Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Lavere lønnsomhet i tilleggsnæring

Tips en venn Skriv ut

Artikkel 2011-1, NILF

Andelen bruk som har driftsoverskudd på over kr 10 000 er 52 % i 2009. Driftsoverskudd i tilleggsnæringer økte fra 2005 til 2008, men det var en nedgang i 2009. På bruk med tilleggsnæring ble det i gjennomsnitt brukt 230 timer i tilleggsnæringen. Det gir bedre lønnsomhet i å drive med tjenesteyting enn vareproduksjon. Leiekjøring og utleie av bolighus er de mest utbredte tilleggsnæringene. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressurssene på bruket.

NILFs driftsgranskinger ser på brukerfamiliens totaløkonomi, hvor næringsaktivitet er en av flere kilder til familiens samlede inntekter. Næringsaktiviteten på bruket deles igjen inn i fire yrkesgreiner: jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og annen næring. I denne artikkelen ser vi på omfang, utbredelse og betydning av tilleggsnæringene (TN).

Figur 1 viser sammensetningen av samlet inntekt på alle bruk i driftsgranskingene i perioden 2000 – 2009. Bidrag fra tilleggsnæringene utgjorde i snitt 4,7 % av samlede inntekter i 2000, og 6,4 % i 2009. Jordbrukets andel av de samlede inntektene har gått ned fra 44 % i 2000 til 39 % i 2009, mens andelen fra lønnsinntekter, pensjoner og annet har økt i perioden. 

Figur 1 Prosentvis fordeling av samlet inntekt på alle bruk i driftsgranskingene i perioden 2000 – 2009

NILF har siden 2005 gjort detaljerte registreringer av type og omfang av tilleggsnæringer, og vi vil i denne artikkelen presentere de viktigste funnene fra registreringene. Tabell 1 viser andelen bruk med driftsoverskudd på tilleggsnæring de siste årene. Av alle bruk i driftsgranskingene hadde 81 % registrert driftsoverskudd på tilleggsnæring i 2009. Hvis en ser på bruk med driftsoverskudd over kroner 10 000 i tilleggsnæring, var andelen 46 % i 2005, og 52 % i 2009.

Tabell 1 Andel bruk med registrert driftsoverskudd på tilleggsnæring (TN), 2005-2009

  2005 2006 2007 2008 2009

Andel med dr.oversk. på TN

76 80 80 81 81

Andel med dr.oversk. over kr 10000

46 48 48 52 52

 

I 2009 har 688 bruk et beregnet driftsoverskudd på tilleggsnæring. I gjennomsnitt har disse brukene et driftsoverskudd på kr 57 800 i tilleggsnæringen. Det er en nedgang på kr 5 600 fra 2008. Figur 2 viser gjennomsnittlig driftsoverskudd i tilleggsnæring fra 2005-2009 fordelt på landsdeler. Driftsoverskuddet økte i hovedsak i alle landsdeler fram til 2008. Den store økningen i Rogaland og Agder i 2008 skyldes ekstraordinært salg på enkeltbruk. I 2009 var det en nedgang i alle områder unntatt Vestlandet. I 2009 var det enkelte bruk på Vestlandet som startet opp med vareproduksjon i stort omfang, samt at det var salg av hyttetomter på andre bruk.

Figur 2 Driftsoverskudd i tilleggsnæring per bruk fordelt på landsdeler. 2005-2009.

Figur 3 viser driftsoverskudd i tilleggsnæring, fordelt etter størrelsen på driftsoverskuddet. De siste tre årene har ca 10 % av brukene hatt negativt resultat i tilleggsnæringen. Den største gruppen (ca 35 %) har et driftsoverskudd mellom kr 10 000 og kr 50 000.

Figur 3 Andel bruk med driftsoverskudd i tilleggsnæring, gruppert etter størrelse på driftsoverskuddet

Figur 4 viser fordeling av driftsoverskuddet fra tilleggsnæring fordelt på landsdeler. Mellom 5 og 10 prosent av brukene som har tilleggsnæring driver med underskudd, den største andelen i Nord-Norge. I Rogaland og Agder har nærmere 80 % av brukene et overskudd over kroner 10 000 i tilleggsnæringen, mens i Trøndelag og Nord-Norge er tilsvarende andel 62 %.

Figur 4 Andel av driftsoverskudd i de ulike landsdelene. Tallene er et gjennomsnitt av årene 2005-2009.

 

Det er spesielt i driftsformen ”utleie” at overskuddet har gått ned det siste året, og årsaken er blant annet spesielt høyt overskudd i 2008 pga. salg av utleieeiendommer. Mange av brukene driver med flere ulike driftsgreiner innen tilleggsnæring, kun 40 prosent har bare én type tilleggsnæring på bruket. I gjennomsnitt er det 1,9 driftsformer per bruk, og det har vært stabilt de siste årene.

