| Artikler i dette nyhetsbrevet
Festen er over...
Ikke helt, men NILFs 50 års-jubileumsfeiring nærmer seg slutten. Den har pågått siden 1. juli i fjor og avsluttes med en enkel markering 18. juni i år.
At feiringen ble lagt over to år, skyldes at de to institusjonene som ble slått sammen til NILF i 1986, ble etablert i 1947 og 1948.
Slik det er fremstilt foran, kan det se ut som om dette har vært en sammenhengende fest i et år. Slik er det nok ikke, snarere tvert imot. Feiringen har medført større faglig aktivitet enn det som har vært vanlig.
Det er holdt ett heldagsseminar med tittelen Marked eller styring i landbrukspolitikken og fire halvdagsseminarer om andre aktuelle emner:
- Etisk regnskap i husdyrholdet
- Omsettbare melkekvoter
- Sau og rovdyr - mulig kombinasjon
- Har det skjedd noe i bygdene?
Til seminarene ble det engasjert fagfolk utenfra som innledere på de aktuelle områdene, i tillegg til NILFs egne forskere. Det møtte også opp mange interesserte tilhørere både fra fjern og nær, og det kom flere journalister som laget gode avisoppslag om problemene som ble belyst.
Selve hovedmarkeringen av jubileet var heldagsseminaret om landbrukspolitikken, 21. januar.
Her ble det holdt foredrag av en rekke kapasiteter: Landbruksminister Kåre Gjønnes, professorene Hermod Skånland, BI, Reidar Almås, Allforsk, og Allan Buckwell (Wye College, University of London).
Videre: Statssekretær Jesper Simonsen, Miljøverndep., direktør Gunn Elin Bjørnebo, Statens ernæringsråd og Direktør Stein Bie, International Service for Natinonal Agricultural Research.
Seminaret ble åpnet av styreformannen i NILF, Geir Isaksen, og innledningsforedraget ble holdt av NILF-direktøren, Knut Børve.
Etter foredragene var det paneldiskusjon om landbrukets plass de neste 50 år.
Det hele ble ledet profesjonelt av Geir Helljesen fra NRK.
Til seminaret, som ble holdt på Plaza i Oslo, kom det 180 deltakere fra både fjern og nær, i tillegg til alle fra NILF.
Foredragene er samlet og gitt ut i bokform: Marked eller styring i landbrukspolitikken - The Role of Free Market or Market Interventions in the Agricultural Policy-Innhold (109 sider, 125 kroner).
Til dette seminaret forelå også NILFs historie, Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste-Innhold (146 sider, 125 kroner). Den er skrevet av flere, med Håkon Romarheim og Anton Haglerød som redaktører. Her blir det gitt en bred oversikt over bakgrunnen og opprettelsen av forløperne for NILF: Norges landbruksøkonomiske institutt og Budsjettnemnda for jordbruket. Det er sekretariatet for Budsjettnemnda som inngår i NILF.
Ut over institusjonens historie er det også tatt med en del om utviklingen i omverdenen.
Den eneste virkelige festen i forbindelse med jubileet, ble arrangert om kvelden samme dag som seminaret.
Stor middag, også her var landbruksministeren tilstede. Festtalen ble holdt av departementsråden i Landbruksdepartementet, Per Harald Grue.
Det ble også overrakt gaver og ellers sagt mange pene ord.
Lavt og stabilt i jordbruket
NILF, som er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, beregner hvert år inntektsutviklingen ved hjelp av totalkalkylens normaliserte regnskaper og referansebrukssystemet.
Dette er noe av grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene.
De normaliserte regnskapene viser utviklingen de siste fire årene i tabellen nedenfor.
For 1998 er det lagt inn forutsetninger som var kjent i januar/februar. Videre er det tatt hensyn til endringer i priser og tilskudd i jordbruksavtalen 1998.
Disse beregningene er gjort på grunnlag av de totale inntektene i jordbruket, dividert med det totale antall årsverk.
En annen måte å beregne jordbruksinntektene på, er Referansebrukene. Dette er modeller på bruksnivå som er konstruert slik at de ligger så nært opp til de praktiske forhold som det er mulig.
Referansebrukene representerer ulike driftsformer og størrelsesgrupper fordelt over hele landet. 25 bruk i alt.
I gjennomsnitt for disse brukene er vederlaget for arbeid og kapital beregnet for tre år og vist i tabellen.
Disse tallene avviker noe fra resultatene fra de normaliserte regnskapene i totalkalkylen og kan skape forvirring.
Noe av dette skyldes at i referansebrukene er det regnet med konstant produksjonsvolum og arbeidsforbruk, ingen produktivitetsendring og et annet prinsipp for kapitalslit og prisstigningsgevinst på lånt kapital, enn det som er brukt i totalkalkylen
Et annet arbeid, Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken, belyser utviklingen i jordbruket sett i forhold til målene og retningslinjene som Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken.
Ettersom dette er et hefte på 140 sider, er det ikke stort av det vi kan få med her, men vi har tatt med litt i tabellen nedenfor.
Det har vært en økning i totalarealet. Vist i tabellen nedenfor.
Hvor reell denne økningen er, er usikkert. Noe av økningen kan ligge i selve registreringen av arealene etter at tilskuddsordningene ble lagt om.
Til tross for at arealet har økt, har antall gårdsbruk gått ned. Dette er vist i tabellen nedenfor.
Antall bruk under 200 dekar har gått betydelig ned, mens antallet over 200 dekar har gått opp med 5400 fra 1985 til 1997.
Det blir også stadig færre til å drive jorda, antall årsverk går stadig ned, som vist i tabellen nedenfor.
Hvis vi ser nesten 50 år tilbake, til 1949, ble det utført mer enn 500 000 årsverk i jordbruket, og det var over 210 000 bruk i drift, mens det totale jordbruksarealet lå på samme nivå som i dag.
| 