Aktuelle tema

Plansjer fra NILFs seminarer og kurs

Green Innovation Research

Følg NILF på Twitter

Matpriser

NILFtunet - for ansatte

Kalender

16-30. juni: Sommerskole i Bologna i internasjonale studier av distriktspolitikk

Tips en venn

Din e-post:

Ditt navn:

Mottakers e-post:

Lukk

Nedgang i IMFs matråvareindeks i mai

Tips en venn Skriv ut

I mai gikk Det internasjonale pengefondets (IMF) matråvareindeks ned med 2,0 prosent. Råvarer som hadde en negativ prisutvikling var blant annet storfekjøtt, mais, sukker og rapsolje.

Vegetabilske råvarer

I mai har den internasjonale prisen på mais gått ned med 3,2 prosent ifølge tall fra IMFs månedlige prisoppdatering. Dette er første prisnedgang på mais siden juni 2010. Prisen på mais er nå 88 prosent høyere enn den var på samme tid i fjor. Hveteprisen har gått opp med 5,5 prosent i mai. Den har hatt en sammenhengende stigning de siste 3 månedene og har gått opp med 11,9 prosent i denne perioden. Prisen på sukker har gått ned med 4,4 prosent siste måned. Siden mars har denne prisen gått ned med 5,3 prosent. Prisen på soyabønner gikk ned i mai med 0,5 prosent, og prisen på vegetabilske oljer som rapsolje, soyaolje og olivenolje gikk opp med hhv. 2,7 prosent, 1,8 prosent og 1,9 prosent. Prisen på andre vegetabilske oljer som palmeolje og solsikkeolje har imidlertid gått opp med hhv. 1,7 prosent og 0,6 prosent. Prisindeksen for ris har ikke vist endringer i mai.

Vegetabilske råvarer har generelt hatt en sterk prisvekst i løpet av de siste 12 månedene. Høye priser på matråvarer fører ofte til økt arealbruk og større avlinger. Årets avlinger er ikke bare avhengig av større produksjon for å dempe prisoppgangen, men også stabile værforhold. Fjorårets situasjon med regn og tørke har bidratt til små kornlager. I begynnelsen av sesongen ser man allerede tegn på værforhold som kan påvirke 2011 sesongen i negativ retning. Ifølge FAO skaper regn problemer for maisproduksjonen i USA, verdens største eksportør av mais. Den pågående tørken i Europa vil føre til store avlingstap. Frankrike har opplevd sin varmeste april siden 1976, og årets hveteproduksjon er beregnet å lide tap som et resultat av dette. Det er tidlig å spå hvordan årets sesong vil utarte seg, men i følge FAO vil trolig prisene være høye og volatile også gjennom 2011.

Animalske råvarer

Med unntak av prisen på storfekjøtt, har internasjonale priser på samtlige animalske råvarer hatt en svak oppgang i mai. Svinekjøtt har hatt en prisøkning på 0,4 prosent i mai. De tre siste månedene har prisen på svinekjøtt økt med 14,4 prosent. Prisen på kylling- og lammekjøtt økte begge med 0,2 prosent i løpet av mai. De siste tre månedene har prisen på kylling- og lammekjøtt gått opp med hhv. 0,5 prosent og 1,2 prosent. Prisen på storfekjøtt gikk ned med 4,6 prosent i mai, og har gått ned med 1,9 prosent siden mars. Prisen på kjøtt øker som et resultat av høyere produksjonskostnader og små besetninger. FAO rapporterer at økt etterspørsel etter kjøtt forventes å bli møtt med økt produksjon av svin og kylling, mens tilbud av kjøtt fra drøvtyggere fortsatt er begrenset fordi produsentene satser på å bygge opp størrelsen på besetningene.

