Bedre resultater for økologiske mjølkeprodusenter og sauebrukere

Foto: Kjersti Nordskog

I denne artikkelen vil vi sammenligne økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon. Det samme vil vi gjøre for sauehold. Vi ser på utviklingen fra 2008 til 2009 for en del mjølkebruk som var med i driftsgranskingene i begge disse årene. 28 økologiske mjølkebruk deltok i granskingene i begge disse årene. Det er bare fem økologiske sauebruk med i driftsgranskingene. Det er et lite utvalg, men alle deltok både i 2007, 2008 og 2009. For sauebrukene benytter vi derfor alle tre årene.

Mjølkeproduksjon

I gjennomsnitt for de 28 økologiske mjølkebrukene økte antall årskyr fra 23,4 i 2008 til 23,9 året etter. Sammenligningsgruppen består av 185 konvensjonelle mjølkebruk. Alle disse brukene hadde flere enn 14,6 årskyr i 2009. I gjennomsnitt hadde de konvensjonelle brukene like mange årskyr i 2009 som de økologiske brukene. Det er ingen bruk fra Troms og Finnmark i de to gruppene. En egen tabell viser utvalgte gjennomsnittstall (PDF 63 KB).

De konvensjonelle mjølkebrukene oppnådde både i 2008 og i 2009 et lavere vederlag til alt arbeid og egenkapital utregnet per årsverk enn tilsvarende økologiske mjølkebruk. I 2008 oppnådde økoprodusentene et vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk på kr 241 000. I 2009 økte dette resultatmålet med 9 % til kr 263 000. De konvensjonelle brukene økte vederlaget per årsverk med 10 %, til kr 221 000 i 2009.

Det hefter usikkerhet ved tallene fordi det er stor variasjon innenfor hver av gruppene konvensjonell og økologisk produksjon og et begrenset antall observasjoner. Forskjellene i for eksempel vederlag pr årsverk er for 2008 signifikant på ti prosentnivå, og noe svakere, 16 prosent, for 2009. Tross usikkerheten er det således sannsynliggjort at det er en lønnsomhetsfordel for økologiske produksjon, selv om det fortsatt er nødvendig å søke et større datautvalg for å fastslå sammenhengen sikkert. Vi vil på dette grunnlaget se nærmere på hvilke elementer som kan utgjøre denne fordelen.

Høyere melkeinntekt for økologiske bruk: De konvensjonelle mjølkebrukene har en mjølkeavdrått per årsku som er over 10 prosent høyere enn for de økologiske brukene. Dette har medført at de konvensjonelle brukene har levert ca 16 000 liter mer melk til meieriet enn de økologiske brukene. Men på grunn av at de økologiske brukene har fått omtrent 70 øre høyere mjølkepris per liter, er mjølkeinntektene i 2008 og 2009 likevel høyere på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle brukene.

Lavere inntekt fra storfekjøtt: De økologiske brukene fôrer nesten ikke opp noen oksekalver til slakt. Disse brukene har i 2008 produsert under halvparten så mye kjøtt som de konvensjonelle brukene. I 2009 har de økologiske brukene økt kjøttproduksjonen noe. Men selv om prisen er en del høyere for økologisk storfekjøtt enn for konvensjonelt kjøtt, er inntektene fra livdyr og slakt betydelig lavere i økologisk enn i konvensjonell mjølkeproduksjon.

Høyere samlet tilskudd: Både i 2008 og i 2009 fikk de økologiske mjølkebrukene utbetalt mellom 50 000 og 60 000 kroner mer i tilskudd enn de konvensjonelle brukene. De rene økologiske tilskuddene utgjorde omtrent kr 90 000. På grunn av at de konvensjonelle brukene har flere ungdyr, fikk disse brukene utbetalt mest i tilskudd til husdyr.

Lavere kostnader til handelsgjødsel og kraftfôr: De konvensjonelle mjølkebrukene har over 100 000 kroner mer i variable kostnader enn de økologiske brukene. Kostnadene til handelsgjødsel og kalk er omtrent kr 50 000 høyere på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske. Forskjellen er enda større for kraftfôrkostnadene, og dette er tilfelle selv om prisen for økologisk kraftfôr er betydelig høyere enn for vanlig kraftfôr.

Kostnadene til leid hjelp er en god del høyere på de økologiske mjølkebrukene enn på de konvensjonelle. Dette er den viktigste årsaken til at de faste kostnadene er 70 000 - 80 000 kroner høyere på de økologiske enn på de konvensjonelle brukene.

Det brukes mindre arbeidskraft i jordbruket på de økologiske enn på de konvensjonelle brukene. Noe av dette skyldes nok at kjøttproduksjonen er mindre på de økologiske brukene. Brukerfamilien på de konvensjonelle brukene arbeider 300 timer mer i jordbruket enn det familien på de økologiske brukene gjør. Antall timer leid hjelp er 150 timer høyere på de økologiske enn på de konvensjonelle brukene. På de økologiske brukene arbeider familien 1200 timer i annen virksomhet utenom jordbruket. Tilsvarende tall for de konvensjonelle brukene er 1000 timer. Dette tilsier at de økologiske familiene har mindre disponibel tid som kan brukes i jordbruket, og da må en være mer effektiv.

Selv om innmarksarealet er 80 dekar mindre, er sum bruttoavling omtrent 15 000 FEm større på de konvensjonelle brukene enn på de brukene som driver økologisk. Salget av grovfôr er ca. 3000 FEm større på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske. Grovfôrtilgangen er knappere på økologiske brukene enn på de konvensjonelle brukene. Dessuten brukes det mindre kraftfôr i økologisk enn i konvensjonell produksjon. Disse forholdene er en del av årsakene til at kjøttproduksjonen er betydelig lavere på de økologiske brukene. I tillegg må økologiske okser ut på beite, og dette er en utfordring. De økologiske brukene er langt unna å produsere like mye mjølk som det de har kvote for, selv om de økologiske brukene har greidd å produsere 9000 liter mer mjølk i 2009 enn i 2008.

