Svekket selvforsyning og tendens til større andel fôrimport

Foto: Stock.xchng

Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer (regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden er altså regnet ut fra den faktiske fordeling av forbruket på norske og importerte produkter i det enkelte år. Det er vanlig å si at norsk selvforsyning er om lag 50 prosent, men selvforsyningsgraden varierer mellom år. Hvor stor andel av hveteproduksjonen som holder matkvalitet er et element som betyr mye for den årlige variasjonen. Selvforsyningsgraden lå litt over 50 prosent for årene 2003 – 2008, mens selvforsyningsgraden ligger under 50 prosent for årene 2009 og 2010. Mye av endringen kan forklares med hvor mye mathvete som er høstet inn de aktuelle årene, og hvilket behov en har hatt for supplerende matkornimport. I 2011 var innhøstningsforholdene i Norge enda vanskeligere enn de to årene foran, og mathveteandelen vil bli svært lav.

Selvforsyningsgraden inkluderer fisken vi spiser i Norge, men også selvforsyningsgraden i jordbruket (uten maritime matvarer) beregnes hvert år. De siste 10 årene har selvforsyningen av jordbruksprodukter («produsert i norsk jordbruk») bare vært et drøyt prosentpoeng lavere enn selvforsyningsgraden (inkludert fisk).

Selv om melk og kjøtt i stor grad produseres i Norge, spiser dyrene kraftfôr, og en del av fôrråstoffer er importert. Fram til og med 1994 ble det årlig publisert tall for «andelen mat produsert i norsk jordbruk på norske råvarer». NILF har nå beregnet dette for perioden 2000 – 2010. Korreksjonen for importert fôrråvarer varierer mellom år, men viser litt økt tendens i denne perioden fra drøyt 3 prosentpoeng lavere enn andelen «produsert i norsk jordbruk» i 2000 til omtrent 6 prosentpoeng korreksjon i 2010. Korreksjon i denne størrelsesorden har det imidlertid også vært i enkelte år om en går 20 og 40 år tilbake i tid.

Mens mange i jordbruket har vært opptatt av at «selvforsyningsgraden egentlig ikke er så høy som det blir oppgitt», fordi en mener at det er riktigst å korrigere for importerte fôrvarer til kraftfôret, er det mange utenfor jordbrukssektoren som synes en skulle hatt mer oppmerksomhet på selvforsyningsevnen. Dekningsgraden er definert som total norsk produksjon i forhold til totalt norsk forbruk av matvarer, eller norsk forbruk pluss eksport minus import i forhold til totalt norsk forbruk av matvarer. Selvforsyningsgraden gir ikke et fullstendig bilde av mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon. For eksempel både eksporteres og importeres det betydelige mengder ost og det eksporteres store mengder fisk. Dekningsgraden har de senere årene ligget på om lag 75 prosent. I en krisesituasjon vil en få en omlegging av kostholdet til større andel planteprodukter med mindre energitap i produksjonen. Det er vanlig å anta at selvforsyningsevnen vil være større enn dekningsgraden.

I figuren nedenfor er det vist utviklingen for de fire størrelsene som er mest omtalt når temaet er selvforsyning. 

Tabellen under viser de samme tallene som i figuren fra de ti siste årene

For mer informasjon kontakt Lars Johan Rustad eller Ivar Pettersen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 09.12.2011, oppdatert 10.12.2011