Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Nyhetsbrev nummer 1, 1998

Tips en venn Skriv ut

Nyhetsbrev nummer 1, 1998

 

Artikler i dette nyhetsbrevet

Festen er over...

Ikke helt, men NILFs 50 års-jubileumsfeiring nærmer seg slutten. Den har pågått siden 1. juli i fjor og avsluttes med en enkel markering 18. juni i år.

At feiringen ble lagt over to år, skyldes at de to institusjonene som ble slått sammen til NILF i 1986, ble etablert i 1947 og 1948.

Slik det er fremstilt foran, kan det se ut som om dette har vært en sammenhengende fest i et år. Slik er det nok ikke, snarere tvert imot. Feiringen har medført større faglig aktivitet enn det som har vært vanlig.

Det er holdt ett heldagsseminar med tittelen Marked eller styring i landbrukspolitikken og fire halvdagsseminarer om andre aktuelle emner:

  • Etisk regnskap i husdyrholdet
  • Omsettbare melkekvoter
  • Sau og rovdyr - mulig kombinasjon
  • Har det skjedd noe i bygdene?

Til seminarene ble det engasjert fagfolk utenfra som innledere på de aktuelle områdene, i tillegg til NILFs egne forskere. Det møtte også opp mange interesserte tilhørere både fra fjern og nær, og det kom flere journalister som laget gode avisoppslag om problemene som ble belyst.

Selve hovedmarkeringen av jubileet var heldagsseminaret om landbrukspolitikken, 21. januar.

Her ble det holdt foredrag av en rekke kapasiteter: Landbruksminister Kåre Gjønnes, professorene Hermod Skånland, BI, Reidar Almås, Allforsk, og Allan Buckwell (Wye College, University of London).

Videre: Statssekretær Jesper Simonsen, Miljøverndep., direktør Gunn Elin Bjørnebo, Statens ernæringsråd og Direktør Stein Bie, International Service for Natinonal Agricultural Research.

Seminaret ble åpnet av styreformannen i NILF, Geir Isaksen, og innledningsforedraget ble holdt av NILF-direktøren, Knut Børve.

Etter foredragene var det paneldiskusjon om landbrukets plass de neste 50 år.

Det hele ble ledet profesjonelt av Geir Helljesen fra NRK.

Til seminaret, som ble holdt på Plaza i Oslo, kom det 180 deltakere fra både fjern og nær, i tillegg til alle fra NILF.

Foredragene er samlet og gitt ut i bokform: Marked eller styring i landbrukspolitikken - The Role of Free Market or Market Interventions in the Agricultural Policy-Innhold (109 sider, 125 kroner).

Til dette seminaret forelå også NILFs historie, Femti år i landbrukets og samfunnets tjeneste-Innhold (146 sider, 125 kroner). Den er skrevet av flere, med Håkon Romarheim og Anton Haglerød som redaktører. Her blir det gitt en bred oversikt over bakgrunnen og opprettelsen av forløperne for NILF: Norges landbruksøkonomiske institutt og Budsjettnemnda for jordbruket. Det er sekretariatet for Budsjettnemnda som inngår i NILF.

Ut over institusjonens historie er det også tatt med en del om utviklingen i omverdenen.

Den eneste virkelige festen i forbindelse med jubileet, ble arrangert om kvelden samme dag som seminaret.

Stor middag, også her var landbruksministeren tilstede. Festtalen ble holdt av departementsråden i Landbruksdepartementet, Per Harald Grue.

Det ble også overrakt gaver og ellers sagt mange pene ord.

Lavt og stabilt i jordbruket

NILF, som er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, beregner hvert år inntektsutviklingen ved hjelp av totalkalkylens normaliserte regnskaper og referansebrukssystemet.

Dette er noe av grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene.

De normaliserte regnskapene viser utviklingen de siste fire årene i tabellen nedenfor.

For 1998 er det lagt inn forutsetninger som var kjent i januar/februar. Videre er det tatt hensyn til endringer i priser og tilskudd i jordbruksavtalen 1998.

Disse beregningene er gjort på grunnlag av de totale inntektene i jordbruket, dividert med det totale antall årsverk.

