Lavere rente og økt produksjon gunstig for trønderbonden i 2009

Foto: SXC

Hovedårsaken til økningen av familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i 2009 er sterkt fall i rentemarkedet. Rentesatsen for kalkulert rente av innskutt kapital ble halvert fra 2008 til 2009 (fra 6 % til 3 %). Det er store variasjoner i kapitalkostnader mellom de ulike driftsformene.

Melkeproduksjon er den driftsformen som har mest stabil utvikling over tid. Gjennomsnittsbruket i driftsgranskingsmaterialet for Trøndelag hadde 21,8  årskyr siste år. I 2009 hadde denne driftsformen en arbeidsfortjeneste på kr 187 000 per årsverk. Driftsformene korn og korn/svin har hatt store svingninger i resultatet i perioden 2000-2009. Det har vært store variasjoner i avlingsmengde, og arbeidsfortjenesten per årsverk er direkte avhengig av hvor mye korn som kan omsettes. I 2009 trakk økte kraftfôrkostnader arbeidsfortjenesten ned mens økt volum og lavere rente bidro positivt til resultatet for trønderske melkeprodusenter.

Driftsformen med kombinert korn- og svineproduksjon hadde en arbeidsfortjeneste på kr 210 000 per årsverk i 2009, noe som er på samme nivå som i 2008. I 2009 hadde bruk med sau (i gjennomsnitt 197 vinterfora sauer per bruk) en arbeidsfortjeneste på kr 212 000 per årsverk, noe som er en økning på kr 51 000 fra 2008. Priser på både kjøtt og ull har gått ned, men blant annet økte tilskudd, reduserte faste kostnader og betydelig redusert rentekrav har gjort at arbeidsfortjenesten gikk opp det siste året.

Ammekuproduksjon har de siste 10 årene hatt resultater under de andre driftsformene, og for 2009 ble familiens arbeidsfortjeneste per årsverk kr 152 000. Nivået i 2009 er imidlertid mer enn tredoblet fra 2008. Omsatt kilo slakt økte med ca 650 kilo det siste året, og prisene på kjøtt har gått opp. De siste årene har også produksjonen fått et løft gjennom jordbruksforhandlingene, med et eget driftstilskudd til ammeku.

Vi har sammenlignet samdriftene med enkeltbruk i melkeproduksjon av tilsvarende størrelse som samdriftene. I 2009 hadde samdriftene i materialet i gjennomsnitt 36,9 årskyr, mens store enkeltbruk hadde 38 årskyr, og mengde omsatt liter melk var omtrent lik. I 2008 var familiens arbeidsfortjeneste per årsverk hos samdriftene betydelig større enn hos enkeltbruk av samme størrelse. Det siste året har store enkeltbruk økt arbeidsfortjenesten med kr 156 000 til kr 235 100 per årsverk, mens samdriftene har økt med kr 52 700 til kr 300 300 per årsverk. På enkeltbruk ble de totale kostnadene redusert med kr 55 000 fra 2008 til 2009, mens samdriftene hadde en kostnadsøkning på kr 5000. Sum tilskudd på enkeltbrukene økte med kr 25 000 det siste året, mens samdriftene hadde en reduksjon i tilskudd på kr 17 000. Produksjonsinntektene økte også mer på enkeltbrukene enn på samdriftene.

På landsbasis har Jæren skilt seg ut med godt økonomisk resultat, avling og arbeidsinnsats. Vi har sett på forskjeller og likheter mellom flatbygder i Trøndelag og Jæren, og mulige årsaker til disse. På Jæren er brukene større og har mer avling per dekar grovfôr og beite. Jæren har også mindre forbruk av både kraftfôr og grovfôr per årsku. Det kan tyde på at brukene på Jæren har en mer effektiv produksjon. Noe av dette har naturgitte årsaker, da det er høyere avlingsnivå på Jæren enn flatbygdene i Trøndelag. Brukerfamiliene på Jæren får mer i arbeidsfortjeneste, de jobber flere timer i jordbruket samtidig som de har høyere lønnsinntekt utenom jordbruket. Nettoinntekta blir derfor også betydelig høyere hos brukene på Jæren enn for brukene i Trøndelag. Brukene i Trøndelag har mer kjøtt per årsku, samtidig brukes det flere timer og mer kraftfôr og grovfôr per årsku enn på Jæren. Jærbrukene har til gjengjeld flere årskyr, noe som kan forklare at timeantallet per årsku er lavere enn i Trøndelag.

Videre har vi sett på utviklingen i byggekostnadene i jordbruket for perioden 2000-2010, og utviklingen i melk- og kjøttprisen samt diverse innsatsfaktorer. I løpet av denne perioden har byggekostnadene økt med nesten 48 %, vedlikeholdskostnadene i overkant av 40 %, mens melk- og kjøttprisen har økt med litt under 30 %. Minst har prisen på innkjøpt fôr steget, ca 25 %. Hovedårsaken til den sterke økningen i byggekostnadene kan tilskrives lønnskostnadene. Disse har økt mye mer enn andre innsatsfaktorer i løpet av denne perioden. Når vi så vet at lønnskostnadene utgjør ca 50 % av byggekostnadene, er det naturlig at byggekostnadene øker mye. Videre betyr det mye at jordbruk bare er en av mange sektorer som byggebransjen skal betjene, og at sektorer med sterkere prispress også slår ut i høye byggekostnader for jordbruket.

Les hele notatet Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2000-2009. Tabellsamling 2005-2009.

NILFs Driftsgranskinger i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk i hele landet.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Svein Olav Holien eller Siv Karin Paulsen Rye.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 28.02.2011