| Landbruket i Trøndelag - klar nedgang i investeringslysten
Investeringene i nye/fornyede husdyrplasser i Trøndelag økte fra ca 540 mill. kroner i 2005 til ca 900 mill. kroner pr år i 2007 og 2008. I 2009 var investeringene nede på ca 640 mill. kroner. Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av NILF i 2008 og 2010 på oppdrag fra fylkesmennene i begge trøndelagsfylkene.
For alle husdyrslag utenom kylling har det i perioden vært en uvanlig sterk nedgang i antall bruk, mens besetningsstørrelsen viser sterk vekst. Se tabell 1 (PDF 102 KB).
For melkeproduksjon har antall bruk gått ned ca 35 % i begge trøndelagsfylkene i perioden. Antall melkekyr har gått ned 15 % i Sør-Trøndelag og 13 % i Nord-Trøndelag. Nedgangen i kutall er kompensert med en sterk økning i gjennomsnittsavdråtten pr årsku.
De største beløpene er investert i driftsbygninger i melkeproduksjon, mens de mest offensive investeringene for å øke produksjonen skjedde innenfor kyllingoppdrett i årene 2007 og 2008. Se tabell 2 (PDF 102 KB). For landsdelen under ett var investeringene i kyllingoppdrett i 2008 nesten 3 ganger så store som i 2005.
Brukes en avskrivningstid på 30 år for driftsbygninger, burde den årlige nyinvesteringen i husdyrplasser, ved jevn investeringstakt ligge på minst 3,3 % av antall husdyr innenfor hver driftsform, det vil for eksempel si vel tre plasser pr 1000 melkekyr. En slik investeringstakt forutsetter at husdyrtallet skal opprettholdes.
I 2009 «trengtes» det etter dette nybygg/fornying av bygninger tilsvarende minst 1700 plasser for melkekyr i Trøndelag. Spørreundersøkelsen tyder på at det ble investert i ca 2000 melkekuplasser. Med den store investeringsbølgen i nye/fornyede driftsbygninger for melkekyr på 1970-tallet, og med påfølgende låge bygningsinvesteringer de siste 25 årene, kunne en forvente en ny investeringsbølge på begynnelsen av 2000-tallet. Utviklingen fram mot større bruksenheter og ny teknologi de siste årene burde også forsterke denne bølgen. I motsatt retning virker det faktum at antallet melkebruk i Trøndelag er redusert med to tredeler siden 1979 og antallet melkekyr er redusert med vel en fjerdepart.
Samme beregningsmåte for sauehold som for melkebruk, viser at investeringer i plasser for avlsdyr av sau i 2005 lå på ca 50 % av behovet i forhold til dyretall. Etter den tid har dyretallet gått ned og investeringene betydelig opp, slik at i 2009 ble det fornyet bortimot 3200 av de 3300 dyreplassene som beregningene tilsier.
For svinehold ser det ut til at husdyrplassene fornyes i vesentlig sterkere grad. Sannsynligvis er en brukstid på 30 år i lengste laget i svinehold, både på grunn av strengere krav til dyrevelferd, hard slitasje og hyppige endringer i teknologiske løsninger. Årsaker til de relativt store investeringene i grisehus siden 2006 finnes sannsynligvis ellers i økning opp mot konsesjonsgrense når en større ombygging likevel er i gang. Konsesjonsgrensene ble økt med 50 % i april 2003.
Lysten til å investere i driftsbygninger ser generelt ut til å være avtakende i begge trøndelagsfylkene, og spesielt i Nord-Trøndelag. Se tabell 3 (PDF 102 KB).. I undersøkelsen i 2008 så kommunene i nord mer optimistisk på å investere i husdyrplasser enn kommunene i sør. I 2010 er det svært liten forskjell. Nedgangen ser ut til å gjelde spesielt innen kyllingoppdrett og melkeproduksjon. Innen kyllingoppdrett er det markedsdekningen som effektivt bremser investeringene. Innen melkeproduksjon er trolig usikkerheten rundt framtidig lønnsomhet mer utslagsgivende. Etter kommunenes vurdering er det i begge fylkene klart avtakende interesse for investeringer i samdrifter i melkeproduksjon.
Forventningen om igangsettelse av nye byggeprosjekter er vesentlig lågere i 2010 enn i 2008.
Undersøkelsene gjennomført av NILF i 2008 og 2010 har gitt sammenhengende utviklings- og investeringsdata om investeringer i husdyrplasser fra 2005 til 2009. Svarene fra kommunene er supplert med informasjon fra Statens landbruksforvaltning og andre kilder.
Les mer i sluttrapporten Optimismen tar hvileskjær? Kapasitetsutvikling og investeringer i husdyrplasser i Trøndelag 2005-2009 (PDF 410 KB).
Se også Totalkalkylen for jordbruket.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Otto Sjelmo eller Siv Karin Paulsen Rye.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 04.06.2010 | 
