Aktuelle tema
Prisoppgangen på internasjonale råvarer fortsetter i januar 2011
Tips en venn Skriv utForeløpige tall fra IMF viser at den internasjonale matråvareprisindeksen har økt med 3,6 prosent i januar 2011. Veksten har avtatt noe sammenliknet med desember, da prisene økte med 6,8 prosent. Prisen på storfekjøtt, svinekjøtt, mais, hvete og soyabønner står for en stor del av prisøkningen i matråvareindeksen. IMFs matråvareprisindeks har nå passert det høyeste nivået under prisoppgangen i 2008, og ligger 5,44 prosent over prisnivået i juni 2008. Internasjonale priser på ris, kyllingkjøtt og olivenolje har imidlertid gått ned i januar 2011.
Vegetabilske råvarer
De nominelle internasjonale prisene på vegetabilske råvarer fortsetter å øke i 2011 i følge tall fra IMF. Økningen har vært betydelig, men noe lavere enn i desember 2010. I løpet av januar 2011 har prisen på hvete økt med 6,4 prosent, og prisen på mais økte med 5,7 prosent. Andre priser som har hatt en betydelig økning i januar er prisen på soyabønner som har økt med 5,7 prosent og prisen på sukker som har økt med 4,3 prosent. Det har også vært økning i prisen på rapsolje, kaffeprodukt og peanøtter med hhv. 1,2, 10,8 og 15,4 prosent. Ris og olivenolje er de eneste vegetabilske råvarene som har hatt en negativ prisutvikling i januar i henhold til IMFs månedlige prisstatistikk. Prisen på ris har gått ned med 1,7 prosent, og prisen på olivenolje har gått ned med en halv prosent.
Sammenliknet med desember har prisutviklingen i januar vært noen lavere for sentrale vegetabilske råvarer som mais og hvete. Hveteprisene økte med 11,9 prosent i desember, og maisprisene økte med 6,2 prosent. Også sukker har hatt en noe lavere prisvekst i januar sammenliknet med desember, da den økte med 7,5 prosent. Prisutviklingen for hvete, mais og sukker siste tre måneder har vært på hhv. 19, 12,2 og 2,4 prosent. Til tross for høy prisvekst siden i sommer, ligger prisene på de enkelte vegetabilske råvarene under pristoppen i 2008.
Den internasjonale risprisen gikk også ned i desember, med 1,2 prosent. Risprisen har hatt en negativ utvikling de siste tre månedene på 2,9 prosent. Prisen på kakaobønner gikk opp med 3,9 prosent i januar, og prisen på appelsiner gikk opp med 1,2 prosent i samme periode. De siste tre månedene har kakaobønneprisene totalt økt med 8,7 prosent, mens appelsinprisene har gått ned med 10,8 prosent.
Fundamentale markedsforhold er fortsatt hovedårsaken til prisveksten denne vinteren. Tørke i Russland, flom i Pakistan og Australia samt tørke i Kina og bidrar til å redusere tilbudet av hvete. Det er også usikkerhet rundt størrelsen på maisavlingene for 2011 på grunn av La Niña. La Niña kan endre regn og temperaturmønster i noen av verdens viktigste jordbruksområder, og har skapt tørke i Brasil, Argentina og andre land i Latin-Amerika. Det er forventet at La Niña vil vare noen måneder inn i 2011.
Eksportrestriksjoner i Russland og Ukraina, og store innkjøp for å sikre mat til egen befolkning i land i Midtøsten bidrar ytterligere til en følelse av knapphet som fører til prisvekst på hvete. Det har stort sett vært gode risavlinger i 2010, og dette er med på å dempe utviklingen i de internasjonale prisene for ris.
Animalske råvarer
Storfekjøtt har hatt en prisøkning på 8,5 prosent i løpet av januar ifølge IMFs internasjonale råvareindeks. Til sammenlikning var prisveksten på 9,3 prosent i desember. Siste tre måneder har den gått opp med 18,3 prosent. Den internasjonale prisen på svinekjøtt økte med 9,0 prosent i januar. Dette er en økning fra forrige måned. Da økte prisen på svinekjøtt med 8,4 prosent.
Lammekjøtt har hatt en liten prisoppgang på 0,3 prosent i januar. Kyllingkjøtt, derimot, har vist en negativ prisutvikling. Den internasjonale prisen for kyllingkjøtt gikk ned med 0,4 prosent. Både lammekjøtt og kyllingkjøtt har hatt små prisendringer og en relativt horisontal prisutvikling sammenliknet med de andre prisene. Den internasjonale prisen på lammekjøtt har gått ned med 2,1 prosent de siste tre månedene, mens prisen på kyllingkjøtt har gått ned med en halv prosent.
Den nominelle prisindeksen for storfekjøtt har ikke ligget høyere på 30 år. Den høye prisveksten på storfekjøtt og svinekjøtt skyldes i stor grad økte fôrkostnader på grunn av prisoppgangen på vegetabilske råvarer. I tillegg er tilbudet av storfekjøtt fra store eksporterende land i Latin-Amerika og Oseania redusert, samtidig som det er stor etterspørsel etter rødt kjøtt i Asia, Midtøsten og Europa. De høye kornprisene i 2007 og 2008 førte til at mange dyr ble slaktet. I Argentina og Brasil gir soyabønner større avkastning per dekar, og mange bønder velger å gå over til soyaproduksjon. Storfeprodusenter, blant annet i USA, svarer nå på de høye prisene med å bygge opp besetningene, noe som på kort sikt fører til ytterligere redusert tilbud av storfekjøtt på markedet.
Figurene nedenfor viser prisutviklingen på internasjonale matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. desember 2010.
Bakgrunn
Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009 som et resultat av finanskrise og økonomiske nedgangstider. Høsten 2010 har IMFs matråvareprisindeks økt betydelig, og i januar 2011 klatret den over 2008-nivået. Situasjonen er imidlertid annerledes i 2011 sammenliknet med 2008. Det er andre råvarer som opplever en prisoppgang. I 2008 økte prisene på nær alle råvarer, ikke bare matråvarer. Risprisene økte mest innenfor matråvarepriser. Høsten 2010 og vinteren 2011 er det først og fremst matråvareprisene som har økt, spesielt prisen på mais, hvete og rug, men også sukkerprisene har økt mye. Oljeprisen er lavere enn den var i 2008, og etterspørselen er også noe lavere. Verden er fremdeles på vei ut av finanskrisa.
Det er forventet at prisene vil legge seg på et høyere nivå de neste 10 årene sammenliknet med perioden 1997-2006. Dette skyldes blant annet økonomisk vekst, befolkingsøkning og økt urbanisering Ifølge OECD/FAO er hvete og kornprisene forventet å bli 15-40 prosent høyere de neste 10 årene. Kjøttprisene forventes også å bli høyere på grunn av høyere fôrkostnader og større etterspørsel etter animalske proteiner. Det forventes lavere pris på svinekjøtt enn for de andre dyreartene på grunn av stor produksjon i Kina og Brasil og høy konkurranse på verdensmarkedet.
Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.
Lenker
- Aukande usikkerheit omkring prisar på internasjonale jordbruksråvarer
- IMFs oversikt over råvarepriser
- FAOs nettside «World Food Situation» med artikler om matvaresituasjonen i verden
Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. Erfaringsmessig kan IMF korrigere enkelte priser bakover i tid.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 11.02.2011