Internasjonal matråvareindeks økte noe i august

IMFs prisindeks viser at prisen på kjøttråvarer samlet sett økte med 3,0 prosent i august. Ser vi på det enkelte produktene, økte prisen på svinekjøtt med hele 6,3 prosent siste måned. Storfekjøttprisen gikk opp med 1,7 prosent, mens prisen på kylling og lammekjøtt gikk opp med hhv. 0,9 og 0,7 prosent.

Ifølge indeksen gikk prisen på sjømat ned med 6,3 prosent siste måned.

 

Prisen på svinekjøtt har ikke vært så høy siden august 1996 i henhold til IMFs internasjonale råvarepriser, og siden januar har prisen på svinekjøtt økt med 37,3 prosent. Prisen på kjøtt øker bl.a. som et resultat av høyere produksjonskostnader og små besetninger. FAO rapporterer at økt etterspørsel etter kjøtt forventes å bli møtt med økt produksjon av svin og kylling, mens tilbud av kjøtt fra drøvtyggere fortsatt er begrenset fordi produsentene satser på å bygge opp besetningsstørrelsene. Høye priser på kornslag som mais og soya er også med på å trekke produksjonskostnadene opp. Høy etterspørsel etter svinekjøtt i Kina er også med på å drive opp prisene.

 

Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfatsten, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid for siste femårsperiode.

 

Med unntak av prisen på fostatsten, har samtlige gjødselpriser fra Verdensbankens råvareprisindeks økt siste måned. Størst økning var det for prisen på kaliumklorid, som økte med 4,6 prosent. Prisene på diammoniumsfostat og urea økte med hhv. 1,3 prosent og 0,6 prosent i august.

 

 

Den norske krona styrket seg noe i forhold til amerikanske dollar i august. Dette førte til at prisindeksen for internasjonale matråvarer gikk ned med 0,1 prosent i august, regnet i norske kroner. Sammenhengen mellom IMFs prisindeks i USD, i NOK og valutakursen illustreres i figur 5 nedenfor. 

 

 

Bakgrunn
Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009 som et resultat av finanskrise og økonomiske nedgangstider. I løpet av høsten 2010 gikk IMFs matråvareprisindeks opp betydelig, og i januar 2011 klatret den over 2008-nivået, hvor den ligger fremdeles. I 2008 økte prisene på nær alle råvarer, ikke bare matråvarer. I løpet av høsten 2010 og vinteren 2011 var det først og fremst prisen på, mais, hvete og rug som økte, men også sukkerprisene økte betydelig. Nå ser vi at prisen på kraftfôrkrevende kjøttslag følger etter.
Prisoppgangen høsten 2010 skyldtes i all hovedsak sviktende avlinger på grunn av ugunstige værforhold i viktige eksportland som USA, Russland og Australia. Eksportforbud i Russland og Ukraina bidro også til å skape uro i markedene. Denne sommeren ble eksportforbudet opphevet, og det er forventet gode kornavlinger i Russland og Ukraina.

Hveteprisen er vanligvis negativt korrelert med nivået på hvetelagrene, men denne høsten er lagrene store, sammenliknet med for eksempel prisoppgangen i 2007/2008. Det amerikanske mat- og landbruksdepartementet (USDA) påpeker at prisoppgangen reflekterer andre faktorer som usikkerhet rundt nivået på maisavlingene, dårlige vekstforhold for høsthvete i USA og politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. I Europa har en tørr forsommer forårsaket en reduksjon i hveteavlingene på omtrent 3,6 millioner tonn.

Prisvolatilitet
De siste årene har prisene på matråvarer vært mer volatile enn tidligere, det vil si at det har vært større uventede svingninger i prisene enn det som kan tillegges vanlige sesongvariasjoner. Det er forventet at prisene vil fluktuere mye framover, og vi ser at de samlet er 20 prosent høyere i august 2011 sammenliknet med tilsvarende periode for et år siden. FAO rapporterer om en rekke uforutsigbare hendelser som har bidratt til å påvirke matråvareprisene i negativ retning det første halvåret av 2011, blant annet katastrofen i Japan og politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Økte oljepriser og usikkerhet i finansmarkedet og i den globale økonomien bidrar også til økte priser og volatilitet denne våren.

Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.