Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Rekordøkning i norske forbrukerpriser

Tips en venn Skriv ut

SSB sin konsumprisindeks for februar 2011 viser en generell prisøkning på 0,4 prosent. Forbrukerprisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer økte med 2,7 prosent. Dette er den kraftigste prisøkningen på mat- og alkoholfrie drikkevarer som NILF har registrert siden indeksen ble utarbeidet i 1998. Blant matvarene var det grønnsaker og frukt som økte mest.

Foto: SXC

Forbrukerpriser

Som forventet økte prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer i februar. Prisøkningen kommer etter en periode med økte internasjonale priser på en rekke sentrale råvarer. Prisøkningen reflekterer også utfallet av de årlige kjedeforhandlingene som gjenspeiles i prisendringene fra januar til februar. Den siste måneds prisøkning er imidlertid den kraftigste prisøkningen som er registrert siden NILF startet med prisoppdateringer i 1998. På tilsvarende tidspunkt i fjor ble det registret en prisøkning på mat- og alkoholfrie drikkevarer på 0,7 prosent, mens prisøkningen fra januar til februar i 2009 var på 2,6 prosent.

Forbrukerprisen på frukt- og grønt økte med 5,3 prosent fra januar til februar. I løpet av de siste 12 månedene har imidlertid prisen gått ned med 1,1 prosent. Den siste måneds prisøkning var spesielt stor på frisk frukt, der prisene økte med 7,3 prosent. På friske grønnsaker var prisøkningen på 4,2 prosent, mens på øvrig frukt og grønt (fryst, hermetisk m.m.) var prisøkningen på 4,5 prosent.

Forbrukerprisen på meierivarer har økt med 1,8 prosent den siste måneden. På tilsvarende tidspunkt i fjor var økningen på 1,3 prosent. Samtlige varegrupper under meierivarer hadde en prisøkning i februar, der prisen på smør og ost økte med hhv. 4,1 prosent og 2,9 prosent, Prisen på melk, yoghurt og fløte økte med 0,8 prosent, mens øvrige meieriprodukter hadde en prisøkning på 4,6 prosent.

Tallene fra SSB viser at prisøkningen på kjøtt i februar var under 0,1 prosent. Det var imidlertid store variasjoner i prisutviklingen avhengig av dyreslag og bearbeidingsgrad. Den største prisøkningen i februar var på storfekjøtt (biffer/rene kjøttstykker med- og uten bein) med 12,0 prosent. Den siste måneden var det en prisoppgang på 1,9 prosent på lammekjøtt. På de øvrige kjøttslagene var det en prisnedgang på 0,1 prosent på svinekjøtt, 2,2 prosent på kylling, 5,2 prosent på reinsdyr, og 2,2 prosent på blandingsprodukter av kjøtt (herunder kjøttdeig). Samlet sett har prisen på kjøtt gått ned med 3,9 prosent de siste 12 månedene.

I løpet av de siste 12 månedene har prisen på egg gått ned med 0,5 prosent. Fra januar til februar økte imidlertid prisen med 2,2 prosent.

Den største prisøkningen blant hovedgruppene av mat i løpet av de siste 12 månedene er på fisk. Fra februar 2010 til februar 2011 har forbrukerprisen på fisk økt med 8,0 prosent. Den siste måneden har forbrukerprisen på fisk økt med 4,8 prosent.

Engrospriser

Som forventet økte engrosprisen på meierivarer med 1,8 prosent fra januar til februar. Prisøkningen var størst på smør og ost med 2,4 prosent. For melk yoghurt og fløte var prisøkningen på 1,3 prosent. Engrosprisen på meierivarer har dermed økt med 3,0 prosent siden februar 2010.

Den siste måneden var engrosprisen på oksekjøtt og grisekjøtt uendret, mens engrosprisen på lammekjøtt økte med 1,7 prosent. Engrosprisen på kylling gikk imidlertid ned med 0,3 prosent den siste måneden. Fra februar 2010 til februar 2011 har engrosprisen på lammekjøtt økt med 4,5 prosent, oksekjøtt har økt med 2,5 prosent og engrosprisen på kylling har økt med 1,5 prosent. Engrosprisen på svin har vært uendret de siste 12 månedene.

Produsentpriser

Produsentprisen på lam (uten trekk for omsetningsavgiften) økte med 2,5 prosent fra januar til februar, mens prisen på storfe økte med 0,2 prosent. Produsentprisen på svin var uendret. Siden februar 2010 har produsentprisen på svin, storfe og lam økt med hhv. 1,2 prosent, 3,3 prosent og 6,9 prosent.

Endrede vekter i KPI

Fra og med januarindeksen 2011 har konsumprisindeksen (KPI) fått et nytt vektgrunnlag basert på nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger. SSB anser at denne endringen ikke har noen innvirkning på prisserien, og det er derfor ikke foretatt noen korreksjoner av denne.For ytterligere informasjon om omleggingen, se Ny vektkilde for konsumprisindeksen.

Se også NILFs oversikt over utviklingen av matpriser.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Mads Svennerud.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 10.03.2011