Gjødselpriser

Verdensbanken har månedlige internasjonale gjennomsnittspriser for ulike gjødselslag. I figur 4 vises prisutviklingen for fosfat, diammoniumsfosfat, urea og kaliumklorid for siste femårs periode. Prisen på urea har økt med 16,7 prosent i mai, kaliumklorid har hatt en prisvekst på 1,1 prosent, diammoniumfosfat har gått ned med 1,2 prosent og fosfat-sten har uendrede priser i mai.

Tar man hensyn til valutakursen, har prisindeksen for internasjonale matråvarer gått ned med 1,1 prosent siste måned, regnet i norske kroner. Kronen har svekket seg noe mot dollaren i mai, men kronekursen veier likevel opp for prisnedgangen oppgitt i USD. Dette er illustrert i figur 5 nedenfor.

Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juni 2005 t.o.m. mai 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 1. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. mai 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 2. Prisutviklingen på internasjonale animalske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. mai 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 3. Prisutviklingen på internasjonale vegetabilske råvarer og matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. mai 2011. Kilde: IMF (2011)

Figur 4. Prisutviklingen på internasjonale gjødselpriser f.o.m. juli 2005 t.o.m. mai 2011. Kilde: Verdensbanken (2011)

Figur 5. Valutakurs og prisutvikling på internasjonale matråvarer i norske kroner og USD f.o.m. januar 2005 t.o.m. mai 2011.

Bakgrunn

Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009 som et resultat av finanskrise og økonomiske nedgangstider. I løpet av høsten 2010 har IMFs matråvareprisindeks økt betydelig, og i januar 2011 klatret den over 2008-nivået. Til tross for prisnedgangen i mars 2011 ligger matråvareprisindeksen fremdeles over 2008-nivået. Prisene på matråvarer har ikke vært så høye siden IMF startet sin oppdatering av prisseriene i januar 1980. I 2008 økte prisene på nær alle råvarer, ikke bare matråvarer. I løpet av høsten 2010 og vinteren 2011 er det først og fremst korn som har økt, spesielt prisen på mais, hvete og rug, men også sukkerprisene har økt mye.

Prisvolatilitet

De siste årene har prisene på matråvarer vært mer volatile enn tidligere, det vil si at det har vært større uventede svingninger i prisene enn det som kan tillegges vanlige sesongvariasjoner. Det er forventet at prisene vil fluktuere mye også i 2011. FAO rapporterer om en rekke uforutsigbare hendelser har bidratt til å påvirke matråvareprisene i negativ retning denne våren, blant annet katastrofen i Japan og politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten. Økte oljepriser og usikkerhet i finansmarkedet og i den globale økonomien bidrar også til økte priser og volatilitet denne våren.

Dårlige avlinger hos store eksporterende land i 2010 ført til rekordlave kornlagre. FAO melder at man kan forvente det laveste nivået i lagrene på 30 år. Kornlagre virker som en buffer mot kortsiktige svingninger i tilbud og etterspørsel og små endringer i tilbud og etterspørsel kan skape store prisfluktuasjoner når lagerbeholdningen er lav. Dette kan føre til større prisvolatilitet i en periode som vil vare til kornlagrene er bygget opp igjen.

Selv om utsiktene for 2011 avlinger virker lovende ifølge FAO, kan mye skje i løpet av året, og verden er avhenging av store avlinger for å møte etterspørselen og roe markedet i 2011. FAO melder at hveteavlingene er forventet å øke hos de fleste store produsenter, men kan avta noe i Kina og USA. I USA vil hvete trolig tape i konkurranse med andre kornslag som mais, som en følge av den sterke prisveksten og etterspørsel etter mais for å produsere etanol. Tørke i Europa vil også ha en negativ effekt på årets hveteavling.

Utviklingen i internasjonal økonomi, økning i folketallet, større grad av urbanisering og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Det er blant annet forventet at forbruket vil rette seg mot kjøtt, meieri- og ferdigprodukter når inntekten øker i mange utviklingsland. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og den økonomiske utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.

Lenker

Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. IMF korrigerer priser bakover i tid.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 16.06.2011