Jordbruksfradraget motiverer for inntektsutjevning og annen skattemessig tilpasning

Foto: SXC

Jordbruksfradraget gis som et fradrag i den alminnelige inntekten, og har således en skatteeffekt på 28 %. Maksimalt jordbruksfradrag har siden 2007 vært kr 142 000. Ved full utnytting med kr 142 000 i fradrag gir det kr 39 760 i spart skatt. Jordbruksfradraget har ingen direkte innvirkning på pensjonsgivende inntekt eller sykepengegrunnlag, men indirekte hvis det gjøres tilpasninger i beregningsgrunnlaget for bedre utnytting av fradraget.

Hvis den sparte skatten regnes om til hva den motsvarer i ekstra bruttoinntekt, må det tas høyde for hvilken marginalskatt den enkelte person som blir tilordnet jordbruksfradrag, er underlagt. Hvis inntekten beskattes med både trygdeavgift (7,8 %) og toppskatt trinn 1 (9 %), må inntekten øke med kr 72 029 dersom en skal en sitte igjen med kr 39 760 etter skatt (dvs. full utnytting av jordbruksfradraget). Tilsvarende tall uten toppskatt betyr en ekstra inntekt på kr 61 931, mens kun beskatning som kapitalinntekt (med 28 % skatt) betyr kr 55 222. I jordbruksavtalesammenheng er det forutsatt en gjennomsnittlig marginalskatt på 33 % i jordbrukssektoren, som betyr en inntektsverdi av fullt fradrag på kr 59 343.

Det er et omfattende regelverk som bestemmer hvem som er berettiget til jordbruksfradrag og hvilke inntekter som kan inngå i grunnlaget. Ethvert slikt regelverk må forventes å føre til tilpasninger hos den enkelte skatteyter. Det vil her bli presentert en del eksempler på aktuelle tilpasninger for å oppnå størst mulig effekt av jordbruksfradraget. Vi ser på følgende tilpasninger:

• Utjevning av jordbruksinntekt over tid.
• Samordning av jordbruksfradrag og andre fradrag.
• Endret organisering av drifta.
• Tilpasning av tidspunkt for eierskifte.

Det finnes også andre tilpasninger som påvirker jordbruksfradraget, eller andre effekter av skattetilpasning på drifta, som for eksempel valg mellom leasing eller kredittfinansiert kjøp av driftsmidler, påvirkning av kapital- og investeringskostnad etter skatt osv. Slike tilpasninger vil vi forsøke å komme tilbake til i senere notater og forhåpentligvis i mer sammenhengende forskning om temaet.

Vi baserer oss her på satsene for jordbruksfradraget for 2010 som er slik:

• Grunnlag (dvs. jordbruksinntekt) inntil kr 54 200; jordbruksfradrag = grunnlag
• Grunnlag mellom kr 54 200 og 328 575; jordbruksfradrag = 54 200 + ((grunnlag - 54 200) x 32 %), dvs. maksimalt kr 142 000
• Grunnlag over kr 328 575, jordbruksfradrag = kr 142 000

Bedre utnytting ved utjevnet inntekt fra år til år

Både når en ligger ved nedre grense (kr 54 200) og øverste grense (kr 328 575) vil det være en fordel om inntekten er jevn fra år til år. I stedet for at inntektene skifter mellom å ligge under og over en av grensene, er det lønnsomt å utnytte de høyeste satsene flest mulig år ved å jevne ut inntekten (regneeksempel 1).

Her ser vi at samlet inntekt for årene er den samme, men fordelingen er ulik, noe som gir differanse i spart skatt på kr 4607.

Også i dette eksemplet er samlet inntekt for begge årene er den samme, men ulik inntektsfordeling mellom år 1 og år 2 gir en differanse i spart skatt på kr 4352.

I begge eksemplene er det relativt små svingninger i inntekt. Større svingninger gir større negativt utslag på skatten, og det er foretak i det laveste inntektsområdet som kan tape mest.

