Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Prisene på internasjonale råvarer fortsetter å stige i april

Tips en venn Skriv ut

Etter en liten nedgang i mars har den internasjonale matråvareprisindeksen oppdatert av Det internasjonale pengefondet (IMF) gått opp med 3,4 prosent i april. Prisen på svinekjøtt økte med hele 13,9 prosent. Samlet har de fleste prisene på matråvarer steget. Unntaket er ris som hadde en svak prisnedgang. Internasjonale gjødselpriser for noen utvalgte gjødselslag har gjennomsnittlig økt med 7,4 prosent. Sterk krone fører imidlertid til at effekten av økte internasjonale priser vil dempes noe i Norge.

Vegetabilske råvarer

De internasjonale prisene på vegetabilske råvarer har gått opp i april ifølge tall fra IMFs månedlige prisoppdatering. Maisprisen har hatt en formidabel prisøkning på 9,6 prosent, og hveteprisen har fulgt etter med en økning på 6,2 prosent. Sukkerprisen har gått opp med 2,2 prosent. Også prisen på soyabønner gikk opp i april med 0,5 prosent, og prisen på vegetabilske oljer som rapsolje, soyaolje og olivenolje gikk opp med hhv. 2,5 prosent, 2,7 og 4,1 prosent. Prisene på ris har gått ned med 1,6 prosent i april, og fortsetter dermed den synkende trenden fra mars. Prisnedgangen reflekterer gode avlinger i store eksporterende land i Asia. Siden januar 2011 har prisen på ris gått ned med 6,0 prosent.

Vegetabilske råvarer har generelt hatt en sterk prisvekst i løpet av de siste 12 månedene. Prisen på mais har gått opp sammenhengende siden juni 2010 og er nå dobbelt så høy som på samme tid i fjor. Også hvete har hatt en sterk prisoppgang. Til tross for en markant nedgang forrige måned, ligger hveteprisen 3 prosent høyere enn den gjorde i januar 2011. Hveteprisen har økt med 74,4 prosent i løpet av de siste 12 månedene. FAO rapporterer at prisoppgangen for hvete i april til dels skyldes en svekket dollar, sen planting og manglende nedbør i store hveteproduserende land. Prisoppgangen på mais skyldes også en lavere dollarkurs, stor etterspørsel og lav lagerbeholdning ifølge FAO.

Animalske råvarer

Internasjonale priser på samtlige animalske råvarer har gått opp i april. Svinekjøtt har hatt en formidabel prisøkning med hele 13,9 prosent. Prisoppgangen kan forklares med de høye kornprisene. Fôr utgjør mer enn 50 prosent av kostnadene ved produksjon av svinekjøtt. Også storfekjøtt har hatt en merkbar prisoppgang på 2,8 prosent. Internasjonale priser for svinekjøtt og storfekjøtt viser store svingninger, men samlet sett har det vært en prisøkning siste 12 måneder på hhv. 19 prosent og 17 prosent. Prisen på kylling- og lammekjøtt økte med hhv. 0,4 prosent og 1,0 prosent i løpet av april. I løpet av de siste 12 månedene har kyllingkjøtt vært tilnærmet uendret, mens prisen for lammekjøtt har gått opp med 6 prosent.

Gjødselpriser

Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfat, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid for siste femårs periode. Gjødselprisene har hatt en gjennomsnittlig prisoppgang i april på 7 prosent. Fosfat står får størst økning innenfor denne kategorien, med en økning på 14 prosent. Prisen på kaliumklorid har økt med 8,9 prosent, mens pris på urea og diammoniumklorid (DAP) har økt med hhv. 3,8 prosent og 1,9 prosent. Siste tre måneder har alle gjødselprisene gått opp med unntak av urea, som har gått ned med 5 prosent.

Kronen har styrket seg mot dollaren i april. Dette fører til at råvareprisene i NOK vil være noe dempet sammenliknet med prisen oppgitt i dollar. Dette er illustrert i figur 5 nedenfor.

Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 2. Prisutviklingen på internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 2. Prisutviklingen på internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 3. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 3. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 4. Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juli 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: Verdensbanken (2011)
Figur 4. Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juli 2005 t.o.m. april 2011. Kilde: Verdensbanken (2011)

Figur 5. Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. januar 2005 t.o.m. april 2011.
Figur 5. Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. januar 2005 t.o.m. april 2011.

Bakgrunn

Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009 som et resultat av finanskrise og økonomiske nedgangstider. I løpet av høsten 2010 har IMFs matråvareprisindeks økt betydelig, og i januar 2011 klatret den over 2008-nivået. Til tross for prisnedgangen i mars 2011 ligger matråvareprisindeksen fremdeles over 2008-nivået, og er 6 prosent høyere enn i juni 2008. Prisene på matråvarer har ikke vært så høye siden IMF startet sin oppdatering av prisseriene i januar 1980. I 2008 økte prisene på nær alle råvarer, ikke bare matråvarer. I løpet av høsten 2010 og vinteren 2011 er det først og fremst korn som har økt, spesielt prisen på mais, hvete og rug, men også sukkerprisene har økt mye. Oljeprisen er lavere enn den var i 2008, men har også hatt en oppgang på 7 prosent den siste måneden.

Prisvolatilitet

De siste årene har prisene på matråvarer vært mer volatile enn tidligere, det vil si at det har vært større uventede svingninger i prisene enn det som kan tillegges vanlige sesongvariasjoner. Det er forventet at prisene vil fluktuere mye også i 2011. Selv om utsiktene for 2011 avlinger virker lovende ifølge FAO, kan mye skje i løpet av året, og verden er avhenging av store avlinger for å møte etterspørselen og roe markedet i 2011. FAO melder at hveteavlingene er forventet å øke hos de fleste store produsenter, men kan avta noe i Kina og USA. I USA vil hvete trolig tape i konkurranse med andre kornslag som mais, som en følge av den sterke prisveksten og etterspørsel etter mais for å produsere etanol.

Dårlige avlinger hos store eksporterende land i 2010 ført til rekordlave kornlagre. FAO melder at man kan forvente det laveste nivået i lagrene på 30 år. Kornlagre virker som en buffer mot kortsiktige svingninger i tilbud og etterspørsel og små endringer i tilbud og etterspørsel kan skape store prisfluktuasjoner når lagerbeholdningen er lav. Dette kan føre til større prisvolatilitet i en periode som vil vare til kornlagrene er bygget opp igjen.

Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.

Lenker

Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. IMF korrigerer priser bakover i tid.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 10.05.2011