Aktuelle tema
Prisene på internasjonale matråvarer har steget med nesten 30 prosent i 2010
Tips en venn Skriv utDet internasjonale pengefondets (IMF) nominelle indeks for internasjonale matråvarepriser har økt med 27,5 prosent i 2010. I første halvdel av 2010 gikk prisene noe ned, men fra juli har det vært stor økning i enkelte matråvarepriser. Denne økningen har ført til at IMFs internasjonale råvareindeks nærmer seg samme nivå som under pristoppen i 2008.
IMFs matråvareindeks
Det internasjonale pengefondets (IMF) internasjonale matråvareindeks gikk ned med 1,6 prosent i første halvdel av 2010, men prisene har svingt noe gjennom året. Fra januar til april økte den internasjonale matråvareprisindeksen med tre prosent. Oppgangen skyldtes til dels en økning i de internasjonale prisene på storfekjøtt, svinekjøtt og kyllingkjøtt. Fra april til juni gikk prisene ned med fem prosent, før de snudde om og begynte å klatre igjen i juni. Fra juni til desember 2010 økte den internasjonale matråvareprisindeksen med 29,6 prosent. I løpet av året 2010 økte prisindeksen med 27,5 prosent, og ved utgangen av året lå IMFs internasjonale matråvareindeks bare to prosent under det høyeste nivået under pristoppen i juni 2008.
Vegetabilske råvarer
Det er i stor grad kornprisene som har bidratt til den store økningen i siste halvdel av 2010. Den internasjonale prisindeksen for hvete økte med nesten 50 prosent i 2010, i henhold til IMFs månedlige prisindeks. Det har imidlertid vært store svingninger i hveteprisen. I første halvdel av 2010 gikk den internasjonale hveteprisen ned med 22 prosent, og i juni nådde den sitt laveste nivå siden april 2005. Nyheten om sviktende avlinger i Russland og Ukraina, samt et påfølgende eksportforbud i Russland i august bidro til den kraftige økningen på de internasjonale hveteprisene. Fra juni til august gikk prisene opp med hele 56 prosent. Totalt har hveteprisen steget med 56,8 prosent i perioden fra juli til desember 2010. Den internasjonale prisen på hvete ligger fortsatt godt under pristoppen for hvete i april 2008, som var høyeste nivå under matvarekrisen i 2006-2008. Hovedårsaken til den høye prisen er stor etterspørsel og sviktende avlinger i flere deler av verden. Ifølge tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har produksjonen av hvete blitt redusert med 4,3 prosent i 2010 sammenliknet med 2009. Samtidig har etterspørselen økt med 1,2 prosent. Prognoser for hveteavlingene i 2011 er heftet med stor usikkerhet. Dette er ifølge FAO en av hovedårsakene til den store prisøkningen ved utgangen av 2010. Tall fra IMFs internasjonale råvareprisindeks viste en økning på 11,9 prosent for hvete i desember.
Internasjonale priser på mais, registrert av IMF, har i stor grad fulgt samme utvikling som hveteprisene. I løpet av de siste 12 månedene har prisen på mais gått opp med 52,5 prosent. Maisprisen gikk ned med 8,6 prosent de seks første månedene i 2010, men har økt med hele 64,2 prosent fra juli til desember. Den største prisstigningen var i september, prisene økte da med 17 prosent. Også i oktober økte prisene betydelig. Etter at landbruksdepartementet i USA (USDA) annonserte at årets maisavlinger i USA ville bli lavere enn forventet den 8. oktober, steg prisen på råvarekontrakter på børsen i Chicago til maksimalt tillatt nivå. Dette påvirket IMFs internasjonale prisindeks, og internasjonale maispriser steg med nesten 15 prosent i oktober. I siste kvartal hadde maisprisene en positiv, men dempet prisvekst sammenliknet med månedene før. USA er vedens største produsent og eksportør av mais, og i følge tall fra USDA ble avlingene fire prosent lavere i 2010 sammenliknet med 2009. Avlingene for grovkorn totalt i verden har gått ned med én prosent i 2010 i forhold til 2009.
