| Internasjonale priser på matråvarer: Nedgang avbrutt av uro i kornmarkedet
Nedgangen i internasjonale matvarepriser frem til og med juni synes å være avbrutt av kraftig økning i internasjonale kornpriser - først og fremst for hvete. Prisøkningen vil foreløpig ha moderat innvirkning på priser til norske forbrukere og det er så langt først og fremst frykt for økte matpriser som kan skape internasjonale forsyningsproblemer.
Hveteprisene har siden juni økt kraftig, og prisene for fremtidige leveringer er høyere enn dagens priser. Bak økningen ligger flere forhold som reduserer avlingene. For det første er høsten i Russland og enkelte tidligere Sovjet-republikker forventet å bli svekket med inntil 25 prosent på grunn av tørke. Sukhovei er blitt et nøkkelbegrep i forståelsen av matvarepriser - den sterke, tørre og varme vinden fra Sentral-Asia har gjort kraftig innhogg i avlingene og truer også vinterhveten. I Canada har det vært for mye regn og det forventes en negativ effekt på kommende avling.
Konsekvensen er den kraftigste økningen i europeiske hvetepriser siden 1973. Prisene i Europa har siden juni steget fra rundt 140 euro til over 200 euro per tonn. Oppgangen har fått kommentatorer i Financial Times til å minne om «The Great Grain Robbery», den gangen Sovjetunionen i hemmelighet kjøpte en tredel av amerikanske hveteavlinger etter en elendig, egen avling. En konkret mulighet nå, siden Russland er stor hveteeksportør, er at landet vil begrense eksporten gjennom eksportavgifter eller mengderestriksjoner, for dermed å beskytte innenlandske forbrukere. Mange, for eksempel representanter for FN, frykter voksende sultproblemer i den fattige delen av verden.
Ifølge Statens landbruksforvaltning (SLF) er verdens kornlagre på vel 190 millioner tonn, mens avlingssvikt i Russland og nabolandene kan fjerne rundt 6 mill tonn fra verdensmarkedet. Selv om andre forventer større avlingssvikt, er det på kort sikt liten grunn til uro for samlet forsyningsevne. Usikkerheten knytter seg mest til hvordan myndighetene vil reagere på prisoppgangen. Frykt for prisoppgang vil i seg selv medvirke til økende politisk vilje til å bygge opp lagrene og beskytte innenlandske matpriser. Slik politikk vil ytterligere forsterke prisoppgangen. Situasjonen illustrerer hvordan nasjonal politikk for å beskytte innenlandske interesser og stabilisere nasjonale priser, kan virke destabiliserende på verdensmarkedet og true den minst betalingsdyktige delen av verdens befolkning.
Om frykten skulle gripe korneksportører og -importører, har norske forbrukere likevel begrenset grunn til frykt. Tre forhold skjermer norske forbrukere mot sterke prisutslag: Høye priser i utgangspunktet, begrenset sannsynlighet for eksport av norsk korn, og moderat prisøkning for andre innsatsfaktorer. Som det fremgår av figuren nedenfor, ligger norske priser denne våren historisk høyt i forhold til internasjonale priser både i EU og USA. Selv med oppgang til 200 euro per tonn internasjonalt, er det et stykke igjen til det norske prisnivået. Per juni i år lå norsk pris på om lag det dobbelte av prisen i EU og USA. Med de siste hveteprisnoteringene i EU er det, grovt regnet, ca 25 prosent opp til norsk prisnivå ved uendret valutakurs. Pastaen vil ganske sikkert igjen gå opp i pris, det samme gjelder vår betydelige import av bakevarer. Men for at norske hvetepriser skal øke for eksempel med 50 prosent på grunn av internasjonal prisoppgang, må først EU-borgerne ha opplevd mer enn tredobling av sine priser.
Det er heller ingen automatikk i at internasjonale priser over norske priser vil få betydning for norske kornpriser, tross stor import. Så lenge prisen er lavere enn norsk pris, vil prisen for vårt importerte korn bli skjermet ved at Statens landbruksforvaltning reduserer tollsatsene for korn. Det taper statskassen noe på, men det sparer konsumenter og husdyrprodusenter for økte kornpriser. Dersom prisene internasjonalt går høyere enn norske priser, vil samlet importkostnad til norske kornkjøpere øke. Prisøkningen rammer i så fall en begrenset del av vårt matmelforbruk og en stor del av vårt fôrforbruk. Importandelen for matkorn kan variere avhengig av innhøstingsforholdene i Norge. Under prisøkningen i 2007-2008 ble norske forbrukerpriser på brød og kaker lite påvirket.