En annen måte å beregne jordbruksinntektene på, er Referansebrukene. Dette er modeller på bruksnivå som er konstruert slik at de ligger så nært opp til de praktiske forhold som det er mulig.

Referansebrukene representerer ulike driftsformer og størrelsesgrupper fordelt over hele landet. 25 bruk i alt.

I gjennomsnitt for disse brukene er vederlaget for arbeid og kapital beregnet for tre år og vist i tabellen.

Disse tallene avviker noe fra resultatene fra de normaliserte regnskapene i totalkalkylen og kan skape forvirring.

Noe av dette skyldes at i referansebrukene er det regnet med konstant produksjonsvolum og arbeidsforbruk, ingen produktivitetsendring og et annet prinsipp for kapitalslit og prisstigningsgevinst på lånt kapital, enn det som er brukt i totalkalkylen

Et annet arbeid, Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken, belyser utviklingen i jordbruket sett i forhold til målene og retningslinjene som Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken.

Ettersom dette er et hefte på 140 sider, er det ikke stort av det vi kan få med her, men vi har tatt med litt i tabellen nedenfor.

Det har vært en økning i totalarealet. Vist i tabellen nedenfor.

Hvor reell denne økningen er, er usikkert. Noe av økningen kan ligge i selve registreringen av arealene etter at tilskuddsordningene ble lagt om.

Til tross for at arealet har økt, har antall gårdsbruk gått ned. Dette er vist i tabellen nedenfor.

Antall bruk under 200 dekar har gått betydelig ned, mens antallet over 200 dekar har gått opp med 5400 fra 1985 til 1997.

Det blir også stadig færre til å drive jorda, antall årsverk går stadig ned, som vist i tabellen nedenfor.

Hvis vi ser nesten 50 år tilbake, til 1949, ble det utført mer enn 500 000 årsverk i jordbruket, og det var over 210 000 bruk i drift, mens det totale jordbruksarealet lå på samme nivå som i dag.

 

 

  1985 1990 1995 1996 1997 1998

 

Jordbruksareal i drift (mill. da.) 9,80   10,29 10,34 10,42  
Antall bruk i drift 105 100  95 600 83 200 81 300 79 400  
Årsverk i jordbruket 114 600  98 600 90 600 88 200 85 800x) 
Vederlag til egenkapital, kr/årsverk:
Totalkalkylen     123 600 124 900 125 100 136 600
Referansebrukene       109 700 104 900 109 800

 

x) Foreløpige tall
Kilde: SSB og BFJ
 

NILF fortsatt i Latvia

Nå starter siste året for NILFs Latvia-prosjekt som går ut på å utvikle driftsstatistikk for landets nye familiebruk og å få til en database for statistikken.

Videre skal det lages et opplegg for analyse og planlegging på bruksnivå.

Utenriksdepartementet har bevilget 600 000 kroner for 1998/99. Prosjektet startet sommeren 1996 og avsluttes sommeren 1999.

Prosjektleder Otto Sjelmo er godt fornøyd med den nye tildelingen, og tar det som et tegn på at Utenriksdepartementet verdsetter prosjektet høyt.

Sjelmo er også godt fornøyd med resultatene av prosjektet så langt. Han roser de latviske samarbeidspartnerne for faglig dyktighet og god samarbeidsvilje.

I tillegg til Sjelmo er Synnøve Kjos Frank og Lars Johan Rustad med på prosjektet.

To går - én går av

Synnøve Kjos Frank slutter i NILF og begynner i Statens kornforretning. I NILF var hun kontorsjef på distriktskontoret for Østlandet til det ble lagt til hovedkontoret. Siden har hun vært koordinator for bl.a. driftsgranskingene.

Stein Erik Hanssen gir opp landbruket og starter som edb-mann i Fellesdata. Han har arbeidet med budsjettnemndsaker og driftsgranskingene.

Knut Repstad er pensjonist fra 1. juni, etter 34 års virke. Det er hagebruksspørsmål som har vært hans område og det er mange som har hatt nytte og glede av hans råd. Han er spesielt godt kjent i Haugesunds-området for sin aktivitet i forbindelse med studiegarden Smedsvik, som instituttet drev i mer enn 20 år.

