| Varierende resultater mellom driftsformer i Trøndelag
Trønderske bønder hadde i gjennomsnitt en nedgang på kr 16 000 i familiens arbeidsfortjeneste fra 2007 til 2008, men det er store variasjoner mellom de ulike driftsformene. Melkeproduksjon er den driftsformen som har mest stabil utvikling over tid. Gjennomsnittsbruket hadde 21 årskyr siste år. I 2008 hadde denne driftsformen en arbeidsfortjeneste på kr 131 000 per årsverk. Driftsformene korn og korn/svin har hatt store svingninger i resultatet i perioden 1999-2008. Det har vært store variasjoner i avlingsmengde, og arbeidsfortjenesten per årsverk er direkte avhengig av hvor mye korn som kan omsettes. Driftsformen med kombinert korn- og svineproduksjon hadde en arbeidsfortjeneste på kr 293 000 per årsverk i 2008, og denne driftsformen har stort sett hatt den høyeste arbeidsfortjenesten i hele perioden.
I 2008 hadde bruk med sau (i gjennomsnitt 197 vinterfora sauer per bruk) en høyere arbeidsfortjeneste enn bruk med melk, med kr 161 000 per årsverk. Ellers i 10-årsperioden har bruk med sau hatt en jevn utvikling, og et resultat noe lavere enn på melkeproduksjonsbruk. Vi har tall for ammekuproduksjon fra 2002, og den driftsformen har i hele perioden hatt svakt økonomisk resultat, med kr 46 500 i familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i 2008.
I melkeproduksjon er det stor variasjon i resultat mellom bruk, også for bruk med tilnærmet like forutsetninger. Den beste gruppa hadde et resultat som lå på kr 198 000 per årsverk, mer enn det doble av den svakeste gruppa (kr 92 000). Generelt høyere kostnadsnivå, særlig kostnader til leid arbeid er årsaka til den store forskjellen.
I Trøndelag hadde nær halvparten av brukene en omsetning over kr 20 000 på tilleggsnæring. Gjennomsnittlig omsetning i tilleggsnæring for disse brukene i Trøndelag var på 155 100 kroner per bruk i 2008, mens landsgjennomsnittet var 175 400 kroner per bruk. I Trøndelag er det mest vanlig å ha utmarksnæring som tilleggsnæring, og deretter maskinkjøring. Den tilleggsnæringen som oppnår det høyeste driftsoverskuddet, var «annen tjenesteyting» (for eksempel Inn på tunet, landbruksverksted, saueklipping og klauvskjæring)
Se flere detaljer i notatet Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 1999-2008. Tabellsamling 2004-2008.
På egne sider har vi mer stoff om NILFs driftsgranskinger i jordbruket.
For mer informasjon kontakt Siv Karin Paulsen Rye eller Svein Olav Holien.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 24.02.2010 | 
