Stabil råvareprisutvikling i 2011, nedgang de siste månedene

Figur 1 Matråvareindeks, månedlig utvikling

Året som har gått – historisk høye priser

Første halvdel av 2011 var preget av den dårlige sommeren året før, der tørke reduserte kornhøsten i Russland og Ukraina med en tredjedel, og flom skapte problemer i Australia. Dette medvirket til at prisene holdt seg høye våren 2011. Det internasjonale pengefondets (IMF) matråvareindeks nådde i april sitt høyeste nivå i nominelle verdier siden registreringene av råvareprisene begynte i 1980. Det var rekordhøye priser på mange viktige matråvarer, blant annet på hvete, mais, sukker, svinekjøtt og storfekjøtt.

Siden august 2011 har matråvareprisindeksen gått ned sammenhengende, og fra oktober har prisindeksen ligget under 2010-nivå, jf. Figur 1. På ett år har bildet endret seg fra en underskuddssituasjon til en overskuddssituasjon. Høsten 2011 var preget av nyhetsinnslag om stadige oppjusteringer av prognoserte avlingsnivåer. Både i Russland, Ukraina og Australia var avlingene gode. FAO rapporterte om global rekordavling på 2 323 millioner tonn korn i 2011 og en vekst på 3,5 prosent sammenliknet med 2010-avlingene. Også verdens lagre er langt bedre enn de var på samme tid i fjor. Financial Times rapporterte blant annet at USAs hveteavling hadde vært god, og at lagrene hadde nådd høyeste nivå på 12 år. Flom og ustabilt vær har preget deler av Asia. I Thailand er omtrent en fjerdedel av risproduksjonen tapt på grunn av flom. Med unntak av enkelte priser viste matråvareprisene seg mindre volatile i 2011 sammenliknet med året før.

2011 var imidlertid også preget av langvarig tørke og høye og svært volatile kornpriser i enkelte deler av verden. På Afrikas Horn ble det sommeren 2011 varslet den største sultkatastrofen på 60 år. 13 millioner mennesker er rammet av sult og underernæring. Omtrent 950 millioner mennesker lider av underernæring i verden. Høye internasjonale matvarepriser har ført til enorme kostnader for matvareimportører, der netto importører i utviklingsland ofte betaler den høyeste prisen. Ifølge FN har samlet matvareimport kostet 1,29 trillioner amerikanske dollar i 2011, et historisk høyt tall. Høyere matvarepriser har også ført til større inflasjon i mange land.

Utviklingen for enkelte matråvarer i 2011

Til tross for historisk høye priser i begynnelsen av 2011 gikk matråvareprisindeksen ned med til sammen 15 prosent de siste 12 månedene. Palmeolje hadde størst prisnedgang i 2011 (ned 17 prosent) og hveteprisen gikk ned med 12 prosent. Størst prisoppgang var det på svinekjøtt, ris og bygg (opp hhv. 22, 8 og 8 prosent).

Figur 2 Prisendringen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer fra desember 2010 til desember 2011. Kilde: IMF (2011)

Vegetabilske råvarer

I desember gikk kornprisene samlet sett ned med 4,5 prosent. Hveteprisen gikk ned med 4,3 prosent og maisprisen gikk ned med 5,8 prosent. Også prisen på ris gikk ned i desember (ned 4,6 prosent).

I 2011 har kornprisene samlet sett gått ned med 2,2 prosent. For året 2011 gikk hveteprisen ned med 12,2 prosent, men maisprisen gikk opp med 3,1 prosent. Hovedårsaken til dette er trolig at USA, som er verdens største produsent av mais, har hatt en relativt dårlig maisavling flere år på rad samtidig som etterspørselen etter mais har økt betydelig på grunn av nasjonale krav til økt bruk av bioetanol. Prisindeksen for ris gikk ned første halvdel av 2011, men økte med 11,5 prosent fra august til desember. Samlet sett økte risprisindeksen med 8,2 prosent i 2011.

Flom har preget risproduksjonen i deler av Asia. Thailand, som vanligvis dekker 30 prosent av den internasjonale handelen med ris har hatt en avlingssvikt på grunn av oversvømmelse, og man estimerer at ¼ av avlingene kan ha gått tapt. India, som har hatt en rekordstor risavling, har imidlertid opphevet sitt eksportforbud, noe som har redusert frykten for knapphet i det internasjonale markedet.