Figur 5 viser driftsoverskuddet fra tilleggsnæringer i perioden 2005-2009 fordelt på driftsformer, hvor alle bruk som har tilleggsnæring, er med i beregningene. Driftsformen ”annen tjenesteyting” har det høyeste driftsoverskuddet i perioden, med et snitt på kr 55 000 per bruk. ”Annen tjenesteyting” omfatter i snitt 71 bruk som blant annet driver med Inn på tunet, saueklipping, klauvskjæring og lignende. Bruk som driver med turisme, har hatt et økende driftsoverskudd i perioden, fra kr 33 300 i 2005 til kr 68 100 i 2009. Dette er en liten gruppe, hvor det i gjennomsnitt har vært 24 bruk i perioden.

Nærmere 400 bruk driver med maskinkjøring, og overskuddet i driftsformen er i snitt kr 28 000 per bruk i 2009. Det har vært en jevn økning i driftsoverskudd i maskinkjøring fram til 2008, men en liten nedgang i 2009.
Vareproduksjon har det laveste resultatet av driftsformene, med et snitt på kr 9 600 per bruk i perioden. Det omfatter blant annet produksjon av ved og videreforedling av kjøtt og melk. 

Figur 5 Driftsoverskudd per driftsform per bruk i tilleggsnæringen på alle bruk med tilleggsnæring, 2005-2009. Boksene over søylene sier hvor mange bruk som inngår i driftsgreinen i gjennomsnitt for perioden.

 

Figur 6 viser arbeidsinnsatsen i de ulike driftsformene. I gjennomsnitt på alle bruk som har registrert timer på en tilleggsnæringsaktivitet, ble det brukt 230 timer i tilleggsnæringen i 2009. Turisme er den driftsformen som det legges ned størst arbeidsinnsats i, med 560 timer i gjennomsnitt per bruk i perioden 2005-2009. ”Annen tjenesteyting” er den driftsformen som har hatt størst økning i arbeidsforbruk i perioden, og har i gjennomsnitt 420 timer per bruk i 2009. På bruk med maskinkjøring ligger timeforbruket i gjennomsnitt på om lag 140 timer per bruk i perioden.

Figur 6 Timer per driftform per bruk på alle bruk som har registrert timer i tilleggsnæringen. 2005-2009

Figur 5 og 6 viste resultater fra de ulike hoveddriftsformene i tilleggsnæring. De enkelte hovedgruppene er igjen inndelt i ulike driftsgreiner. Hovedgruppen vareproduksjon består blant annet av gruppene ”vedproduksjon”, ”foredling av kjøtt og salg av kjøttprodukter”, ”salg av juletre og pyntegrønt” med flere. Nedenfor presenterer vi tall for lønnsomhet i et utvalg av driftsgreinene. Vi presenterer ikke tall for grupper hvor det er få bruk og dermed spesielt usikre tall.

Figur 7 viser lønnsevne per time i et utvalg av driftsgreiner i tilleggsnæring sammenlignet med lønnsevne i jordbruket. Lønnsevnen i maskinkjøring for landbruket var stigende i perioden 2005-2008, men gikk i 2009 ned til kr 154 per time. Nærmere 30 prosent av brukene i gruppen har også maskinkjøring for andre enn landbrukskunder (for eksempel snøbrøyting eller sandstrøing). I gjennomsnitt har gruppen med maskinkjøring for andre ligget jevnt høyt i hele perioden, med en lønnsevne på kr 239 per time i 2009.

Bruk med ”foredling av kjøtt og salg av kjøttprodukter” har hatt et varierende resultat i perioden, med kun kr 24 i lønnsevne per time i 2008, og kr 170 per time i 2009. Om lag 40 % av brukene har et driftsoverskudd på over kr 10 000. Det er relativt få bruk i gruppen, og spesielle forhold på enkeltbruk vil gi store utslag på hele gruppen. I 2008 var det enkeltbruk som foretok store investeringer i slakte- og foredlingsanlegg, og dette medførte lavt resultat for hele gruppen.

Både driftsgreinen Inn på tunet og ”annen tjenesteyting” har hatt et relativt høyt stabilt nivå gjennom hele perioden. Av de ulike driftsgreinene er det vedproduksjon som kommer ut med den laveste lønnsomheten gjennom hele perioden, med kr 68 i lønnsevne per time i 2009. Jordbruket kommer ut med en lønnsevne per time på kr 107 per time i 2009, noe som er betydelig lavere enn de fleste driftsgreiner i tilleggsnæring.

Figur 7 Lønnsevne per time i ulike driftsgreiner i tilleggsnæring sammenlignet med lønnsevne per time i jordbruket. Boksene over søylene sier hvor mange bruk som inngår i driftsformen i 2009.

Konklusjon
Det finnes en stor flora av ulike tilleggsnæringer, og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. Omfanget er varierende mellom ulike regioner. Lønnsomheten er jevnt over høyere i tilleggsnæringer enn i jordbruket, og det ser ut til at lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn varer. Fortsatt er tilleggsnæringenes bidrag til familieøkonomien beskjedent, til tross for en liten økning siste tiåret. Tilleggsnæringen er likevel en viktig inntektskilde for mange enkeltbruk. 

Skrevet av Siv Karin Paulsen Rye og Torbjørn Haukås

Les mer om Driftsgranskinger i jordbruket

En oversikt over ord og utrykk i Driftsgranskingene

 

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert: 15.09.2011, oppdatert 21.09.2011