Du er nå inne på tidligere NILFs nettsted som er en del av www.nibio.no. 1. juli 2015 ble Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) opprettet som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Klimagassutslipp fra mat – kast mindre, reduser kjøttforbruket, spis mer økologisk og sykle til butikken

Tips en venn Skriv ut

Artikkel 2011-3, NILF

Foto:iStockphoto

Animalske matvarer som melk bidrar med over dobbelt så høye klimagassutslipp, og kjøtt med 15 gange så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer. Dette skyldes at mye energi tapes når gras og proteiner omsettes i vommen på kua. Økologisk produserte varer har generelt lavere CO2-utslipp enn tilsvarende konvensjonelt produserte, men samtidig er arealforbruket høyere. Især forbrukeren kan bidra til reduksjon.

Bl.a. kan CO2-utslippene reduseres mye om en slutter å kaste mat. Om vi ikke kaster andelen på ca. 15 % (det som er spiselig) av de fire analyserte matvarene så svarer dette til en reduksjon på 0,7 – 0,9 mill tonn CO2-ekvivalenter. Det kan sammenlignes med de 53 mill. tonn som Norge som nasjon totalt slipper ut hvert år. Et annet vesentlig tiltak er å velge mer vegetabilsk og mindre animalsk da det er en faktor 10-20 forskjell om en sammenligner energiinnholdet i matvarene.
I et helkjedeperspektiv fra ”Yara til shopping” viser vi resultater for klimagassutslipp fra et utvalg av norske basismatvarer. Gjennom slike analyser får vi oversikt på tvers av sektorer og kan se på potensial for reduksjon av utslipp også utenfor jordbrukssektoren.

CO2-utslipp fra norsk matproduksjon og –forbruk
I forskningsrådsprosjektet ”Samfunns- og miljømessige evalueringer av økologisk jorddbruk” har vi gjennomført helkjedeanalyser av klimagassutslipp fra ulike produksjonssystemer og for ulike matvarer og vi har beregnet potensial for reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket. NILF sine Referansebruk har vært sentrale for våre beregninger.
 

Mye forskning og analyser av potensial for klimagassreduksjon fra jordbruk fokuserer på primærsektor landbruk og den produksjon og de utslipp som forekommer der slik at utslipp fra tilvirkning av innsatsfaktorer eller fra foredling og distribusjon av matvarer er ofte ikke inkludert. I Forskningsrådets rapport: ‘Klimastrategi – jordbruk’ etterlyser en da forskning på helhetsløsninger (produksjonssystemer, helkjeder) og nevner også livsløpsanalyser som analyseplatform. Slik helkjedetilnærming er nødvendige for å kunne sammenligne ulike produksjonsmåter og produksjonssystemer for mat da det er flere bidragsytere til utslipp utenfor sektor jordbruk.
Livsløpsanalyser – metode og resultater

Produksjon og forbruk av mat bidrar til store klimagassutslipp. Isolert bidrar produksjonen av mat på gården med 9 % av Norges klimagassutslipp rapporterer Statistisk sentralbyrå (4,8 mill CO2—ekvivalenter i 2006) og europeiske tall viser tall på minimum tilsvarende nivå. I disse tallene er ikke inkludert fremstilling av handelsgjødsel, karbontap fra åker, jord og myr. Tidligere beregninger ved Universitetet for miljø og biovitenskap (Trømborg, Nielsen og Hoen (red) 2008) viser at om disse prosessene blir inkludert utgjør matproduksjon oppunder 15 % av de totale norske utslippene når maten forlater gården. Mer utslipp oppstår fra varene har forlatt gården frem til forbrukeren har handlet i butikken, tall som sjeldent innregnes i slike analyser.

Ved NILF har vi i samarbeid med MiSA (MiljøSystemAnalyseInstitutt i Trondheim) sammenlignet matvarene lettmelk, kjøttdeig fra storfe, kneipp og poteter og sett på hvor mange CO2-ekvivalenter hver av matvarene slipper ut ’fra jord til bord’ – for forskjellige produksjonssystemer, herunder konvensjonell og økologisk produksjon. Til dette har vi benyttet livsløpsanalyser. l livsløpsanalyser inkluderes alle prosesser fra jord til bord, dvs. også fremstilling av innsatsvarer, som for eksempel handelsgjødsel samt forarbeiding, distribusjon og salg, herunder forbrukerens biltur for å handle. I utslippene er både inkludert bidrag fra N2O, CH4 og CO2-direkte fra avbrenning av fossil brennstoff som så er omregnet til CO2-ekvivalenter som ses i forhold til produsert mengde og arealbruk. Resultatene som vi rapporterer her baserer seg på vektede gjennomsnitt av ulike driftsformer (referansebruk etc.) og det er til dels stor variasjon mellom type av driftsform, hvilket kan ses i mer utfyllende dokumentasjon fra prosjektet.
 