Økonomien i norsk jordbruk er i stor grad avhengig av jordbrukspolitikken og av hvor mye tilskudd myndighetene gir gårdbrukerne. Det kan synes som om de ekstra tilskuddene som gis til økologisk mjølkeproduksjon, i rimelig grad kompenserer for de økonomiske ulempene de lavere avlingene i økologisk produksjon ellers ville ha medført.

Sauehold

En egen tabell viser tall for de fem økologiske sauebrukene som er med i driftsgranskingene (PDF 66 KB). Tabellen viser også gjennomsnittstall for 31 konvensjonelle sauebruk. De 31 brukene har samme antall vinterfôra sauer som de økologiske brukene. Dessuten ligger de økologiske og de konvensjonelle brukene hovedsakelig i samme geografiske område.

I og med at vi bare har tall for fem bruk over tre år, er det svært begrenset hvor representativt vi kan si at disse tallene er for økologisk sauebruk. Men det ser ut som om en del av de samme forskjellene som vi registrerer mellom økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon, også gjelder for saueholdet.

De økologiske sauebrukene har oppnådd et betydelig bedre driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. Forskjellen er enda større i vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk. Som for melkebrukene er ikke forskjellen statistisk sikker. I dette tilfellet ligger signifikansnivået for forskjell i vederlag per årsverk for alle tre årene sett under ett på 15 prosent.

I mjølkeproduksjonen er avdråtten høyest for konvensjonell produksjon. Dette er ikke tilfellet i saueholdet hvor produksjonen har vært på omtrent 28 kg kjøtt per vinterfôra sau både for konvensjonell og økologisk drift. Men på grunn av at prisen på økologisk sauekjøtt er en god del høyere enn for konvensjonelt sauekjøtt, er husdyrinntektene en del høyere enn for sammenligningsgruppen. Men kjøttprisen har ikke så veldig mye å si for resultatet. En endring i pris på to kroner per kg kjøtt utgjør ikke mer enn 4000-5000 kroner for disse brukene. Husdyrinntektene står for vel 30 prosent av produksjonsinntekter i alt for de økologiske sauebrukene og for omtrent 35 prosent av produksjonsinntektene for de konvensjonelle brukene.

I 2007 og 2008 fikk de økologiske sauebrukene kr 24 000 i økologiske tilskudd. Dette økte til kr 37 000 i 2009. Dessuten disponerer de økologiske brukene et større innmarksareal enn de konvensjonelle brukene som vi sammenligner med. Dette gir større utbetalinger av areal- og kulturlandskapstilskudd. De økologiske sauebrukene får utbetalt mer i tilskudd enn tilsvarende konvensjonelle bruk.

I mjølkeproduksjonen hadde de konvensjonelle brukene en god del høyere variable kostnader enn de økologiske brukene. Dette er ikke tilfelle i samme grad i saueholdet, selv om kostnadene til handelsgjødsel og kalk naturlig nok er lavest for de økologiske brukene. I 2008 og 2009 var de variable kostnadene kr 10 000 høyere for de konvensjonelle brukene enn for de økologiske, mens det var de økologiske sauebrukene som hadde høyest variable kostnader i 2007.

På samme måte som i mjølkeproduksjonen, så hadde de økologiske sauebrukene høyere faste kostnader enn tilsvarende konvensjonelle bruk. De samlede kostnadene er 15 000-20 000 kroner høyere på de økologiske sauebrukene enn på de konvensjonelle brukene. Men når de økologiske sauebrukene i gjennomsnitt for årene 2007, 2008 og 2009 har oppnådd 40 000-50 000 kroner mer i sum produksjonsinntekter, får de et driftsoverskudd i jordbruket som er omtrent kr 30 000 bedre enn de konvensjonelle brukene. De økologiske sauebrukene oppnådde kr 60 000 mer i vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk enn de konvensjonelle sauebrukene.

En av årsakene til den store forskjellen i vederlag per årsverk, er at vi har registrert betydelig lavere arbeidsforbruk på de økologiske sauebrukene enn på de konvensjonelle. Brukerfamilien på de økologiske sauebrukene arbeider 500-700 timer mer utenom jordbruket enn det de konvensjonelle brukene gjør. De økologiske familiene har brukt 300 færre timer i jordbruket enn det de konvensjonelle brukerfamiliene har gjort.

En del konvensjonelle gårdbrukere vurderer om de skal gå over til økologisk drift. Erfaringstall fra driftsgranskingene i jordbruket antyder minst like god lønnsomhet for økologiske brukere som for de konvensjonelle. Vi vet imidlertid ikke om den bedre lønnsomheten skyldes overgangen til økologisk drift eller om de også ville ha oppnådd bedre lønnsomhet enn andre konvensjonelle bruk ved å drive konvensjonelt. Noen er også mer motivert enn andre for å drive økologisk - eller konvensjonelt. En må uansett være klar over at en må ha tilgang til mer innmarksareal, hvis en skal legge om til økologisk drift og samtidig ha samme omfang på produksjonen. Dersom det ikke er mulig å øke jordbruksarealet, kan de økonomiske forutsetningene bli annerledes. Det er også grunn til å minne m at en overgang fra konvensjonell til økologisk produksjon krever en omstilling med tilhørende kostnader. Vi har her ikke tatt hensyn til omstillingskostnader.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ole Kristian Stornes.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 10.03.2011