Virksomhetsinntekt som er grunnlag for jordbruksfradragetinntekten, kan justeres på flere måter, regnskapsteknisk og praktisk. Regnskapsteknisk kan utjevning av virksomhetsinntekt fra jordbruksinntekt gjøres for eksempel ved:

• Justering av avskrivninger. Avskrivninger kan variere fra ingenting til maks sats for den enkelte saldogruppe. Leasing gir ikke samme anledning til å justere kostnaden mellom år, fordi leasing kostnadsføres i takt med at leasingavgiften betales. Også eventuell forskuddsleasing skal fordeles jevnt over hele leasingperioden. Kjøp med tilhørende avskrivning gir større frihet med kostnadsføring det enkelte år.
• Balanseføring av driftsmidler som kan direkte utgiftsføres.
• Inkludering av omsetning i annen næringsvirksomhet i jordbruksinntekten. Omsetning fra annen næringsvirksomhet kan tas med som jordbruksinntekt dersom denne omsetningen ikke overstiger kr 30 000. Tilleggsnæringp som utgjør mindre enn kr 30 000 i omsetning kan føres som jordbruksinntekt. (Tilleggsnæring, uavhengig av hvilke landbruksressurser den er basert på, gir ikke grunnlag for jordbruksfradrag).
• Når driftsmidler som er bokført på jordbruket benyttes i andre næringer/ tilleggsnæring, bør kostnader ut fra vanlige regnskapsprinsipper fordeles på de ulike næringer etter bruk. Det gjelder også felleskostnader som for eksempel regnskap, telefon og kontor, som det kan være naturlig å fordele på flere næringer og ikke bare hovednæring. Siden det her er rom for skjønn, kan skatteyteren ved sin kostnadsfordeling også påvirke utnyttingen av jordbruksfradraget.
• Justering av inntekt med ekstra inntektsføring av gevinst på gevinst- og tapskonto (må være minimum 20 %, men kan være 100 %). I visse tilfeller vil jordbruksfradraget altså gjøre det lønnsomt å ta den skattemessige inntektsføringen av en salgsgevinst tidligere enn man ellers ville gjort.

Praktiske tilpasninger i virksomheten vil også kunne utjevne inntekten:

• Vurdering av når selvproduserte varer selges eller holdes på lager: Vareproduksjonen gir høyere inntekt det året varer selges, tilsvarende gir det lavere inntekt når selvproduserte varer er på lager ved årsskifte. Dette er fordi beholdninger av egenproduserte varer bokføres til ca 40 % av omsetningsverdi. Jordbruksfradraget kan med andre ord gjøre det mer lønnsomt å ha egen lagerkapasitet for lagringsvennlige produkter.
• Vurdering av når kostnader pådras, for eksempel valg av tidspunkt for vedlikehold: Det gir jevnere jordbruksinntekt dersom vedlikehold og andre kostnader fordeles jevnt over år, og/eller er tilpasset inntekt det enkelte år slik at for eksempel inntektstopper motsvares av ekstra vedlikeholdskostnader.

Jordbruksfradrag i forhold til alminnelig inntekt/ektefeller

Jordbruksfradrag kan påvirke effekten av andre fradrag i alminnelig inntekt. Dette gir jordbrukshusholdningen grunn til å tenke på samlet utnyttelse av ulike skattefradrag.

Jordbruksfradraget gir et betydelig fradrag i den alminnelige inntekten, og kan føre til at den alminnelige inntekten blir så lav at personfradraget (kr 38 850 i alminnelig inntekt) ikke blir fullt utnyttet. Også dette gir et insitament til å justere jordbruksinntekten som beskrevet ovenfor, slik at jordbruksfradrag og andre fradrag får full skattemessig effekt. For ektefeller blir imidlertid uutnyttet personfradrag fra den ene ektefellen automatisk overført på den andre, for ektefeller må altså denne vurderingen gjøres samlet. Således har ikke fordelingen av jordbruksfradraget mellom ektefellene noe å si for den samlede skatten.

