Reduserte klimagassutslipp - skal beregne klimagassutslipp på gardsnivå

Foto: Ivar Pettersen

Det er et mål at jordbruket skal bidra til å få ned klimagassutslippene fram mot 2020 med 1,2 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, noe som tilsvarer mer enn 20 prosent reduksjon av jordbrukssektorens nåværende utslipp. En vesentlig del av reduksjonen skal oppnås ved økt effektivitet i husdyrholdet og ved redusert nitrogengjødsling.

Det er produksjonen på de enkelte gardene som til sammen bestemmer de totale utslippene av klimagassene metan fra vomgjæringa hos drøvtyggere og fra husdyrgjødsel, lystgass fra jord og gjødsel, karbondioksid fra bruk av fossilt brensel og karbontap fra jord. Det er behov for bedre kunnskap om sammenhengene mellom endringer i gardsdrifta og klimagassutslipp, og det er behov for verktøy som kan beregne effekten av tiltakene på den enkelte gard. Derfor er det satt i gang et samarbeid mellom forskere i Norge og Canada med sikte på å tilpasse den canadiske HOLOS-modellen til norske forhold. Slik kan en utvikle grunnlaget for et tiltaksorientert rådgivningsverktøy for norske gardsbruk. HOLOS-modellen beregner gardens totale klimagassutslipp på grunnlag av areal, jordsmonn, klima, forbruk av egne og innkjøpte driftsmidler og produksjonsresultat i plante- og husdyrproduksjonen. Formålet med verktøyet som modellen inngår i, er å beregne endring i klimagassutslipp ved tiltak på gardsnivå.

En klimagasskalkulator på gardsnivå må være i stand til å tallfeste variasjonen mellom garder i utslipp som skyldes ulikheter i naturgrunnlag, innsatsfaktorer og produksjonsresultat i plante- og husdyrproduksjonen. For å teste modellens evne til å avspeile variasjonen i driftsopplegg under norske forhold, er det laget datasett for ulike driftsformer, basert på jordsmonndata fra Norsk institutt for skog og landskap, værdata fra Meteorologisk institutt og driftsgranskningsdata fra NILF. Mange av driftsgranskingsdataene er omregnet fra pengebeløp til mengde innsatsfaktorer. Med utgangspunkt i dette materialet undersøkes modellens evne til å reflektere variasjonen i klimagassutslipp mellom garder. Denne tilnærmingsmåten gir også et uttrykk for spredningen i klimagassutslipp mellom garder. Det gir også grunnlag for å anslå et potensial for reduserte utslipp innenfor eksisterende økonomiske og naturgitte rammevilkår. Økonomiske resultat på gardsnivå vil bli sammenholdt med estimerte klimagassutslipp for å finne mulige sammenhenger mellom økonomi på garden og utslipp av klimagasser.

I Sverige er det utviklet et rådgivningsverktøy for beregning av klimagassutslipp på gardsnivå (Beräkningsverktyg för Klimatkollen). I Canada er det utviklet et rådgivningsverktøy bygd på HOLOS-modellen. Det svenske beregningsverktøyet tar ikke hensyn til naturgrunnlag på samme måte som det vår modell og HOLOS-modellen gjør. Som i HOLOS-modellen, må vårt rådgivningsverktøy forankres i representative geografiske områder. Et første steg i den retning går ut på å lage et sett av inngangsvariabler for jord- og klimadata i seks jordsmonnkartlagte områder i Norge. Brukerne (gardbruker, rådgiver eller forvaltning) kan så velge de agroklimatiske forhold som likner mest og legge inn sine egne, robuste og lett tilgjengelige driftsdata. I prosjektet tas det sikte på å utvikle en prototype av et slikt verktøy.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Helge Bonesmo.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 09.03.2011