Figur 1, Utslipp av CO2-ekvivalenter pr. kg mat og pr. mega kalorie

I figur 1 er vist utslippene av CO2-ekvivalenter til luft målt pr. kg mat og pr. kg mega kalorie. Vi ser at CO2-utslippene pr. kg mat er mye høyere for animalske enn for vegetabilske produkter, men om vi tar hensyn til energiinnholdet så reduseres forskjellene – især mellom melk og kjøtt. Utslipp fra kjøtt ligger fra 6 - 9 CO2-ekvivalent pr. mega kalorie og fra melk rundt 4 kg CO2-ekvivalent pr. mega kalorie. Derimot er utslippet fra produksjon av korn kun på 0,14 – 0,24 kg CO2-ekvivalent pr. mega kalorie. For alle matvarer er de gjennomsnittlige tall for konvensjonelle produkter fra 30 % til 70% høyere enn for økologiske produkter.Kjøttproduksjon varierer mye I forhold til om det produseres på ammeku eller på melkeku konvensjonelt eller økologisk. Våre resultater viser CO2-utslipp fra kjøtt produsert på ammeku som er over 30 kg CO2-ekvivalenter pr kg – mer enn dobbelt så høyt enn om kjøttet produseres på melkeku som er i størrelsesordene 11-15 kg CO2-ekvivalenter pr kg kjøtt.

Figur 2, CO2-utslipp fra de ulike kilder til totalproduksjon av basismatvarer (tilsvarende norsk forbruk) fra tilvirkning av mineralsk gjødsel til forbrukeren har handlet i butikken

For arealbruk ser bildet annerledes ut. Økologisk produsert mat viser i våre beregninger et noe høyere arealforbruk med lavest forskjell for oksekjøtt. Innen hvert produksjonssystem så trengs det rundt 16-17 m2 pr. mega kalorie kjøtt sammenlignet med et behov på kun ca. 1 m2 pr. mega kalorie korn.

Sammensetning av totale utslipp for typiske matvarer
De fire matvarene oksekjøtt, kneipp, lettmelk og poteter utgjør ca. 50 % av vårt matvareforbruk målt i kg og er såkalt basismat. Vi har derfor vi sett på hvor mye dagens forbruk i Norge av disse matvarer bidrar til de totale CO2-utslippene – gjennomsnittlige resultater er vist i figur 2.. Det absolutt største bidraget til CO2-utslipp fra melk er det direkte utslipp fra husdyrproduksjon (CH4 og N2O fra fordøyelse og husdyrgjødselhåndtering) som bidrar med over 50 % av de totale utslippene ved gårdsporten hvis konvensjonelt produsert og ca. 70 % hvis økologiske produsert. Tilsammen er de totale utslippene fra tilvirkning av mineralsk gjødsel til forbrukeren har handlet på ca. 5,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter for konvensjonelt produsert melk, kjøtt, brød og poteter mot 4,8 mill. tonn hvis varene er økologisk produserte (unntatt poteter). Det høyere CO2-utslipp for melk og oksekjøtt for konvensjonelt produsert sammenlignet med økologisk produsert stammer hovedsakelig fra fremstilling og tildeling av mineralsk gjødsel. Når det gjelder korn så er det mineralsk gjødsel som bidrar vesentlig til utslipp for konvensjonelt produsert, mens grøngjødsling utgjør det største bidraget for økologisk produsert (her ensidig planteproduksjon). Vi ser endelig at forbrukeren sin shopping (antatt kjøring med bil) utgjør en vesentlig del av de totale CO2-utslippene.

Det totale arealforbruket for de fire matvarer viser et høyere arealforbruk for økologiske produksjonssystemer, men sammensetningen av arealet er derimot ganske ulik, se figur 3. Til melken trengs ca. 1 500 000 daa importert fôr ved konvensjonell produksjon, mens det kun trengs ca. 400 000 daa om melken er økologisk produsert. For konvensjonelt produsert kjøtt importeres det fôr fra vel 600 000 daa sammenlignet med 140 000 daa importert fôr for økologisk produsert kjøtt.