Også andre råvarepriser har fulgt trenden med lett synkende priser i første halvdel av 2010 for så å øke, om enn med en noe mindre dramatisk utvikling enn for prisene på mais og hvete. IMF registrerer tre ulike indekspriser for sukker, basert på sukker fra EU, Asia og USA. Disse prisene følger ikke nødvendigvis den samme prisutviklingen. Indeksprisen fra EU har fulgt en relativt stabil trend, men har totalt hatt en negativ prisutvikling på 3,4 prosent. I motsetning til dette, har IMFs indekspris for sukker fra Asia hatt en sterk vekst på 41,9 prosent. Indeksen NILF vanligvis følger, som er basert på importprisen til USA for kontrakt nummer 14 (nearest futures position), har hatt en prisøkning på 28,5 prosent. Det er bare sukkerprisindeksen fra USA som vises i figur 2, som viser prisutviklingen i IMFs internasjonale prisindeks i 2010 for utvalgte råvarer. Også soyabønner, bygg og rapsolje har hatt en positiv prisutvikling i 2010 på hhv. 34,8 prosent, 29,3 prosent og 27,6 prosent.
De internasjonale prisene på ris hadde den største prisveksten i 2006-2008. Totalt har den internasjonale prisen på ris gått ned med 11,4 prosent i 2010. Ris er en av de viktigste matvarene til verdens befolkning. Omkring tre milliarder mennesker spiser ris hver dag. Selv om prisindeksen for internasjonale priser har økt betydelig i 2010, er reaksjonene mindre voldsomme sammenliknet med perioden 2006-2008. Dette skyldes i stor grad at risavlingene har vært gode i 2010. Ifølge tall fra FAO var det en økning i verdens totale produksjon av ris med 2,3 prosent i 2010. En annen grunn til at verden har vært roligere høsten 2010 er at lavinntektsland som er avhenging av matvareimport stort sett har hatt en god kornhøst, noe som bidrar til at befolkningen er mindre avhenging av å importere dyre matråvarer på verdensmarkedet. Det er likevel mye usikkerhet heftet ved prisstigningen ved utgangen av 2010, og enkelte land har allerede merket kostnadene, blant annet i form av høyere inflasjon.
Animalske råvarer
Internasjonale priser på storfekjøtt, registrert av IMF, økte med 27,8 prosent i 2010. IMFs prisindeks for storfekjøtt består av en indeks av importpriser på storfekjøtt til USA fra Australia og New Zealand. Prisene økte med 23,1 prosent i løpet av de fire første månedene i 2010, men sank noe i mai og juni (12 prosent) før de begynte å stige i juli. Siste halvdel av 2010 steg de med 17, 7 prosent.
De internasjonale prisene på svinekjøtt har svingt noe i 2010. I første halvdel av 2010 økte de med 16,9 prosent, men i løpet av de siste seks månedene gikk prisene ned med 12,6 prosent. Totalt har prisene på svinekjøtt hatt en positiv utvikling på 2,2 prosent i 2010. IMFs internasjonale priser for kyllingkjøtt har vist en relativt stabil utvikling i løpet av året sammenliknet med prisene for svinekjøtt. I løpet av de første seks månedene gikk prisen på kyllingkjøtt opp med 5 prosent, og fra juli til desember gikk de ned med 2,8 prosent. Totalt har priser på kyllingkjøtt hatt en vekst på 2,8 prosent. Prisene på lammekjøtt har gått ned med 3,4 prosent i 2010. Figur 3 viser månedlig prisutvikling i 2010 for utvalgte animalske råvarer.
De høye prisene på storfekjøtt skyldes blant annet høye fôrkostnader, og redusert tilbud i store eksporterende land i Latin-Amerika og Oseania, samtidig som det er stor etterspørsel etter rødt kjøtt i Asia, Midtøsten og Europa. Høye kornpriser fører også til konkurranse om landarealer, og mange velger å gå over til produksjon av korn eller oljevekster, noe som kan føre til en fortsatt redusert produksjon av storfekjøtt. Ifølge USDA, vil India, Brasil og Mexico være de eneste landene med en positiv produksjonsvekst i 2011, noe som ikke er tilstrekkelig til å veie opp for stagnering og redusert slakt i andre regioner.
Referanser
- Aukande usikkerheit omkring prisar på internasjonale jordbruksråvarer
- IMFs oversikt over råvarepriser
- FAOs nettside «World Food Situation» med artikler om matvaresituasjonen i verden
Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. Erfaringsmessig kan IMF korrigere enkelte priser bakover i tid.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 07.02.2011