Figur 3 viser prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. 

Figur 3 Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. Kilde: IMF (2011)

Priser for oljefrø, oljer og proteinråvarer gikk samlet sett ned med 1,9 prosent i desember 2011. Det var en prisnedgang for samtlige råvarer i denne kategorien. Prisnedgangen var størst for peanøtter og soyabønnemel (med hhv. 2,8 og 2,6 prosent). I løpet av de siste 12 månedene har rapsolje og soyabønner hatt en prisnedgang på hhv. 10 prosent og 13 prosent, jf. Figur 4.

Sukkerprisindeksen gikk ned med 4,0 prosent i desember, der prisnedgangen var størst i Asia (ned 4,5 prosent). I USA gikk sukkerprisen ned med 2,4 prosent, og i EU gikk den ned med 1,5 prosent. Sukkerprisen har holdt seg på et historisk høyt nivå i 2011, selv om den har fluktuert mye. Samlet sett gikk den ned med 2,1 prosent i 2011.

Figur 4 viser noen utvalgte priser for proteinråvarer og sukkerprisen i USA. 

Figur 4 Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. Kilde: IMF (2011)

Animalske råvarer

IMFs prisindeks viser at prisen på kjøttråvarer samlet sett gikk opp med 0,3 prosent i desember. Prisen på storfekjøtt økte med 1,8 prosent og prisen på kyllingkjøtt økte med 0,7 prosent. Prisen på svinekjøtt gikk ned med 2,1 prosent i desember, og prisen på lammekjøtt gikk ned med 1,0 prosent.

I 2011 gikk prisen på kjøttråvarer samlet sett opp med 11,2 prosent. Prisen på svinekjøtt økte med 22 prosent, der økningen først og fremst skjedde i første halvdel av året (opp 26 prosent). Prisen nådde sitt toppunkt i august 2011. Vi må tilbake til august 1996 for å finne tilsvarende høyt prisnivå for svinekjøtt (nominelle priser). Fra august til desember falt imidlertid svinekjøttprisen med 11,6 prosent.

Prisen på storfekjøtt økte med 3,5 prosent i 2011. I april nådde prisen på storfekjøtt sitt høyeste nivå i nominelle verdier siden IMF startet sin prisregistrering i 1980. I desember er den igjen på vei opp til samme nivå, og ligger nå bare 3 prosentpoeng under april-nivået.

Kyllingkjøtt har hatt en moderat, men jevn prisøkning i 2011, jf. Figur 5. I 2011 gikk prisen opp med 5,2 prosent, hvorav 2,3 prosent økning skjedde første halvdel av 2011 og 2,2 prosent økning skjedde i andre halvdel av 2011.

Figur 5 viser prisutviklingen for internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. 

Figur 5 Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. Kilde: IMF (2011)

Gjødselpriser

Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfatsten, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid fra juli 2005 og frem til i dag.

Gjødselprisene gikk samlet sett ned med 7,5 prosent i desember. I 2011 har gjødselprisene samlet sett gått opp med 16,4 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike gjødselslagene.

Nitrogenprisen gikk ned med 24,9 prosent i desember. De siste 12 månedene har den til sammen gått ned med 5,7 prosent. Siden sommeren 2010 har nitrogenprisen klatret oppover fordi det har vært stabil etterspørsel fra land som India, verdens største importør av urea, og Latin-Amerika. Samtidig gikk produksjonen av urea i Kina og Pakistan ned på grunn av begrenset tilgang til naturgass. Konflikten i Libya har trolig også en effekt for tilbudet av nitrogen og ammonium. Ny tilførsel fra lavkostnadsland som Qatar og Algerie kan på den annen side bidra til å presse prisen nedover inn i 2012 (FAO, 2011).

Diammoniumfosfat (DAP) har hatt en prisnedgang på 3,2 prosent i 2011. India og Latin- Amerika er de to største DAP-importørene. Selskapet Vale kan trolig dekke en større andel av Brasils etterspørsel i 2012, men India vil fremdeles være en stor importør av DAP, fordi landet ikke besitter disse ressursene. India står for 50 prosent av verdens DAP-import. Indias jordbruksproduksjon er i stor grad væravhengig og Indias etterspørsel etter DAP er avhengig av et godt monsoon-regn i 2012.

