Aktuelle tema
Kalender
Bonden, partneren og gårdsarbeidet
Tips en venn Skriv utBondefamilien bruker stadig færre timer på gårdsarbeid, og det er gårdbrukerens partner som i størst grad har redusert antall arbeidstimer fra 1990 til 2009. Men selv om bondens partner i dag bidrar mindre i gårdsarbeidet, utgjør det likevel en forskjell for bonden og gårdbrukerfamilien om partneren har interesse for gårdsdriften, eller om han eller hun holdes helt utenfor det som skjer på gården. Dette ifølge et forprosjekt gjennomført av KUN –senter for kunnskap og likestilling, NILF og Norsk senter for bygdeforskning.
Tall fra Driftsgranskningene viser at fra å jobbe mer på gården enn ute i lønnet arbeid i 1991, jobbet gårdbrukerens partner gjennomsnittlig 410 timer på gården og 1026 timer i lønnet arbeid i 2009, dette er vist i figuren under.
Figur 1: Partner i lønnet arbeid og jordbruk (1991-2009). Kilde Driftsgranskningene (Nilf)
I forhold til gårdbrukeren jobbet partneren i 1991 en tredjedel så mye, mens i 2009 brukte partneren femtedel så mye tid som brukeren på gården. Partneren deltar med flest timer på melkebruk og spesialiserte grøntproduksjoner, færrest i kornproduksjon.
I Driftsgranskningene er i de fleste tilfeller (over 90%) bonden en mann og partneren en kvinne. I de tilfellene hvor brukeren er en kvinne er det motsatt, her har partneren i snitt mer enn 500 flere arbeidstimer på gården enn der hvor brukeren er en mann.
Når kvinner velger å jobbe mindre på gården har dette en nærliggende økonomisk forklaring: I stadig større grad er det lønnsarbeid som er det økonomisk mest gunstige. I perioden 1991-2009 er forskjellen i inntjening per time fra lønnet arbeid og gårdsdrift mer enn firedoblet, som vist i figuren under.
Figur 2: Lønn og driftsinntekt (1991-2009)
Tilsvarende viser analyser med data fra driftsgranskningene at partners involvering i gårdsdrift er positivt for driftsoverskuddet i jordbruket, men svakt negativt for familieinntekten. For landbruksfamilien gir det altså mer økonomisk gevinst at mor bruker tiden sin i lønnet arbeid framfor å arbeide på gårdsbruket. Disse funnene blir bekreftet med tall fra Trendundersøkelsen til Norsk senter for bygdeforskning.
En kvalitativ intervjubasert undersøkelse av bønder i Nord Trøndelag og Nordland viser at bondens partner har en rolle å spille i gårdsbruket utover det å arbeide der. Ifølge undersøkelsen er partners følelsesmessige involvering/interesse for gårdsarbeidet viktig for gårdbrukere. Det at partneren for eksempel kom for å se på nyfødte kalver, eller skapte seg egne prosjekt og interesser på gården, styrket både forholdet mellom gårdbrukerparet og gårdsdriften. Det var viktig for gårdbrukeren at partner opplevde et eierforhold til gården, selv om partner ikke deltok med arbeidstimer i selve driften. Dette gjaldt både for kvinnelige og mannlige brukere med partner.
Undersøkelsen indikerer også at barnas deltakelse er avhengig av mors innstilling til gårdsarbeidet. Der mor var engasjert i gården på andre måter enn i drift, med hobbyprosjekter som for
eksempel ridehest, kjøkkenhage eller kaniner, var ungene med i det hun gjorde og ble slik introdusert for og involvert i livet på gården . Hvis hun ikke var med i drifta eller tok gården i bruk på andre måter, ble heller ikke barna interessert i gården.
Studien viser at gårdbrukerens partner har betydning for gårdsdriften selv om partneren i stadig mindre grad mindre grad bruker tiden sin på gårdsarbeid. Mer forskning på dette aspektet av familiegårdsbruket vil kunne avdekke hvilke forhold som er viktig for gårdsdriften, både i kort og langt perspektiv.
For mer informasjon, ta kontakt med Anna Birgitte Milford.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert: 21.12.2011