Figur 3, Arealforbruk fra de ulike kilder til totalproduksjon av basismatvarer (tilsvarende norsk forbruk) fra tilvirkning av mineralsk gjødsel til forbrukeren har handlet i butikken

Potensial for reduksjon
Når det gjelder oksekjøtt så viser våre resultater samlede utslipp fra dagens 75 000 tonn oksekjøtt hvis produsert konvensjonelt i kombinasjon med melk på 1,33 mill tonn CO2-ekvivalenter. Derimot reduseres utslippene til 0,92 mill tonn hvis kjøttet produseres økologisk. Derimot er utslippene beregnet til å være på ca. 2,5 mill tonn, hvis de er produsert på ammeku. Det at en kan produsere melk i kombinasjon med kjøtt reduserer altså utslippene pr. kg produkt vesentlig..
Ved en omlegging fra 100 % konvensjonelt til 100 % økologisk produsert melk, oksekjøtt og brød (for poteter har vi ikke beregninger for økologisk produksjon) viser våre beregninger at CO2-utslippene vil reduseres med ca. 0,9 mill. CO2-ekvivalenter. En slik reduksjon vil da måtte oppveies av en økning i innenlandsk areal, hvilket vi har beregnet til ca. 2 100 000 daa mer fordelt mellom økning i areal med innenlandsk gras og åker samt reduksjon i importert areal.
 

Ennå mer interessant er det å se på mulighetene for reduksjon ved endringer i forbruk og distribusjon. Et vesentlig bidrag til klimagassutslipp er kast av mat. I dag kastes rundt 30 % fra produksjon til forbruk, herav er i hvert fall halvparten spiselig. Om vi utnyttet denne maten viser våre beregninger reduksjon i utslipp på rundt 0,9 mill. CO2-ekvivalenter (forutsatt konvensjonelt produsert). Det kan sammenlignes med de 53 mill. tonn som Norge som nasjon totalt slipper ut hvert år. Et annet vesentlig tiltak er å velge mer vegetabilsk og mindre animalsk da det er en faktor 10-20 forskjell om en sammenligner energiinnholdet i matvarene. Resultatene gir muligheter for å se på andre mulige scenarier, her kan nevnes 15 % økologisk produksjon, reduksjon i kjøttforbruk etc.

Diskusjon
En må alltid vurdere hva som er alternativet til en handling – er det andre vesentlige endringer enn klimagassutslipp. Skal en gjennomføre en rett og ryddig sammenligning av klimagassutslipp mellom ulike systemer for jordbruksproduksjon, krever det at en også ser på arealforbruket. Arealforbruket er den viktigste erstatning for fossil energi og i økologisk jordbruk kompenserer en ofte innsatsfaktorer fra konvensjonell produksjon som plantevernmidler og mineralsk gjødsel med bruk av mer areal. Det betyr at kjøper vi økologisk melk som bidrar med lavere klimagassutslipp, så betyr det også at vi beslaglegger et høyere areal, bl.a. fordi avlinger i økologisk planteproduksjon er lavere.
 

Vi har i våre analyser sett at det er muligheter for både norske forbrukere – og for jordbruket – til å bidra til reduksjon i klimagassutslippene. En kan ha et produsentfokus/sektorfokus og sette inn med ulike tiltak på gården. Det er foreslått i mange rapporter, f.eks. biogass, biokull og husdyrgjødselhåndtering. Dette kan imidlertid vise seg å være lite kostnadseffektivt da det er mange sammenhenger til sektorer utenfor jordbruket. I slike tilfeller bør en da inkludere de viktigste tilknyttede sektorer og gjennomføre analyser som inneholder sentrale innsatsfaktorer og foredlings- og distribusjonsstrategier. Alternativt kan en ha et forbrukerperspektiv og sammenligne hvordan ulike matvarer og mix av disse til en matpakke produseres på ulike måter. På den måten kan analysene vise hvordan endring i kosthold og valg av matvarer kan bidra til endrede klimagassutslipp.
 

Skrevet av Karen Refsgaard, Helge Berglann og Håvard Bergsdal (MiSA)

For analyser av klimagassutslipp i et helkjedeperspektiv fra ulike matvarer produsert på ulike måter se NILF discussion paper no. 2011-3 Climate gas emissions from food systems - use of LCA analyses samt kronikk til bladet “Ren Mat” som kommer høsten 2011.

 

Se oversikt over andre andre forsidesaker.
 

Publisert 15.11.2011

 

NILF i media