Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Sats på Fairtrade, Bergen!

Tips en venn Skriv ut

Kronikk av Anna Birgitte Milford, publisert i Bergens Tidende 22.03.2012

Medlem av kaffekooperativet CIRSA i Chiapas, Mexico viser fram egenprodusert kaffe.

Foto: Anna Birgitte Milford

Bergen kommune har i liten grad prioritert Fairtrade etter at de fikk status som Fairtrade-by. Det burde de ha gjort. Det er en måte å hjelpe mange uten at det koster mye. Det er et system som gir oss mulighet til å betale fattige produsenter en pris som i større grad samsvarer med den innsatsen de har lagt i produksjonen, altså mer rettferdig. Det burde alle, ikke minst våre folkevalgte, synes er et godt prinsipp.

Som forbrukere aner vi ikke hva som skjer under produksjonen av det vi kjøper. Ble det sprøytet med skadelige gifter? Fikk arbeidere utbetalt lavere lønn enn de ble lovet? Ble dyr mishandlet? Satt produsenten igjen med en slikk og ingenting? Ingredienslisten sier ingenting om dette, men finner du et etisk merke på produktet, f.eks. Fairtrade eller økologisk, da vet du med en gang mye mer.

Fairtrademerket
forteller at arbeideren har fått lovfestet minstelønn, produsenten har fått en garantert minstepris som alltid ligger over markedsprisen. Det forteller at dette er varer produsert av fattige mennesker i Sør, og at en del av prisen du betaler går til et fellesprosjekt som en arbeiderkomité eller et produsentkooperativ selv bestemmer hva skal være. Dette kan være reinvesteringer som gjør kooperativets produksjon mer lønnsom, opplæring som bedrer kvaliteten på produktene, eller kollektive goder som veier, elektrisitet og skoler.

Dette har jeg sett mange eksempler på. På feltarbeid i Chiapas, Mexico så jeg også at Fairtradekaffe som produseres av kooperativer gav positive ringvirkninger også for ikke-medlemmer. Private oppkjøpere, som kan underbetale småprodusenter, blir nødt for å betale markedspris når de konkurrerer med kooperativer. Kooperativene samler marginaliserte bønder som sjelden blir tatt hensyn til, og disse kan igjen sende representanter på forhandlingsmøter med myndigheter, og få gjennomslag for politiske saker som angår alle kaffebønder. Uten støtten fra Fairtrade eller de økologiske merkeordningene ville ikke kaffekooperativene hatt den styrken de har i Chiapas.

Det som er positivt
med Fairtrade er at det ikke skaper passiv avhengighet. Kooperativene mottar bare støtte i henhold til det de klarer å selge, det kreves innsats både til kvalitet og organisering. Mexicanske Fairtrade-sertifiserte kaffebønder er stolte av sin nydelige arabicakaffe og av sine velfungerende kooperativer. Men for at disse skal overleve må det være nok etterspørsel. Foreløpig er det mye større produksjon av Fairtrade-produkter enn det er forbruk, dermed blir mye solgt til konvensjonell pris. Hadde flere valgt Fairtrade, ville det vært flere positive effekter. Her kunne Bergen valgt å gjøre en innsats. Her burde de gjort en innsats.

Det er altfor mange fattige mennesker i verden. Da er det fint å ha muligheten til å velge produkter som har gjort noen litt mindre fattige. Vi skal være glade for at vi har muligheten til å velge disse varene.

 

Anna Birgitte Milford, forsker i NILF

 

Se også oversikt over andre forsidesaker

Publisert 22.03.2012