Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Svikt i jordbruksinntektene på Østlandet i 2009

Tips en venn Skriv ut

Svikt i jordbruksinntektene på Østlandet i 2009

Jordbruksinntektene i østlandsfylkene var i gjennomsnitt kr 187 800 i 2009. Dette er 11 % mindre enn året før. De fleste brukstypene med korn hadde lavere inntekt enn året før, men særlig ensidig kornproduksjon opplevde en kraftig nedgang. Østlandsbrukene hadde høyere nettoinvestering i 2009 enn det som har vært vanlig det siste tiåret. Dette går fram av den årlige regnskapsundersøkelsen til NILF. 324 bruk fra Østlandet deltok i undersøkelsen.

Inntektene for østlandsbøndene, her målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, falt med 11 % fra 2008 til 2009. Bak dette gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller mellom regioner og brukstyper. De to foregående årene ga gode resultater for østlandsjordbruket. I 2009 fortsetter den gode trenden for brukene i Østlandets «andre bygder» med en økning i årsverksvederlaget med 4 % til kr 181 600. Nedgangen rammer først og fremst brukene på flatbygdene der det meste av kornproduksjonen er. Disse hadde i gjennomsnitt en nedgang på 21 %, men har likevel en årsverksinntekt kr 197 700.

Prisene økte på egg, korn, melk, storfe- og svinekjøtt. Avlingene av korn var dårligere enn gjennomsnittet av foregående tre år for alle de tre viktigste kornslagene. Hvete hadde vesentlig større nedgang enn bygg og havre og samtidig den minste prisøkningen. Arbeidsforbruket hadde en liten økning, hovedsakelig til leid hjelp. Samtidig var det stor økning i kostnadene i 2009. Dette året økte de variable kostnadene mer enn de faste, og det var særlig kraftfôr og handelsgjødsel som bidro til økningen.

På landsbasis hadde bruk med kombinasjon av melk og storfeslakt en økning i økonomisk resultat på 9 %. Østlandsbrukene hadde en økning på 4 % og 13 % for henholdsvis «flatbygder» og «andre bygder». Årsaken til endringen er sammensatt: Det var en økning i produsentprisene for både melk og kjøtt, omsatt mengde av husdyrprodukter var høyere og jordbruksarealet var større. I motsatt retning trekker en liten økning i arbeidsforbruket på flatbygdene. Endringen i kostnadene var nokså lik i begge bygdetyper med størst økning i kostnader til gjødsel og kraftfôr.

Driftsformen ensidig kornproduksjon på Østlandet hadde en klar nedgang i begge områdene. Den nominelle nedgangen var størst på flatbygdene, men utslaget ble størst for «andre bygder» som lå på et lavere nivå fra før. Vederlaget til arbeid og egenkapital var henholdsvis 29 900 og -41 200 kroner per årsverk på flatbygder og i «andre bygder». I begge områdene var det til dels stor avlingsnedgang. Stor økning i kostnadene til handelsgjødsel slår ut i begge områdene.

Sauekjøttproduksjonen på Østlandet foregår utenfor flatbygdene. Brukene med denne driftsformen fikk en inntektsøkning på 4 %. Med et vederlag per årsverk på kr 112 900, er driftsformen likevel av de minst lønnsomme produksjonene. Omsatt kjøttmengde gikk litt ned mens prisen på slakt økte. Driftsoverskuddet var likt med 2008, men brukene hadde reduksjon i gjeldsrenter, noe som påvirker resultatmålet som brukes her.

Bruk med kombinasjonen korn- og svineproduksjon på Østlandets flatbygder hadde også stor nedgang i inntekt. Med en nedgang på 34 % til kr 195 900 er ikke denne driftsformen lenger blant de mest lønnsomme. Til tross for en økning i mengde av husdyrprodukter og økning i svinekjøttprisen på 25 øre per kilo, økte husdyrinntektene kun med 3 %. Årsaken var ganske kraftig nedgang i smågrisprisen. Nedgang i korninntektene og økning i kostnadene, først og fremst på kraftfôr, bidro også til det svake resultatet.

Bruk med korn og melk på Østlandets flatbygder hadde 16 % nedgang i inntekt. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk ble kr 240 800. Nedgang var det også for en del andre kombinasjoner med korn, som korn og potet og korn og fjørfeslakt, mens kombinasjonen korn og storfeslakt hadde bedre resultat enn året før. Ensidig produksjon av storfekjøtt er hos mange en ekstensiv produksjon. Brukene på flatbygdene og i «andre bygder» hadde forskjellig utvikling på resultatet. Mens bruk i resten av landet, inkludert «andre bygder» på Østlandet, hadde bedring i resultatet for denne produksjonen, var det nedgang på Østlandets flatbygder. Her er det brukene i «andre bygder» som har klart best lønnsomhet. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk i «andre bygder» er med kr 155 100 godt over landsgjennomsnittet for denne produksjonen. Årsverksinntekten på flatbygdene var kun kr 65 100. En bør likevel være forsiktig med å legge for mye i endringen mellom år her, for det er ikke så mange deltakere i hver gruppe, og tilfeldige hendelser på enkeltbruk kan slå ut på gjennomsnittet

Brukene på Østlandet hadde større nettoinvestering i 2009 enn det som har vært vanlig de siste årene. Med nettoinvesteringer forstår en brutto investeringer minus avskrivinger og nedskrivninger på grunn av frasalg eller tilskudd. På flatbygdene var nettoinvesteringen kr 140 200 i gjennomsnitt. Den var positiv for størrelsesgrupper over 100 dekar. I «andre bygder» var nettoinvesteringen kr 133 600, og den var positiv for alle grupper over 50 dekar. På flatbygdene er det i all hovedsak investeringer i driftsbygninger og melkekvote som bidrar, mens i andre bygder er det først og fremst investeringer i driftsbygninger.

Redusert skatt ved hjelp av jordbruksfradrag for landbruket betyr stadig mer i jordbruksoppgjørene. Maksimalt fradrag per bruk var kr 142 000, det samme som i 2007 og 2008. Østlandsbrukene hadde et gjennomsnittlig jordbruksfradrag per bruk på kr 92 800, eller kr 9000 mindre enn året før. Samlet inntektsvirkning av jordbruksfradraget for 2009 var kr 28 100 per årsverk. Jordbruksfradraget slår veldig forskjellig ut på de forskjellige driftsformene i og med at det gis per bruk og ikke per årsverk. De som har lite arbeidsforbruk og samtidig positivt resultat, får størst effekt.

Brukerfamiliens samlede inntekter for 2009, fratrukket renter og kårutgifter, var kr 696 900 på Østlandets flatbygder og kr 642 400 for «andre bygder». Dette er en nedgang på 4 % fra 2008 for Østlandets flatbygder og en økning på 7 % for andre bygder.

I tillegg til opplysningene i dette oppslaget, har NILF på Internett også mye annen informasjon om driftsgranskingene 2009.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Eva Øvren eller Berit Kristiansen.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 15.12.2009