Jordbruksinntektene på Østlandet steg med 20 % i 2010

Inntektene for østlandsbøndene, her målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, økte med 20 % fra 2009 til 2010. Bruka på flatbygdene hadde den største forbedringen av alle landsdelene, og av disse hadde bruk med korn eller kombinasjoner med korn størst økning.

Prisene økte særlig på egg, ku- og geitemelk. Avlingene av korn var høyere enn gjennomsnittet av foregående tre år for alle de tre viktigste kornslagene på Østlandets flatbygder. I «andre bygder» var det derimot fortsatt avlingsnedgang for bygg og havre. Arbeidsforbruket på flatbygdbruka hadde en økning i leid hjelp, mens bruka fra «andre bygder» hadde nedgang både i familiens timer og i leid hjelp.

Kostnadene økte med drøyt 5 % for bruka på Østlandet i 2010. Dette året økte de faste kostnadene langt mer enn de variable.

På landsbasis hadde bruk med kombinasjon av melk og storfeslakt en økning i økonomisk resultat på 8 %. Østlandsbrukene hadde en økning på 7 % og 9 % for henholdsvis «flatbygder» og «andre bygder», og begge områder endte nokså likt på ca. kr 240 000. Driftsformen ensidig kornproduksjon på Østlandet hadde en klar økning i begge områdene. Økningen var størst på flatbygdene, der kornbruka fikk en årsverksinntekt på linje med andre bruk. Vederlaget til arbeid og egenkapital var henholdsvis 231 000 og ÷8 000 kroner per årsverk på flatbygder og i «andre bygder». Sauekjøttproduksjonen på Østlandet foregår i hovedsak i «andre bygder». Bruka med denne drifts¬formen fikk en inntektsøkning på 7 % og oppnådde kr 120 000, men likevel er driftsformen av de minst lønnsomme. Bruk med kombinasjonen korn- og svineproduksjon på Østlandets flatbygder hadde stor økning i inntekt. Men til tross for en framgang på 24 % til kr 243 000, er denne driftsformen ikke tilbake på inntektstoppen. Bruk med korn og melk på Østlandets flatbygder hadde 17 % økning i inntekt og er med kr 283 000 nesten tilbake på 2008-nivå. Ensidig produksjon av storfekjøtt på Østlandet hadde økning i resultatet på henholdsvis 7 og 38 prosent for Østlandets flatbygder og «andre bygder». Brukene i Østlandets «andre bygder» ligger, med sine 216 000 i årsverksinntekt, langt over gjennomsnittet av storfekjøttprodusenter i Norge.

Hvis en korrigerer inntektene for jordbruksfradrag, får Østlandsjordbruket en inntektsvirkning på ca. kr 30 000 per årsverk. Jordbruksfradraget slår veldig forskjellig ut i og med at det gis per bruk og ikke per årsverk. De som har lite arbeidsforbruk og samtidig positivt resultat, får størst effekt.

Brukerfamiliens nettoinntekt for 2010, samlet inntekt fra alle kilder fratrukket renter og kårutgifter, var kr 812 000 på Østlandets flatbygder og kr 723 000 for ”andre bygder”. Dette er en økning fra 2009 på henholdsvis 17 % og 13 %. Inntekter fra jordbruket bidrar i 2010 med ca. 30 %, mens skogbruk og tilleggsnæring basert på brukets ressurser bidrar med henholdsvis 4 og 5 %. Lønnsinntekter utenfra bruket står for 44 % av inntektene på Østlandet. Østlandets flatbygder er den landsdelen som hadde høyest gjennomsnittlig nettoinntekt i 2010, mens «andre bygder» ligger like over landsgjennomsnittet.
 

For mer informasjon ta kontakt med Eva Øvren eller Berit Kristiansen

Les mer om resultatene fra driftsgranskingene for gårdsbruk på Østlandet.

Les også mer om Driftsgranskingane 2010 og om Ord og uttrykk i driftsgranskingane.

Publisert 15.12.2011