Figur 6 Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. Kilde: Verdensbanken (2011)

Valutakurseffekt

Valutakursen har stor betydning for svingningene i matråvareprisen målt i norske kroner. Mens indeksen målt i løpende dollar har mer enn doblet seg siden 1998, er økningen i norske kroner på ca 50 prosent.

Den norske krona svekket seg i forhold til amerikanske dollar i desember. Dette førte til at IMFs matråvareindeks gikk noe opp regnet i norske kroner. Sammenhengen mellom IMFs prisindeks i USD, i NOK og valutakursen illustreres i figur 7. For hele 2011 ble kronen noe styrket, noe som ga en nedgang i IMFs matråvareindeks målt i norske kroner på 17 prosent, dvs. to prosentpoeng mer enn nedgangen målt i dollar.

Figur 7 Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. juni 2005 t.o.m. desember 2011. Kilde: IMF og Norges bank (2011)

2012 – betydelig usikkerhet og risiko i råvaremarkedet

God avling og oppbygging av kornlagre i 2011 gir mulighet for moderat eller negativ utvikling i verdens matråvarepriser i 2012, selv om det ikke er mulig å forutsi kornavlingene for neste sesong. De fleste prisene er på vei nedover på tampen av året, men FAO rapporterer i sin Outlook for november at internasjonale matråvarepriser forventes å holde seg høye i 2012. Til tross for økonomisk nedgang og fallende etterspørsel i blant annet Europa, vil sterk etterspørsel i enkelte land med robust vekst bidra til å holde prisene høye. Råvareprisene er fortsatt volatile, og vil være særlig følsomme for utviklingen i aksjemarkedene og i energiprisene.

Ulike indikatorer peker i ulike retninger, noe som gjør det svært vanskelig å si noe om forventet prisutvikling i 2012. Noen spesielle faktorer kan bidra til å skape stor bevegelse og usikkerhet i råvareprisene i 2012. Jeg vil trekke fram følgende:

• Oljemarkedet: Hvis Iran velger å stenge Hormuz-stredet kan dette ha dramatiske utfall for oljeprisen, samt prisen på naturgass og kull. Dette vil påvirke matråvareprisene indirekte gjennom etterspørsel etter biodrivstoff, kunstgjødsel og drivstoffpriser. Redusert oljeproduksjon fra Libya, Syria, Yemen, Nordsjøen, Azerbadijan, Angola og Nigeria har ført til at lagerbeholdninger i industrialiserte land er uvanlig lave. I Europa er man mest påvirket av tilbudsstopp fra Libya, og lagrene er de laveste på elleve år, rapporterer FT. Korrelasjonen mellom matråvarepriser og energi har vært svært høy siden 2008, men har svekket seg betydelig i 2011.
• Makroøkonomisk utvikling: Forverret økonomisk krise i Europa kan skape et negativt etterspørselssjokk og presse prisene nedover. Det forventes likevel at økonomisk vekst i Kina, Latin-Amerika, Afrika og Midtøsten vil være stor nok til å oppveie for stagnasjon i den europeiske økonomien, men usikkerheten rundt utviklingen i Kina er også større enn på lenge.
• Biodrivstoffpolitikk i USA: Kongressen i USA valgte per 1. januar 2012 å ikke fornye sine subsidier til iblanding av bioethanol i annet drivstoff. Det er likevel et sterkt politisk ønske å fortsette med denne praksisen. Det er derfor usikkert hvilken effekt dette vil ha på maisprisene i 2012.
• Klimaendringer og været: Klimaendringer og lite gunstige væreforhold har vist seg å skape store svingninger i de internasjonale råvareprisene. Selv om kornlagrene er noe større enn de har vært de siste årene, har vi sett at uheldige tilbudssidesjokk kan skape store svingninger i råvareprisene. En større middelklasse og en mer urban befolkning bidrar til at etterspørselen etter matvarer blir mer prisuelastiske. Derfor kan relativt små avlingsreduksjoner få store utfall for prisene.

Aktuelle linker:

• Aukande usikkerheit omkring internasjonale prisar på jordbruksråvarer. NILF notat 2009-13
• IMFs oversikt over råvarepriser
• FAOs nettside «World Food Situation» med artikler om matvaresituasjonen i verden
• Globalt marked med nasjonale særpreg. Utredning om konkurransen i de nordiske mineralgjødselmarkedene. NILF rapport 2010-1 
• Financial Times

Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. IMF korrigerer priser bakover i tid.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.

Publisert 17.01.2012