Aktuelle tema
Internasjonal matråvareindeks fortsetter å gå ned i juni
Tips en venn Skriv utIMFs matråvareindeks gikk ned med 3 prosent i juni. Dette skyldes en generell nedgang for alle hovedkategorier med unntak av sukker og appelsiner. Sjømat viste størst prosentvis nedgang med 14,5 prosent.
Vegetabilske råvarer
Animalske råvarer
IMFs prisindeks viser at prisen på kjøttråvarer gikk ned med 0,6 prosent i juni. Prisen på storfekjøtt gikk ned med 3,1 prosent, og prisen på lammekjøtt gikk ned med 0,8 prosent. Svinekjøtt har vist en prisøkning på 2,3 prosent i juni, og prisen på kyllingkjøtt økte med 2,3 prosent. Det siste halve året har prisen på svinekjøtt, kyllingkjøtt og lammekjøtt økt med hhv. 26,0 prosent, 2,3 prosent og 3,8 prosent. Prisen på storfekjøtt har imidlertid gått ned med 3,9 prosent siden januar. Figur 3 viser prisutviklingen for internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. juni 2011.
Prisen på kjøtt øker som et resultat av høyere produksjonskostnader og små besetninger. FAO rapporterer at økt etterspørsel etter kjøtt forventes å bli møtt med økt produksjon av svin og kylling, mens tilbud av kjøtt fra drøvtyggere fortsatt er begrenset fordi produsentene satser på å bygge opp størrelsen på besetningene. Høye kornpriser gir utslag i høyere produksjonskostnader for produsenter av svinekjøtt og kylling. Dette er trolig en av årsakene til at vi ser en prisøkning i disse kjøttslagene.
Gjødselpriser
Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfat, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid for siste femårs periode. Prisen på urea gikk opp med 22,3 prosent i juni, kaliumklorid viste en prisøkning med 4,2 prosent, diammoniumfosfat gikk opp med 0,4 prosent. Fosfat-sten har ikke vist prisendringer siden april i år.
Tar man hensyn til valutakursen, har prisindeksen for internasjonale matråvarer gått ned med 1,8 prosent siste måned, regnet i norske kroner. Kronen har styrket seg noe mot dollaren i juni. Sammenhengen mellom IMFs prisindeks i USD, i NOK og valutakursen illustreres i figur 5 nedenfor.
Bakgrunn
Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009 som et resultat av finanskrise og økonomiske nedgangstider. I løpet av høsten 2010 har IMFs matråvareprisindeks økt betydelig, og i januar 2011 klatret den over 2008-nivået. Til tross for prisnedgangen i mars 2011 ligger matråvareprisindeksen fremdeles over 2008-nivået. Prisene på matråvarer har ikke vært så høye siden IMF startet sin oppdatering av prisseriene i januar 1980. I 2008 økte prisene på nær alle råvarer, ikke bare matråvarer. I løpet av høsten 2010 og vinteren 2011 er det først og fremst pris på korn som har økt, spesielt prisen på mais, hvete og rug, men også sukkerprisene har økt mye.
Prisvolatilitet
De siste årene har prisene på matråvarer vært mer volatile enn tidligere, det vil si at det har vært større uventede svingninger i prisene enn det som kan tillegges vanlige sesongvariasjoner. Det er forventet at prisene vil fluktuere mye også i 2011. FAO rapporterer om en rekke uforutsigbare hendelser som har bidratt til å påvirke matråvareprisene i negativ retning denne våren, blant annet katastrofen i Japan og politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Økte oljepriser og usikkerhet i finansmarkedet og i den globale økonomien bidrar også til økte priser og volatilitet denne våren.
Dårlige avlinger hos store eksporterende land i 2010 ført til rekordlave kornlagre. FAO melder at man kan forvente det laveste nivået i lagrene på 30 år. Kornlagre virker som en buffer mot kortsiktige svingninger i tilbud og etterspørsel og små endringer i tilbud og etterspørsel kan skape store prisfluktuasjoner når lagerbeholdningen er lav. Dette kan føre til større prisvolatilitet i en periode som vil vare til kornlagrene er bygget opp igjen.
Selv om utsiktene for 2011 avlinger virker lovende ifølge FAO, kan mye skje i løpet av året, og verden er avhenging av store avlinger for å møte etterspørselen og roe markedet i 2011. FAO melder at hveteavlingene er forventet å øke hos de fleste store produsenter, men kan avta noe i Kina og USA. I USA vil hvete trolig tape i konkurranse med andre kornslag som mais, som en følge av den sterke prisveksten og etterspørsel etter mais for å produsere etanol. Tørke i Europa vil også ha en negativ effekt på årets hveteavling.
Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.
- Aukande usikkerheit omkring internasjonale prisar på jordbruksråvarer. NILF notat 2009-13
- IMFs oversikt over råvarepriser
- FAOs nettside «World Food Situation» med artikler om matvaresituasjonen i verden
- Globalt marked med nasjonale særpreg. Utredning om konkurransen i de nordiske mineralgjødselmarkedene. NILF rapport 2010-1
Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. IMF korrigerer priser bakover i tid.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.
Publisert 14.7.2011