Rentenedgang viktig for økonomien på nordnorske gårdsbruk i 2009

Foto: Ivar Pettersen

Nordnorske gårdsbruk økte produksjonen, og oppnådde høyere priser på produktene i 2009. Dette førte til økte produksjonsinntekter, men kostnadene økte også mye. Rentenedgang bidro til at familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte med 21 %. Større investeringer på nordnorske gårdsbruk enn på lenge, tyder på økt optimisme blant gårdbrukerne i landsdelen.

Produksjonsinntektene økte, men kostnadene økte nesten like mye

En av hovedårsakene til økte produksjonsinntekter var større omsetning på grunn av økt bruksstørrelse (areal og antall dyr). I tillegg ble det produsert mer per dyr, og bonden oppnådde bedre priser på sentrale produkter som melk og storfekjøtt i 2009. Jordbruksoppgjørene de siste årene har medført økte målpriser på melk og kjøtt.

Den økte produksjonen skjedde uten at timeforbruket økte mye. Det var med andre ord en mer effektiv produksjon. Økte variable kostnader følger av økt produksjon, og i tillegg bidro stor prisstigning til at kostnadene til handelsgjødsel og kalk økte med 39 %. Det var også betydelig prisøkning på kraftfôr. Samtidig økte de faste kostnadene mye. Dette skyldes delvis prisoppgang på viktige varer og tjenester. Selv om brukene ble større, var faste kostnader per produsert enhet større i 2009 enn året før. Normalt skal produksjonsøkning medføre lavere enhetskostnader.

Moderat økning av driftsoverskuddet

Driftsoverskuddet, produksjonsinntekter minus kostnader, forteller hva gårdbrukeren har igjen til godtgjøring for eget arbeid og til egen og lånt kapital i næringen. For gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge økte driftsoverskuddet med kr 6700 (+2 %) til kr 334 800. For den viktigste driftsformen i landsdelen, melkeproduksjon på ku, var driftsoverskuddet kr 353 800, som er kr 4800 lavere enn i 2008.

Rentenedgang ga bedre arbeidsfortjeneste

Fra driftsoverskuddet finner man familiens arbeidsfortjeneste ved å trekke fra rentegodtgjøring for kapital i næringen. På grunn av nedgangen i det generelle rentenivået i 2009, ble rentegodtgjøringen kraftig redusert i 2009. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte derfor betydelig, med kr 37 100 (+21 %) til kr 210 300.

Økt nettoinntekt og store investeringer

Driftsoverskudd fra jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer basert på gårdens ressurser utgjør 53 % av brukerfamiliens samlede inntekt. På de fleste gårdsbruk har familien også inntekt fra lønnet arbeid og/eller næringsvirksomhet utenom gården. Brukerfamiliens nettoinntekt, etter fradrag for renteutgifter, var kr 610 900 i 2009. Dette er en økning på kr 26 900. Større lønnsinntekter var hovedårsaken til økningen i nettoinntekten, men også lavere renteutgifter var viktig. Bak nettoinntekten ligger det et arbeidsforbruk på 2,0 årsverk. De siste to årene er det investert betydelig mer i landbruket i Nord-Norge enn årene før. Det er særlig investert i driftsbygninger og melkekvoter på bruk med kumelkproduksjon. Investeringene har medført betydelig større driftsomfang og produksjon på disse brukene. Likevel presser økte kostnader lønnsomheten, og mange av disse brukene har mye gjeld. For gjennomsnittsbruket i landsdelen utgjør gjelda 58 % av verdien av brukerfamiliens eiendeler. Dette er to prosentpoeng mer enn året før og 14 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet for resten av landet.

Kostnadene er avgjørende for lønnsomheten

Sammenligning av bruk med kumelkproduksjon viser at kostnadssiden er avgjørende for god eller dårlig lønnsomhet. Bruk som har forholdsvis dårlig lønnsomhet har særlig større kostnader til leid arbeid, handelsgjødsel og kalk, vedlikehold av maskiner og leasing, enn bruk med bedre lønnsomhet. I tillegg har de også noe lavere produksjonsinntekter.

NILFs Driftsgranskinger i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk i hele landet. Totalt deltok 848 bruk for 2009, herav 107 fra Nord-Norge. I Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009. Aktuelle artikler og tabellsamling 2005-2009 omtales resultat og utvikling for deltakerbrukene fra landsdelen i kapittel 2. I tillegg er det en detaljert tabellsamling i kapittel 4 med tall for landsdel, størrelsesgrupper, produksjoner og fylker. Kapittel 3 omtaler resultat og utvikling for bruk med økologisk produksjon.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Øyvind Hansen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 08.02.2011