| Biobasert gårdsvarmeanlegg - lønnsomt og robust
Etablering av gårdsvarmeanlegg kan være lønnsomt hvis kostnadene holdes nede og prisene på alternativ energi holder seg på dagens nivå. Etablering av gårdsvarmeanlegg medfører betydelige kapitalkostnader, og for å få lønnsomhet må det være et vesentlig varmebehov som skal dekkes, enten ved salg eller til gårdens eget behov knyttet for eksempel til fjørfeproduksjon, svineproduksjon eller tørking av korn. Dette viser en undersøkelse Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har gjort blant fire enkeltforetak som bruker varme fra bioenergi til oppvarming av driftsbygninger og våningshus, samt et aksjeselskap som selger varme til kommunale bygninger.
Ut fra undersøkelsen kan det se ut til at gårdsvarmeanlegg neppe er lønnsomme nok til at slike anlegg i vesentlig grad kan bidra til at bioenergiproduksjon kan komme opp på nivå med det som er regjeringa sitt mål for bruk av bioenergi («inntil 14 TWh innen 2020»:). Den investeringsstøtten som er gitt til foretakene, har stor betydning for lønnsomheten. Når det fra 1. april 2010 er gitt muligheter for å ta med våningshus ved vurdering av kostnader og lønnsomhet ved søknad til Innovasjon Norge, vil det bidra til bedre lønnsomhet i gårdsvarmeanlegg, forutsatt at energiprisene ikke går ned i forhold til nivået det siste året.
I undersøkelsen ble det brukt samme avskrivingstid og avskrivingsprinsipper som foretakene brukte i sine regnskap. Videre ble det beregnet et rentekrav på 5 prosent og satt inn en arbeidskostnad på 200 kr per time. De fire gårdsvarmeanleggene som produserer varme til eget bruk, kom da ut med en gjennomsnittlig kostnad på 74 øre per kWh, noe som ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnittlig kraftpris i Norge i 2008 (inkl. nettleie og forbruksavgift). Av kostnadene utgjorde brensel 16 øre, avskrivninger 29 øre, rentekrav 10 øre og arbeid 18 øre, alt per kWh. Totalkostnaden varierte mellom foretakene fra 65 til 87 øre per kWh, der det meste av variasjonen kan tilskrives ulik avskrivningstid og ulike avskrivningsprinsipper.
For foretakene som produserer til eget bruk, ble kostnader til oppvarming før og etter etablering av gårdsvarmeanlegg sammenliknet på grunnlag av opplysninger fra foretakene. Gjennomsnittlig førkostnad var 70 øre (varierte fra 63 til 80 øre) per kWh, altså 4 øre mindre enn kostnaden etter etablering.
Anlegget som produserer varme for salg (Årnseth bioenergi AS), kom ut med en totalkostnad på 57 øre per kWh. Det er særlig lavere avskrivinger og arbeidskostnader per produsert enhet som er årsak til at dette anlegget produserer billigere enn anleggene som produserer for eget bruk.
En vesentlig fordel med gårdsvarmeanlegg at en minsker risikoen for svingninger i energiprisene, både på grunn av at en kan velge mellom flere energikilder og at prisen på biobrensel neppe vil komme til å svinge like mye som prisen på andre energikilder.
Et interessant funn var at det var stor variasjon i hvordan forsikringskostnadene utviklet seg etter bygging av gårdsvarmeanlegg, noe som kan tyde på at forsikringsselskapene har svært ulike vurderinger av risikoen ved slike anlegg.
Resultatene fra undersøkelsen er publisert i notatet Gårdsvarmeanlegg basert på bioenergi - økonomi og erfaringer.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Knut Krokann.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 05.05.2010 | 
