Driftsmessige forstyrrelser ved investeringer

Foto: Ivar Pettersen

Den gjennomsnittlige bruttoinvesteringen på bruk som er med i NILFs driftsgranskinger, har økt mye de siste ti årene. Hvordan de økonomiske resultatene utvikler seg etter investeringen, er analysert i spesialgranskingen En analyse av investeringer i landbruket.

I denne granskingen er bruk som investerte minst 500 000 kroner i driftsbygninger eller teknisk utstyr til driftsbygninger i 2006, sammenlignet med bruk som ikke investerte i perioden 2005-2008. Brukene i begge grupper drev med kumelk-, storfekjøtt-, svineproduksjon eller en kombinasjon av disse. Det er data fra regnskapsårene 2005, 2006, 2007 og 2008 som inngår i analysene. Brukene i de to gruppene er sammenlignbare i geografi og produksjonsform, men brukene som investerte i 2006 er noe større enn de som ikke investerte. Derfor er det lagt stor vekt på den prosentvise utviklingen i økonomiske resultatmål i analysen.

I gjennomsnitt investerte brukene i investeringsgruppen 1 578 000 kroner i driftsbygninger og teknisk utstyr i 2006. De investerte også noe i 2007.

For hele perioden sett under ett hadde brukene med investering i 2006 større inntekter, men også større kostnader i form av renteutgifter, avskrivninger, variable og faste kostnader. Referansegruppen hadde derfor størst prosentvis økning i jordbruksinntekten fra 2005 til 2008. Brukene med investering ble satt kraftig tilbake i investeringsåret på grunn av en del driftsmessige forstyrrelser, og det viser seg at det tar tid før de får rettet opp i disse forstyrrelsene. Spesialgranskingen viser at deti alle fall tar mer enn to år etter investeringsåret før de er à jour med referansegruppens utvikling. Det skal nevnes at perioden 2005-2008 var preget av en stigende styringsrente som kan ha dempet investeringsbrukenes utvikling.

Ser man på utviklingen fra år til år, viser brukene med investeringer en meget svak utvikling fra 2005 til 2006, men etter investeringen i 2006 viser de en bedre prosentvis utvikling for flere sentrale resultatmål sammenliknet med referansegruppen. Dette kan ha en direkte sammenheng med nedgangen fra 2005 til 2006, og at investeringsbrukene lå på et svært lavt nivå i 2006 og derfor fikk en solid prosentvis utvikling fra 2006-2007 og 2007-2008. For eksempel falt jordbruksinntekten med 20 % fra 2005 til 2006 for brukene med investering, mens den økte med 9 % for referansegruppen i samme periode. Jordbruksinntekten økte med 42,5 % fra 2006 til 2007 og med 5 % fra 2007 til 2008 for brukene med investeringer, mens for referansegruppen var disse størrelsene 25,2 % fra 2006 til 2007 og -2,2 % fra 2007 til 2008.

Hvordan de økonomiske resultatene utvikler seg rundt en investering avhenger altså av hvilken tidsperiode man studerer. Mye tyder likevel på at bruk med investeringer opplever store driftsmessige forstyrrelser i investeringsåret, og at det tar noen år å hente inn igjen nedgangen i investeringsåret. Den videre utviklingen i f.eks. jordbruksinntekten avhenger av bl.a. rentenivå og om man klarer å utnytte de økte volumene til en forbedret lønnsomhet i driften. Det er mulig at en lengre tidshorisont ville tatt fokus bort fra den negative tendensen i årene etter investeringen.

Les hele notatet En analyse av investeringer i landbruket - Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten?.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Lars Ragnar Solberg.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 24.01.2011