Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Prisene på internasjonale matråvarer øker noe i november

Tips en venn Skriv ut

Foreløpige tall fra IMF viser en økning i prisen på matråvarer på 1,6 prosent for november. Den generelle prisoppgangen skyldes hovedsakelig en bred, men «moderat» prisoppgang på vegetabilske matråvarer. Den kraftige prisøkningen man hadde tidligere i høst på bl.a. hvete og mais ser foreløpig ut til å ha stagnert, men for enkelte vegetabilske matråvarer er det fortsatt betydelig prisøkning. De internasjonale prisene på enkelte varer forsetter imidlertid å gå ned. F.eks. har prisen på kylling og svin gått ned med hhv. 1,5 prosent og 10,8 prosent den siste måneden.

Vegetabilske råvarer

Foto: SXC

Forrige måned rapporterte IMF at det fra september til oktober var det en liten prisnedgang på hvete. Prisnedgangen skyltes trolig at markedet reagerte på informasjon om relativt gode avlinger i Australia, i kombinasjon med redusert eksportetterspørsel (som følge av det høye prisnivået på hvete). Denne måneden kan IMF rapportere at prisen på hvete har økt med 1,5 prosent (fra oktober til november). Prisøkningen på hvete er dermed på samme nivå som gjennomsnittet for øvrige matråvarer. Prisøkningen på hvete har de siste 12 månedene vært 30,0 prosent, og spesielt i perioden fra juni til september økte prisene på hvete mye (72 prosent). Årsaken til den kraftige prisøkningen i denne perioden skyldes bl.a. tørken i Russland og Sentral-Asia. Tørken har bl.a. ført til dårlige forhold for såing av høsthvete i Russland. Ifølge Financial Times rapporterte Russlands landbruksminister i slutten av oktober at forventet areal med høsthvete har blitt redusert med 2,5 millioner hektar, og videre har Russland forlenget eksportforbudet fra 1. januar 2011 til 30. juni 2011, samt at Ukraina har innført eksportkvoter for korn. Tall fra USDA viser at verdens hvetelager er redusert med 11 prosent sammenliknet med fjorårets sesong.

I løpet av de siste 12 månedene har prisen på mais gått opp med 37,8 prosent ifølge IMFs prisindeks. Etter at USDA annonserte at årets avlinger ville bli noe lavere enn forventet steg prisene brått, før prisene nå ser ut til å ha flatet ut. Den siste måneden steg prisen på mais med 0,3 prosent.

Den siste måneden er det prisene på soyabønner og rapsolje som ser ut til å øke mest, blant råvarene vi normalt følger prisutviklingen på. Prisen på soyabønner og rapsolje økte med hhv 7,7 prosent og 5,9 prosent. Prisendringen på øvrige sentrale vegetabilske matråvarer har vært mer moderate. Prisen på sukker økte med 1,5 prosent og prisen på ris økte med 1,9 prosent. Prisen på kakao gikk ned med 0,6 prosent.

Animalske råvarer

Ifølge IMF-indeksen for november fortsetter de internasjonale prisene på svin og kylling å gå ned. Dette har vært utviklingen siden juli/august måned. Fra oktober til november har prisen på svin gått ned med 10,8 prosent, og prisen på kylling har gått ned med 1,5 prosent. Prisfallet på svin og kylling den siste tiden skyldes til dels høy produksjon i USA, Kina og Brasil, i tillegg til økt konkurranse på verdensmarkedet. Siden november 2009 har prisen på svin likevel steget med 17,2 prosent, og prisen på kylling steget med 4,1 prosent. Samtidig kan høyere fôrkostnader på grunn av økte kornpriser, være en av årsakene til at prisene ligger noe høyere enn de gjorde på sammen tid i fjor.

Storfe- og lammeprisene har hatt en moderat prisøkning den siste måneden, ifølge IMFs internasjonale råvareprisindeks. Prisen på storfekjøtt har økt med 1,1 prosent, og prisen på lammekjøtt har økt med 0,8 prosent. Sammenliknet med november 2009, har storfekjøtt hatt en prisoppgang på 25,2 prosent, mens lammekjøtt har hatt en prisreduksjon på 3,1 prosent. Det er forventet at prisen på storfekjøtt kan holde seg på et stabilt høyt nivå den nærmeste tiden. Dette skyldes blant annet høye priser på mais og soyabønner, som er viktige råvarer i fôr til storfe. Prisstigningen på rødt kjøtt skyldes også redusert tilbud i store eksporterende land i Latin-Amerika og Oseania, samtidig som det er stor etterspørsel etter rødt kjøtt i Asia, Midtøsten og Europa. Høye kornpriser fører til konkurranse om landarealer, og mange velger å gå over til produksjon av korn eller oljevekster, noe som kan føre til en fortsatt redusert produksjon av storfekjøtt. Ifølge USDA vil India, Brasil og Mexico være de eneste landene med en positiv produksjonsvekst i 2011, noe som ikke er tilstrekkelig til å veie opp for stagnering og redusert slakt i andre regioner.

Figurene nedenfor viser prisutviklingen for internasjonale matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. november 2010.

Prisutviklingen for internasjonale matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. november 2010

Prisutviklingen for internasjonale matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. november 2010

Prisutviklingen for internasjonale matråvarer f.o.m. juli 2005 t.o.m. november 2010

Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009. Det er forventet at prisene vil kunne svinge mer enn tidligere i perioden framover, men avlingene har vært gode de tre siste årene og kornlagerene har blitt bygget opp sammenliknet med nivået i 2007. Ifølge OECD/FAO (2010) er hvete og kornprisene forventet å være 15-40 prosent høyere de neste 10 årene sammenliknet med perioden 1997-2006, og kjøttprisene vil også være høyere på grunn av høyere forkostnader, relativt mindre besetninger og større etterspørsel etter animalske proteiner. Det forventes lavere pris på svinekjøtt enn for de andre dyreartene på grunn av stor produksjon i Kina og Brasil.

Utviklingen i internasjonal økonomi, folkeøkning og endra forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Energimarkedet er også tett bundet opp mot de internasjonale råvareprisene på mat, og utviklingen i bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer.

Lenker

Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. Erfaringsmessig kan IMF korrigere enkelte priser bakover i tid.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ellen Henrikke Aalerud.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 13.12.2010