| Nytt EU-direktiv for slaktekylling kan ha positiv verdi for næringen
EUs direktiv om beskyttelse av slaktekylling (rådsdirektiv 2007/43/EC) gir nye og strengere grenser for total logistikktid for slakteferdig kylling, og strengere krav til dyretetthet i kyllinghusene. Direktivet går ut på at total logistikktid, dvs. tid mellom siste fôring og slakting, reduseres fra dagens begrensning på 18 timer til 12 timer. Det kan tenkes flere mulige tilpasninger for å tilfredsstille nytt krav til total logistikktid. Den viktigste tilpasningen er at oppdrettere leverer til nærmeste slakteri. Andre mulige tiltak dreier seg om endringer i selve logistikkopplegget eller i innredningen av kyllinghusene.
Endringer for dyretetthet ved at man får en generell maksimal dyretetthet på 33 kg/m2 mot dagens grense på 34 kg/m2. Det ligger imidlertid en mulighet i direktivet for å øke tettheten til 39 kg/m2, og 42 kg/m2 mot oppfyllelse av et sett kriterier for dyrevelferd. Nye krav til dyretetthet vil kunne medføre en gevinst for en del av produsentene. For produsenter som har moderne kyllinghus er det imidlertid gjerne konsesjonsgrensene som begrenser total produksjon. Her kan imidlertid økt tetthet gi mulighet for færre innsett i løpet av et år. For oppdrettere med mindre kyllinghus, kan investering i økt ventilasjons- og varmekapasitet være lønnsomt ved at tettheten kan økes fra dagens nivå. En justering av konsesjonsgrensene vil kunne medføre at også nye kyllinghus kan øke tettheten.
Vurderingen ser kun på konsekvenser av EU-direktivets bestemmelser. Norske myndigheter kan velge et strengere regime enn det EU-direktivet gir mulighet for.
Analysen av total logistikktid bygger på en modell basert på faktiske transporttider hentet fra områder som ligger i en risikosone for brudd på de nye tidsbestemmelsene for 2008, og estimering av tidsbruk for plassering i transportkasser og tid til siste dyr er avlivet på slakteriet. Vurderingen av konsekvenser av strengere krav til dyretetthet bygger på intervjuer og samtaler med fagfolk i Mattilsynet, Nortura, KLF, KSL Matmerk og fjørfeindustrien. Analysen er videre basert på data først og fremst fra Nortura. Dataene er fra 2008. Siden den gang er det skjedd endringer både på slakteri- og produksjonssiden som ikke er hensyntatt. Arbeidet har ikke hatt rom for detaljerte studier av næringens tilpasningsmuligheter til nytt direktiv. Mange av tilpasningsmulighetene rapporten skisserer, må derfor anses som skisser til mulige løsninger.
Les mer i notatet Begrensede konsekvenser av fjørfedirektivet - Utredning av konsekvenser av EUs fjørfedirektiv.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ivar Pettersen.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 02.03.2010 | 