Om internasjonale priser og importkostnader går over norske priser, øker den reelle knapphetsverdien på norsk korn utover avtalte priser i Jordbruksavtalen. Norske kornprodusenter kan få interessante eksportmuligheter. Det er ingen regulering i Norge som hindrer bøndene i å utnytte en unik mulighet for å høste merverdi av å eksportere norske matråvarer. Figuren viser at sist norske priser var lavere enn internasjonale, under prisoppgangen i 2008, hadde vi en normal og uforstyrret prisutvikling til kornprodusentene i Norge. Det skyldes antagelig at det ikke ble lønnsomt nok å sende norsk korn ut på verdensmarkedet. Bøndene får en høyere pris for sitt korn enn det som er gjeldende markedspris i Norge. Grunnen er prisnedskriving på norsk korn ned med ca 31 øre pr kg gjennom støtte til kornkjøperne. I tillegg får melprodusentene et matmeltilskudd som reduserer prisen for korn med 23 øre pr kg. Med logistikkostnader og sesongmessig oppjustering av norsk pris til kornprodusent utover vinteren, må antagelig norske bønder ha en pris internasjonalt på ca 2,70 kroner pr kg mathvete før det kan bli aktuelt å eksportere denne kornsorten, dvs. 30 prosent over dagens norske pris.
Til sist; korn og hvete er bare en liten del av ressursene som skal til før en ferdig matvare kan kjøpes i butikken. Vi har moderat inflasjon på andre innsatsfaktorer og økt pris på korn trenger ikke å medføre vesentlig økte påslag i bakerier og dagligvarekjeder.
| | | | | Kilde: IMF, SLF, Norges Bank, Felleskjøpet og NILF-analyse. Internasjonale priser er eksportpriser, fob. Noteringene kan skjule kvalitetsforskjeller. | Bakgrunn
Verdensmarkedsprisene på matvarer økte kraftig i løpet av 2007 og første halvdel av 2008. Flere råvarepriser var da på et rekordhøyt nivå. Prisene sank derimot dramatisk i siste halvdel av 2008 og inn i 2009. Prognoser fra OECD/FAO, FAPRI og USDA har alle indikert et prisfall på sentrale jordbruksvarer frem til 2010/11, men med stor usikkerhet om omfanget av prisfall og varighet på nedgangen. De langsiktige prisene er for de fleste jordbruksvarer allikevel forventet å ligge noe høyere enn de gjorde mot slutten av 2008 og begynnelsen av 2009.
Utviklingen i internasjonal økonomi, befolkningsvekst og endret forbruksmønster er alle faktorer som påvirker jordbruksmarkedene. Internasjonale priser på matråvarer er også i økende grad avhengig av utviklingen i energipriser. Bruk av bioenergi får stadig større betydning for matvaremarkedet. Verdens matsikring og utviklingen i Kina og India er også viktig for den fremtidige prisutviklingen for jordbruksråvarer. Norge er et av landene med betydelig årlig vekst i matforbruket.
IMFs prisstatistikk viser at prisen på hvete, raps og soya fra mars til juni gikk ned med hhv. 17,5 prosent, 2,1 prosent og 5,6 prosent. Blant de animalske matråvarene har det i samme periode vært en prisøkning på kylling og svin med hhv. 3,8 prosent og 11,0 prosent. Prisen på storfe gikk ned med 4,6 prosent i denne perioden. Fra mai til juni falt prisen på storfe og svin med hhv. 8,0 prosent, 7,6 prosent, mens prisen på kylling har økt med 0,8 prosent.
For enkelte sentrale handelsprodukter som ikke produseres i Norge, var det også en prisnedgang de tre siste månedene frem til juni. Prisen på sukker, ris og mais gikk ned med hhv. 9,8 prosent, 15,5 prosent og 3,8 prosent. Den siste måneden var nedgangen på sukker, ris og mais hhv. 0,2 prosent og 2,3 prosent og 6,3 prosent. Prisen på kakaobønner har i løpet av de siste tre månedene økt med 4,6 prosent.
Figurene nedenfor viser prisutviklingen for internasjonale matråvarer f.o.m juli 2005 t.o.m juni 2010. Indeksen «Matråvarer» angir IMFs råvareindeks for matvarer.
| | | | | | | Kilde: IMF. Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. Erfaringsmessig kan IMF korrigere enkelte priser bakover i tid. | Lenker
Prisindeksene fra IMF er basert på prisutvikling på handelsvarer (import og eksport), og ikke pris til forbruker. Erfaringsmessig kan IMF korrigere enkelte priser bakover i tid.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ivar Pettersen eller Mads Svennerud.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 05.08.2010 | 
