| Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus
NILF og Bioforsk har gjennomført en undersøkelse for å få bedre beregninger av kostnadseffektiviteten ved gjennomføring av ulike tiltak i jordbruket. Bakgrunnen for prosjektet er EUs vannrammedirektiv som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge opp og jordbruket er en av sektorene som må redusere sine utslipp - fosforavrenning - til vann og vassdrag.
Undersøkelsen gjelder for korndyrking i Akershus og Østfold. Det ble valgt ut fire av vanndirektivets vannområder: Leira, Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget, Morsa og Haldensvassdraget
Som tiltak er det spesielt sett på ulike former for redusert jordarbeiding, samt vårkorn i stedet for høstkorn. Bondens kostnader ved redusert jordarbeiding er beregnet i form av endret dekningsbidrag sammenliknet med høstkorn med høstpløying. Det ble brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og innhenting av tall fra Norsk landbruksrådgiving for å komme fram til kostnadstallene.
Fosfortapene er beregnet av Bioforsk. Til grunn for beregningene ligger mange erosjons- og avrenningsforsøk. Effekten av ulik jordarbeiding er beregnet relativt i forhold til høstpløying.
Kostnadseffektivitet blir da endret kostnad for bonden (kroner) dividert med redusert tap av fosfor (kg/daa).
Av dette følger at tiltak som betyr lite økonomisk for bonden og som samtidig har god effekt på fosfortap, vil være kostnadseffektive. Høstpløyd høstkorn gir generelt bedre dekningsbidrag enn vårkorn, men fosfortapene kan være mye større for dette i løpet av høsten og vinteren. Dekningsbidraget etter at kostnader til maskiner og arbeid er fratrukket, ligger på kr 410 til 470 kr per dekar i gjennomsnitt for de 4 områdene. For vårkorn med høst- og vårharving er det ca. kr 245-345 kr pr. dekar. Arealtilskudd og RMP er ikke med i kalkylene. For vårkorn er det mulig å få tilskudd til de arealer som ikke pløyes om høsten, og dette vil selvsagt gi et større overskudd for denne drifta.
Reduksjonen i fosfortap ved å gå over fra høsthvete med pløying til vårkorn med harving er beregnet til ca. 0,8 kg per dekar i erosjonsklasse 4, men bare ca. 70 gram i erosjonsklasse 1.
Effekten av redusert jordarbeiding er altså helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet: Undersøkelsen viser først og fremst at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser: Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårharving koster i størrelsesorden 2000-3000 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 600-3000 kr/kg P i klasse 2, 200-1000 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 200-300 kr/kg P i klasse 4.
På den andre siden er det ikke alltid tilstrekkelig å gjennomføre tiltak i de høyeste erosjonsklassene dersom en skal oppnå målsettingen om god økologisk status i vassdragene. Dermed må en kanskje gjennomføre tiltak som ikke har den høyeste kostnadseffektivitet i tillegg til de mest kostnadseffektive tiltakene.
Fra tidligere publiserte dekningsbidragskalkyler for korndyrking på Østlandet er det kjent at det er stor variasjon fra gård til gård. Resultatet varierer med naturgitte forhold, avlingsnivå, ulikheter i variable kostnader med mer. Det vil dermed også være slik at kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap vil variere. Undersøkelsen viser også dette. Den viser også forskjeller mellom vannområdene som dels skyldes naturgitte forhold, men trolig også litt ulik erfaring og tradisjon blant bøndene.
Resultatene fra undersøkelsen bekrefter forhold som for så vidt allerede er godt kjent og som det er tatt hensyn til i rådgivingen og tilskuddsforvaltningen:
Rådgiving på den enkelte gård er nødvendig både på grunn av naturgitte og av foretaksøkonomiske grunner
Det er riktig å målrette tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram for å kompensere bøndene for miljøtiltak på de mest erosjonsutsatte delene av gården. Undersøkelsen kan bidra til en enda bedre målretting.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NILF og Bioforsk Jord og miljø. Karen Refsgaard ved NILF har vært prosjektleder.
Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus samt Statens landbruksforvaltning har vært oppdragsgivere for dette prosjektet som har vært gjennomført i perioden 1. april 2009 til 1. mai 2010.
For å inspirere til å svare på spørreundersøkelsen har alle vannområdeprosjektene (Morsa, Haldenvassdraget, PURA og Leira) samt Felleskjøpet bidratt med sponsing av premien (GPS m/kart) blant de som svarte på spørreundersøkelsen.
Utgangspunktet for denne undersøkelsen var at Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Østfold, samt Landbrukskontoret i Follo etterlyste et bedre grunnlag for beregning av kostnadseffektivitet for ulike tiltak innen landbrukssektoren. Arbeid med Rammedirektivet for Vann (RDV) var igangsatt med tiltaksanalyser for flere vannområder i disse fylkene og ga økt behov for slike tall.
Fylkesmennene ønsket å fokusere på kornområdene, da disse arealene utgjør ca. 90 prosent av jordbruksarealene. En ønsket å vurdere ulike tiltak for å redusere avrenning av fosfor til vann og vassdrag i Vannregion Glomma og hvilke kostnader jordbruket har ved endret drift, for eksempel endring fra høstkorn til vårkorn, eller fra høstpløying til redusert jordarbeiding. Det var et ønske å kunne vurdere kostnader ved tiltak for hvert av vannområdene. Dessuten ønskes beregninger på kostnadseffektivitet for de ulike tiltakene.
Resultatene fra undersøkelsen er publisert i rapporten Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Karen Refsgaard.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 07.05.2010 | 
