Internasjonal matråvareindeks noe ned i juli
Tips en venn
Skriv ut
IMFs matråvareindeks gikk ned med 0,7 prosent i juli, men det er store variasjoner mellom ulike matråvaregrupper. Prisen på vegetabilske råvarer gikk samlet sett ned siste måned mens prisen på animalske råvarer samlet sett økte noe. Spesielt er det prisen på svinekjøtt som har økt, der svinekjøtt har hatt en nesten sammenhengende prisøkning siden november i fjor. Prisen har ikke vært så høy siden august 1996. Størst prosentvis prisøkning var det på sukker denne måneden, med en økning på 7,9 prosent.
Vegetabilske råvarer
I juli gikk kornprisene samlet sett ned med 3,2 prosent. Hveteprisen fortsatte å falle i juli (6,9 prosent) og de tre siste månedene har hveteprisen gått ned med til sammen 14 prosent. Prisen på hvete ligger likevel 55 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Også prisen på mais gikk ned i juli, med 3,1 prosent. Maisprisen har falt sammenhengende siden april i år, men den er fortsatt 83,5 prosent høyere enn tilsvarende måned i fjor.
IMFs internasjonale råvareprisindeks viser at risprisen gikk opp med 5,4 prosent i juli. Den har økt med til sammen 9,1 prosent siden april i år, og ligger 16 prosent høyere enn den gjorde i juli i fjor. Bygg hadde en prisøkning på 2,5 prosent i juli. Dette framgår også av figur 1 som viser prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011.
I juli var det en svak prisnedgang for oljefrø, oljer og proteiner, som samlet gikk ned med 1,1 prosent. Prisen på rapsolje, palmeolje og soyaolje gikk ned med hhv. 0,7 prosent, 3,9 prosent og 0,6 prosent, mens prisen på soyabønner økte med 0,4 prosent siste måned. I løpet av de siste 3 månedene har prisen på rapsolje gått ned med 1,0 prosent, mens prisen på soyabønner har økt med 0,6 prosent.
Sukkerprisindeksen økte med 15,6 prosent i juli. Det er imidlertid fremdeles store prisvariasjoner på ulike markeder. I EU har prisen på sukker gått ned med 0,6 prosent, og i USA har den gått opp med 7,9 prosent. På det internasjonale markedet («free market») økte sukkerprisen imidlertid med hele 18,3 prosent. Siden mai i år har sukkerprisen i USA, som vises i figur 2 nedenfor, økt med 10,8 prosent.
Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 2. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011. Kilde: IMF (2011)
Animalske råvarer
IMFs prisindeks viser at prisen på kjøttråvarer samlet økte med 0,7 prosent i juli. Prisøkningen skyldes først og fremst økt pris på svinekjøtt (opp 2,5 prosent), men også prisen på kyllingkjøtt økte (opp 0,5 prosent). Prisen på svinekjøtt har ikke vært så høy siden august 1996 i henhold til IMFs internasjonale råvarepriser. De tre siste månedene har prisen økt med 4,8 prosent, men siden januar har prisen på svinekjøtt økt med nesten 30 prosent.
Storfekjøtt og lammekjøtt hadde en svak prisnedgang i juli, med en nedgang på hhv. 0,3 prosent og 0,6 prosent. Figur 3 viser prisutviklingen for internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011.
Prisen på kjøtt øker som et resultat av høyere produksjonskostnader og små besetninger. FAO rapporterer at økt etterspørsel etter kjøtt forventes å bli møtt med økt produksjon av svin og kylling, mens tilbud av kjøtt fra drøvtyggere fortsatt er begrenset fordi produsentene satser på å bygge opp størrelsen på besetningene. Høye kornpriser gir utslag i høyere produksjonskostnader for produsenter av svinekjøtt og kylling. Dette er trolig en av årsakene til at vi ser en prisøkning i disse kjøttslagene, samt at det er stor etterspørsel etter svinekjøtt i Kina.
Figur 3. Prisutviklingen på internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011. Kilde: IMF (2011)
Gjødselpriser
Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfatsten, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid for siste femårs periode. Med unntak av prisen på urea, har samtlige gjødselpriser fra Verdensbankens råvareprisoversikt økt siste måneden. Størst økning var det for prisen på fosfatsten, som økte med 8,2 prosent. Prisene på diammoniumsfostat og kaliumklorid økte med hhv. 6,3 prosent og 5,8 prosent i juli, mens prisen på urea gikk ned med 2,3 prosent. I løpet av de tre siste månedene er det urea som hadde størst prisøkning, med en økning på 19,5 prosent siden mai i år.
Figur 4. Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011. Kilde: IMF (2011)
Tar man hensyn til valutakursen, har prisindeksen for internasjonale matråvarer økt med 0,6 prosent i juli, regnet i norske kroner. Kronen svekket seg noe mot dollaren i juli, og vi må betale mer for råvarene i amerikanske dollar. Sammenhengen mellom IMFs prisindeks i USD, i NOK og valutakursen illustreres i figur 5 nedenfor.
Figur 5. Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. juli 2005 t.o.m. juli 2011. Kilde: IMF og Norges Bank (2011)
Bakgrunn
Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009 som et resultat av finanskrise og økonomiske nedgangstider. I løpet av høsten 2010 har IMFs matråvareprisindeks økt betydelig, og i januar 2011 klatret den over 2008-nivået. Til tross for prisnedgangen i mars 2011 ligger matråvareprisindeksen fremdeles over 2008-nivået. Prisene på matråvarer har ikke vært så høye siden IMF startet sin oppdatering av prisseriene i januar 1980. I 2008 økte prisene på nær alle råvarer, ikke bare matråvarer. I løpet av høsten 2010 og vinteren 2011 er det først og fremst prisen på, mais, hvete og rug som har økt, men også sukkerprisene har økt mye.
Prisvolatilitet
De siste årene har prisene på matråvarer vært mer volatile enn tidligere, det vil si at det har vært større uventede svingninger i prisene enn det som kan tillegges vanlige sesongvariasjoner. Det er forventet at prisene vil fluktuere mye også i 2011. FAO rapporterer om en rekke uforutsigbare hendelser som har bidratt til å påvirke matråvareprisene i negativ retning det første halvåret av 2011, blant annet katastrofen i Japan og politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Økte oljepriser og usikkerhet i finansmarkedet og i den globale økonomien bidrar også til økte priser og volatilitet denne våren.
Dårlige avlinger hos store eksporterende land i 2010 ført til rekordlave kornlagre. FAO melder at man kan forvente det laveste nivået i lagrene på 30 år. Kornlagre virker som en buffer mot kortsiktige svingninger i tilbud og etterspørsel og små endringer i tilbud og etterspørsel kan skape store prisfluktuasjoner når lagerbeholdningen er lav. Dette kan føre til større prisvolatilitet i en periode som vil vare til kornlagrene igjen er bygget opp.
Selv om utsiktene for avlingene i 2011 virker lovende ifølge FAO, kan mye skje i løpet av året, og verden er avhenging av store avlinger for å møte etterspørselen og roe markedet i 2011. FAO melder at hveteavlingene er forventet å øke hos de fleste store produsenter, men kan avta noe i Kina og USA. I USA vil hvete trolig tape i konkurranse med andre kornslag som mais, som en følge av den sterke prisveksten og etterspørsel etter mais for å produsere etanol. Tørke i Europa vil også ha en negativ effekt på årets hveteavling.
Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.
Aktuelle linker:
Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. IMF korrigerer priser bakover i tid.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.
Publisert 9.8.2011
