Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Internasjonal matråvareindeks ned i september

Tips en venn Skriv ut

Foto: Stock.xchng

IMFs matråvareindeks gikk ned med 3,3 prosent i september. Prisen på svinekjøtt gikk ned med hele 14,0 prosent, men også prisen på mais, oljer og sukker gikk betydelig ned. FAO melder at prisnedgangen skyldes global økonomisk nedgang og gode avlinger, særlig i svartehavsregionen. Også sterk amerikansk dollar bidrar til å dempe den globale etterspørselen etter matråvarer.

Vegetabilske råvarer

I september gikk kornprisene samlet sett ned med 2,0 prosent. Maisprisen gikk mest ned i september (ned 4,5 prosent), men også prisen på hvete gikk ned siste måned (3,4 prosent). Byggprisen økte imidlertid med 1,9 prosent.
 
IMFs internasjonale råvareprisindeks viser at risprisen fortsetter å gå opp. Den økte med 6,6 prosent i september, og er nå 16,5 prosent høyere enn i januar. Dette framgår også av figur 1 som viser prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011.
 
Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)
 

Priser for oljefrø, oljer og proteinråvarer gikk samlet sett ned med 2,8 prosent i september. Prisen på fiskemel gikk mest ned (7,4 prosent), men også prisen på oljer som palmeolje, rapsfrøolje og olivenolje gikk ned med 3,4-5,0 prosent. Prisen på solsikkeolje økte med 0,4 prosent.

 

Sukkerprisindeksen gikk ned med hele 7,0 prosent i september, der prisene gikk ned både i Asia, EU og USA. Størst nedgang var det i Asia (ned 7,7 prosent). I EU gikk sukkerprisen ned med 3,6 prosent mens den gikk ned med 0,8 prosent i USA jf. figur 2.

 

Figur 2. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. september2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 2. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)

 

Animalske råvarer

IMFs prisindeks viser at prisen på kjøttråvarer samlet sett gikk ned med 5,4 prosent i september. Med unntak av prisen på kyllingkjøtt (opp 1,0 prosent) gikk samtlige priser ned. Priser for svinekjøtt falt med hele 14,1 prosent, mens prisen på storfekjøtt og lam gikk ned med hhv. 1,8 prosent og 4,1 prosent i september.
 
Prisen på svinekjøtt har ligget på et høyt nivå i flere måneder, men ligger nå under prisnivået i april men er fremdeles 18 prosent høyere enn i januar.
Prisen på kjøtt øker bl.a. som et resultat av høyere produksjonskostnader og små besetninger. FAO rapporterer at økt etterspørsel etter kjøtt forventes å bli møtt med økt produksjon av svin og kylling, mens tilbud av kjøtt fra drøvtyggere fortsatt er begrenset fordi produsentene satser på å bygge opp besetningsstørrelsene. Høye priser på kornslag som mais og soya er også med på å trekke produksjonskostnadene opp. Høy etterspørsel etter svinekjøtt i Kina er også med på å drive opp prisene.
 
Figur 3. Prisutviklingen på internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 3. Prisutviklingen på internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)
 
 
Gjødselpriser
Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfatsten, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid fra juni 2005 og frem til i dag.
 
Gjødselprisene økte samlet sett med 0,3 prosent fra august til september. Størst økning var det for urea (opp 5,5 prosent), mens trippel superfosfat (TSP) økte med 0,9 prosent. Både prisen på fosfatsten og kaliumklorid gikk ned med 2,6 prosent i september.
 
Figur 4. Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)
Figur 4. Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF (2011)
 
 Den norske krona svekket seg noe i forhold til amerikanske dollar i september. Dette førte til at prisindeksen for internasjonale matråvarer økte med 0,1 prosent i september, regnet i norske kroner. Sammenhengen mellom IMFs prisindeks i USD, i NOK og valutakursen illustreres i figur 5. 
 
 
Figur 5. Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF og Norges Bank (2011)
Figur 5. Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. juni 2005 t.o.m. september 2011. Kilde: IMF og Norges Bank (2011)
 
 
Bakgrunn
Nedgangen i kornpriser i september skyldes til dels global økonomisk nedgang og større avlinger enn tidligere ventet. FAO melder at global kornproduksjon er estimert å øke fra 2,26 mrd. tonn i 2010/11 til 2,31 mrd. tonn i 2011/12, eller en økning på omtrent 3 prosent. Dette er høyere enn tidligere estimert. Økningen skyldes gode værforhold og store avlinger i Nord-Afrika, Sør-Øst Asia og Svartehavsregionen. Etterspørselen øker imidlertid noe (estimert til 1,3 prosent) som følge av befolkningsvekst. Økonomisk nedgang, arbeidsledighet og høye matvarepriser er forventet å legge en demper på etterspørselen, men verdens kornlagre er likevel forventet å reduseres sammenliknet med 2010/11. Ifølge FAO bidrar dette til at de høye og ustabile matvareprisene på verdensmarkedet vil vedvare.
 
 
Prisvolatilitet
De siste årene har prisene på matråvarer vært mer volatile enn tidligere, det vil si at det har vært større uventede svingninger i prisene enn det som kan tillegges vanlige sesongvariasjoner. Det er forventet at prisene vil fluktuere mye framover, og vi ser at de samlet er 12,7 prosent høyere i september 2011 sammenliknet med tilsvarende periode for et år siden. FAO rapporterer om en rekke uforutsigbare hendelser som har bidratt til å påvirke matråvareprisene i negativ retning det første halvåret av 2011, blant annet katastrofen i Japan og politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Økte oljepriser og usikkerhet i finansmarkedet og i den globale økonomien bidrar også til økte priser og volatilitet denne våren.
 
Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.
 
 Aktuelle linker:
 
Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. IMF korrigerer priser bakover i tid.
 
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.
 
Publisert 11.10.2011, oppdatert 12.10.2011