Foto: stock.xchng
Aktuelle tema
Tilnærmet uendrede jordbruksinntekter i 2011
Tips en venn Skriv ut
Totalkalkylen for jordbruket beregner det samlede økonomiske resultatet for jordbruket i Norge. Beregningene tar utgangspunkt i forholdene i tilnærmet “normale” år. For 2011 er det budsjettall etter at virkningen av årets jordbruksavtale er innregnet, men før virkningen av jordbruksfradraget i skatteligningen.
Årsverksinntekten framkommer som et resultat av en økning i de totale inntektene i jordbruket i 2011 på 785 mill. kr mens de totale kostnadene inkl. realrente er beregnet å øke mer, med 1155 mill. kr. Årsaken til at årsverksinntekten likevel øker er at antall årsverk går ned med 1 800 eller 3,7 prosent,- fra 55 000 til 53 200 årsverk. Sluttresultatet fordeles dermed på færre utøvere.
Fordelt på hovedinntektsgrupper, er det posten direkte tilskudd som øker mest i 2011 med 403 mill. kr. Økningen kommer for det meste på produksjonstilskuddene, dvs. areal- og husdyrtilskudd, driftstilskudd i melkeproduksjonen og beitetilskuddet, men også på avløserordningene. For plante- og husdyrproduksjonene er økningen henholdsvis 193 og 218 mill. kr. På plantesida bidrar særlig korn med inntektsvekst pga. prisøkninger. På husdyrsida bidrar særlig melk og egg, også her i hovedsak pga. prisøkninger.
På kostnadssiden er det realrentekostnadene som øker mest med 424 mill. kr. Dette skyldes høyere realrente. Det er her viktig å være oppmerksom på bruken av realrente i Totalkalkylen. Dette skyldes at kapitalslitet beregnes prisjustert, i motsetning til eks. i skatteregnskap hvor historisk kost legges til grunn. Ved historisk kost-prinsippet er det rimelig å bruke nominell rentekostnad. Samlet øker de to postene med vel kroner 580 millioner. Handelsgjødsel og kalk øker også relativt mye, opp 243 mill. kr. Også her skyldes økningen høyere priser, ca. 15 prosent i gjennomsnitt.
Sett over en lengre periode viser årsverksinntekten, vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk, en klar økning. Årsverksinntekten, som i 2006 var på 145 500 kr, var økt til 225 600 kr i 2010, en økning på 55,5 prosent. Mye av denne økningen skyldes høyere priser og tilskudd over jordbruksavtalen. Sammenliknet med andre grupper er likevel inntektsnivået lavt.
Se også rapportene
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Oddmund Hjukse
Publisert 19. august 2011
NILF i media
- Urealistiske forutsetninger- Man tror at når en kan ha 60 kyr i dansk landbruk, går dette like bra i norske fjell og fjordarmerBondeorganisasjonane fryktar færre årsverk vil gi mindre matLandbruksforskere gir Erna drahjelp i valgkampenSeminar om EU: Mer landbruk for mindre pengerHøyre er det nye bondepartiet, eller...?- Landbruket best tjent med HøyreGeografien ødelegger Høyres håp for landbruketBondelaget: Store mjølkebruk ?kan tape 400.000 med Høgres landbrukspolitikkNorsk geografi knuser Høyres håp for landbruket
Relaterte artikler
Renter i Totalkalkylen for jordbruket
Grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene er klart
15. april: Frigivelse av utredningene fra Budsjettnemnda for jordbruket
Resultatkontrolltabellar tilgjengelege elektronisk
Budsjettnemnda for jordbruket
Prisøkning på innsatsfaktorer gir kostnadsvekst
Referansebruksberegninger. Regnskapstall for 2010. Framregnede tall for 2011 og 2012
Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 og budsjett 2012. Totale inntekter, kostnader og vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket
Prisindeks for maskiner og reiskapar i jordbruket
Budsjettnemnda for jordbruket