Hagebruksspørsmål skal fortsatt skjøttes i NILF, men heretter blir det fra kontoret i Bergen.

Det kommer nye...

Ettersom det kommer nye i stedet, blir ikke NILF mindre selv om noen slutter.

I løpet av sommeren tiltrer det tre nye forskere/ rådgivere. Det er også utlyst nok en stilling, som det har meldt seg mange søkere til.

Dette skal vi komme tilbake til i neste nyhetsbrev.

NILF i næringslivet

På oppdrag fra Orkla Foods har NILF utført en undersøkelse angående RÅK-varer. Dette er varer som det gis varepriskompensasjon på, enten i form av prisnedskrivning, eksportstøtte eller toll på konkurrerende import.

Undersøkelsen har belyst hvordan utviklingen har vært for bl.a. råvarekostnader og tollsatser ved produksjon av RÅK-varer i Norge og EU, og hvilke konsekvenser dette kan få for konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelindustri og jordbruk.

Det er ikke småpenger dette dreier seg om: Verdien av produksjonen av norske RÅK-varer utgjør minst 10 milliarder kroner årlig. Det importeres for omkring 2,5 og eksporteres for ca. 0,8 milliarder kroner.

Som typiske RÅK-varer kan nevnes pizza, sjokolade, kjeks og frokostblanding.

Norrønafolket vil fare

og denne gangen for Børve, Nersten og Prestegard til Sveits for å delta på seminar 29. og 30. april om landbrukets multifunksjonelle rolle i tillegg til den rene matproduksjonen.

Dette kan dreie seg om bl.a. kulturlandskap og bosetting i distriktene. Én grunn til at et slikt seminar ble holdt nå, var å få diskutert viktig spørsmål før starten på WTO-forhand-lingene om ytterligere liberalisering på landbruksområdet.

Det sveitsiske landbruksdepartementet var arrangør, og deltakere var spesielt innbudte forskere og byråkrater fra noen europeiske land, Japan, OECD og EU-kommisjonen. Prestegard holdt foredrag om legitimering av landbrukspolitikken.

Og andre farer hit...

Dr. Euan Phimister var på besøk hos NILF 18. og 19. mai for å diskutere fremtidig prosjektsamarbeid.

Han har sitt daglige virke ved Department of Economics, University of Aberdeen og også tilknyttet Arkleton Center for Rural Development Research.

Under sitt opphold her, var han også innleder på et seminar med tittelen Farm investment in the presence of borrowing constraints. - Eller hvordan man ter seg ved investering når det er begrenset tilgang på kapital, for å si det på et mer dagligdags språk.

Phimister er kjent som en kapasitet innen foretaksøkonomien og samarbeidet med ham vil særlig dreie seg om prosjekter innen foretaksøkonomi, husholdsmodeller. Dessuten bruk av paneldata, eller mer konkret, hvordan driftsgranskingene kan utnyttes bedre i forskningen.

Krydrer tilværelsen...

Urter er nyttige ikke bare til krydder, men også til medisin og kosmetikk.

Under gode forhold kan urter også gi et betydelig tilskudd til inntektene på mange gårdsbruk. Dette viser en undersøkelse som NILF nylig har utført, på oppdrag fra Stiftelsen Norsk Urteproduksjon (NUP).

Det er imidlertid store variasjoner når det gjelder lønnsomheten. Det er oppnådd mellom 30 og 130 kroner i dekningsbidrag pr. time, avhengig av planteslag, dyrkings- og høstemetode og pris.

Karve, som er den største produksjonen, har bidratt med 90 kr pr. time.

Det er stor etterspørsel etter urter her til lands, årlig importeres det rundt regnet 2500 tonn.

Av norske urter ble det i 1997 levert 2,5 tonn til andelslaget Norsk Øko-Urt BA, som tar hånd om en stor del av det som produseres.

Undersøkelsen baserer seg på innsamlede data fra 34 urtedyrkere, 15 av disse dyrket karve på vanlig måte, mens de 19 andre drev økologisk og var representert med én eller flere arter: Sitronmelisse, kamille, salvie, bergmynte, isop, peppermynte og ringblomst.