Organisering av drifta

Den generelle regelen for å få jordbruksfradrag er at virksomheten ved hjelp av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Det er med andre ord en sammenheng mellom jordbruksfradrag og organisering av drifta på bruket. I det følgende ser vi på bruk av entreprenørtjenester og utleie av melkekvote:

Aktuelle tilpasninger:
I stedet for å leie bort jord, kan det leies inn entreprenører som utfører arbeidet på jorda, mens salgsprodukter selges i eiers navn. Jordeier vil således være berettiget til jordbruksfradrag. I praksis overføres jordbruksfradraget fra den som utfører arbeidet, dvs. entreprenøren, som alternativt kunne leid jorda, av til hjemmelshaveren på gården.

Utleie av melkekvote uten annen plante- og/eller husdyrproduksjonen. Dersom utleien skjer som deltaker (passiv) i samdrift gir det utleier rett til jordbruksfradrag uavhengig av annen jordbruksproduksjon. Ordinær utleie av melkekvote gir i seg selv ikke rett til jordbruksfradrag for utleier. For å få jordbruksfradrag må utleie drives sammen med annen jordbruksvirksomhet som gir rett til jordbruksfradrag, da vil også leieinntekter av melkekvote inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag. Organisering som samdrift eller kvoteleie kan altså ha betydning med hensyn til jordbruksfradrag. Mulighet for passiv deltagelse gir altså samtidig muligheter for økt skattetilpasning.

Når en først er berettiget til jordbruksfradrag, vil all jordbruksinntekt inngå i fradraget, det gjelder også inntekter fra gevinst- og tapskonto og/eller negativ saldo som skyldes diverse realisasjoner på gårdsbruket, sykepenger, salg av biomasse/ved, utleie av bygninger (herunder) boliger på landbrukseiendommen og bortfeste av tomter. Flere av disse postene kan i enkelte tilfelle utgjøre en vesentlig del av grunnlaget for jordbruksfradrag. Spesielt interessant er omsetning av biomasse/ved til energiformål, da dette normalt anses som skogbruksinntekt. Det er imidlertid nettoinntekten av salg av biomasse/ved som tas inn i grunnlaget, og denne skal fastsettes sjablongmessig til 55 % av brutto omsetning (eks mva).

Regelverket gir i stor grad likestilling mellom selvstendig drift og samdrift. Ved deltakelse i samdrift (ansvarlig selskap) vil inntekt fra selskapet sidestilles med inntekt fra egen virksomhet for beregning av jordbruksfradrag. Inntekt fra selskapet innebærer i dette tilfellet arbeidsvederlag og andre resultat før finansinntekter og -utgifter. Det betyr at det kan være et betydelig grunnlag for jordbruksfradrag fra en jordbrukssamdrift, selv om nettoinntekten er lik null eller er negativ som følge av at finansutgiftene er store.

Tilpasning ved eierskifte

Retten til jordbruksfradrag er knyttet til både bosetting og driftsenhet. Ved eierskifte er det bare en av partene som har rett til fradrag selv om eierskifte har skjedd midt i året. Den som har drevet/eid gården flest dager har fradragsretten. Som følge av at tilskudd i jordbruket utbetales etterskuddsvis, og at kjøper ofte har skattemessige nedskrivninger i regnskapet første driftsår, er det ofte selger som har høyest inntekt og størst nytte av jordbruksfradraget. Da vil det lønne seg å tidfeste eierskiftet etter 2. juli slik at selger har flere dager med drift enn kjøper.

Oppsummering/konklusjon

Jordbruksfradraget har stor økonomiske betydning for den enkelte bonde. Maksimalt jordbruksfradrag gir kr 39 760 i redusert skatt. Maksimal inntektsvirkning av jordbruksfradraget vil ligge mellom kr 55 000 og kr 72 000 alt etter hvor høy marginalskatt bonden har.

Bedre utnytting av jordbruksfradraget kan man få ved å tilpasse kostnader slik at inntekten blir jevn mellom år. Dette gjelder særlig dersom næringsinntekt ligger i grenseområdet rundt bunnfradrag (kr 54 200) eller grense for å oppnå maksimalt jordbruksfradrag (kr 328 600).

Organisering av drifta har også betydning for om det er mulig å benytte seg av jordbruksfradraget.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Johnny Melting.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 09.02.2011