Aktuelle tema
Svakt resultat for landbruksnæringa i Trøndelag i 2010
Tips en venn Skriv utSer en trønderske bønder under ett, hadde de i gjennomsnitt 223 500 kroner per årsverk som vederlag til alt arbeid og egenkapital i 2010. Dette er en økning på 400 kroner i forhold til 2009. Resultatene varierer imidlertid mye mellom ulike driftsformer. Dette går frem av de årlige regnskapsundersøkelsene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) foretar.
Produksjonsinntektene økte i 2010, men økningen i variable og faste kostnader var like stor og gjorde at vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk var om lag det samme som i 2009. Det var imidlertid svært ulik utvikling i resultatet mellom de ulike driftsformene.
Større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på annet storfekjøtt og høyere tilskuddsutbetalinger bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, vedlikeholdskostnader, elektrisk kraft og drivstoffkostnader bidro sterkest til kostnadsøkningen.
Melkeproduksjon som er den viktigste driftsformene i trøndersk landbruk, hadde kr 220 300 i vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i 2010. Dette var en økning på kr 3 100 fra 2009. Også ammekuhold og gris/korn viste økning i resultatet fra 2009 til 2010. Bruk med ammeku oppnådde kr 211 500 pr. årsverk i vederlag til arbeid og egenkapital i 2010, en økning på kr 8 000 fra 2009. Økningen for bruka med ammeku skyldes i hovedsak større omsetning av kjøtt og høyere utbetalinger av tilskudd. Bruk med gris/korn hadde kr 257 400 pr. årsverk i vederlag til arbeid og egenkapital i 2010, en økning på kr 27 800 fra 2009. For gris/korn skyldes økningen større omsetning av kjøtt og mindre kraftfôr- og gjødselkostnader
Spesialisert kornproduksjon og sauehold hadde negativ utvikling i 2010. For kornproduksjon var årsaken til dette avlingsnedgang for korn. Spesialisert kornproduksjon hadde kr 162 000 pr. årsverk i vederlag til arbeid og egenkapital, en nedgang på kr 79 600. Sauehold hadde kr 218 100 pr. årsverk i vederlag til arbeid og egenkapital, en nedgang på kr 9 300. Årsaken til nedgangen i saueholdet er at de faste kostnadene har økt mer enn veksten i produksjonsinntektene fra 2009 til 2010.
I gjennomsnitt var nettoinvesteringene i Trøndelag kr 50 900 pr bruk i 2010, en nedgang fra kr 67 400 i 2009. Det var små investeringer i driftsbygninger, men maskininvesteringer og kjøp av melkekvoter har kompensert for noe av nedgangen i bygningsinvesteringene. Gjelda økte med 10 prosent i forhold til året før, mens egenkapitalandelen var på 57 prosent i 2010, mot 59 prosent året før. Bruk med korn/svinehold hadde negativ nettoinvestering i 2010, kornbrukene så vidt positiv, sau og ammeku ca kr 17 000 og melkebrukene hadde en nettoinvestering på kr 100 000, noe som var litt mindre enn året før.
Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, lønnsinntekt inkludert, fratrukket rente- og kårutgifter, på kr 674 000 i 2010 (kr 664 200 i 2009). Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget inngår ikke i resultatmålene og utgjorde kr 29 900 pr årsverk i Trøndelag.
De årlige regnskapsundersøkelsene som gjennomføres av NILF omfatter 835 gårdsbruk, herav 127 i Trøndelag.
For mer detaljerte opplysninger kontakt Svein Olav Holien
Les også mer om Driftsgranskingane 2010 og om Ord og uttrykk i driftsgranskingane.
Publisert: 15.12.2011
