Betydelig bidrag fra tilleggsnæringer på enkeltbruk

Betydelig bidrag fra tilleggsnæringer på enkeltbruk

Foto: iStockphoto

Andelen bruk som har omsetning over kr 20 000 på tilleggsnæring er 54 %. Både omsetning og driftsoverskudd i tilleggsnæringer har økt fra 2005 til 2008. I gjennomsnitt blir det brukt 200 timer per bruk i tilleggsnæringen. Det gir bedre lønnsomhet å drive med tjenesteyting enn vareproduksjon. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket.

NILFs driftsgranskinger ser på brukerfamiliens totaløkonomi, hvor næringsaktivitet er en av flere kilder til familiens samlede inntekter. Næringsaktiviteten på bruket deles igjen inn i fire yrkesgreiner: jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og annen næring. I denne artikkelen ser vi på omfang, utbredelse og betydning av tilleggsnæringene (TN).

Figur 1 viser sammensetningen av samlet inntekt på alle bruk i driftsgranskingene i perioden 1998-2008. Bidrag fra tilleggsnæringene utgjorde i snitt 5 % av samlede inntekter i 1998, og 7 % i 2008. Jordbrukets andel av de samlede inntektene har gått ned fra 49 % i 1998 til 40 % i 2008, mens andelen fra lønnsinntekter, pensjoner og annet har økt i perioden.

Figur 1. Prosentvis fordeling av samlet inntekt på alle bruk i driftsgranskingene i perioden 1998-2008.

NILF har siden 2005 gjort detaljerte registreringer av type og omfang av tilleggsnæringer, og vi vil i denne artikkelen presentere de viktigste funnene fra registreringene. Tabell 1 viser andelen bruk med omsetning på tilleggsnæring de siste årene. Av alle bruk i driftsgranskingene hadde 79 % omsetning i tilleggsnæring i 2008. Hvis en ser på bruk med omsetning over kroner 20 000 i tilleggsnæring, var andelen 48 % i 2005, og 54 % i 2008. Andelen bruk med omsetning i tilleggsnæring over kr 20 000 har i hele perioden vært størst på Østlandet og lavest i Nord-Norge.

Figur 2 viser gjennomsnittlig omsetning i tilleggsnæring fra 2005-2008 fordelt på landsdeler. Figuren viser tall for bruk med omsetning over kr 20 000 i tilleggsnæringen. Det er ca 450 bruk i gruppa. Omsetningen har økt i alle landsdeler i perioden, Den store økningen i Rogaland og Agder i 2008 skyldes i hovedsak ekstraordinært salg på enkeltbruk. Nord-Norge gjorde et stort hopp i omsetningen på tilleggsnæringer fra 2006 til 2007. Noe av forklaringen på dette er blant annet at det har vært en relativt stor utskifting av bruk i vårt utvalg for denne landsdelen. Det er også foretatt store investeringer i tilleggsnæring på enkeltbruk.

Figur 2. Omsetning i tilleggsnæring per bruk fordelt på landsdeler. Bruk med omsetning over kr 20 000 i tilleggsnæringen (469 bruk i 2008). 2005-2008.

Resten av artikkelen tar for seg ulike resultater hvor alle bruk med tilleggsnæringsaktivitet er med i grunnlaget. I 2008 har 700 bruk et beregnet driftsoverskudd på tilleggsnæring. I gjennomsnitt har disse brukene et driftsoverskudd på kr 63 400 i tilleggsnæringen. Det er en økning på kr 13 600 fra 2007. Det er spesielt i driftsformen «utleie» at overskuddet har økt det siste året, og årsaken er blant annet salg av utleieeiendommer. Mange av brukene driver med flere ulike tilleggsnæringsaktiviteter, 40 prosent har bare én type tilleggsnæring på bruket. I gjennomsnitt er det 1,9 driftsgreiner per bruk, og det har vært stabilt de siste årene.

Figur 3 viser driftsoverskuddet fra tilleggsnæringer i perioden 2005-2008 fordelt på driftsformer, hvor alle bruk som har tilleggsnæring, er med i beregningene. Driftsformen «annen tjenesteyting» har det høyeste driftsoverskuddet i perioden, med et snitt på kr 52 800 per bruk. «Annen tjenesteyting» omfatter i snitt 72 bruk som blant annet driver med Inn på tunet, saueklipping, klauvskjæring og lignende. Bruk som driver med turisme, har hatt et økende driftsoverskudd i perioden, fra kr 33 300 i 2005 til kr 59 200 i 2008. Dette er også en liten gruppe, hvor det i gjennomsnitt har vært 25 bruk i perioden.

Flest bruk driver med maskinkjøring, og overskuddet i driftsformen er i snitt kr 25 600 per bruk i 2008. Det har vært en jevn økning i driftsoverskudd i driftsformen maskinkjøring i perioden.

Vareproduksjon har det laveste resultatet av de andre driftsformene, med et snitt på kr 8200 per bruk i perioden. Det omfatter blant annet ved og videreforedling av kjøtt og melk.

Figur 3. Driftsoverskudd per driftsgrein per bruk i tilleggsnæringen på alle bruk med tilleggsnæring, 2005-2008. Boksene over søylene sier hvor mange bruk som inngår i driftsformen i gjennomsnitt for perioden.

Figur 4 viser arbeidsinnsatsen i de ulike driftsformene. I gjennomsnitt på alle bruk som har en tilleggsnæringsaktivitet, brukes det 200 timer i tilleggsnæringen. Turisme er den driftsformen som det legges ned størst arbeidsinnsats i, med i underkant av 600 timer per bruk i perioden 2005-2007, og noe lavere i 2008. «Annen tjenesteyting» er den driftsformen som har hatt størst økning i arbeidsforbruk i perioden, og har i gjennomsnitt knappe 400 timer per bruk i 2008. På bruk med maskinkjøring ligger timeforbruket i gjennomsnitt på 127 timer per bruk i perioden.

Figur 4. Timer per driftsgrein per bruk på alle bruk som har registrert timer i tilleggsnæringen. 2005-2008.

Figur 3 og 4 viste resultater fra de ulike hoveddriftsformene i tilleggsnæring. De enkelte hovedgruppene er igjen inndelt i ulike driftsgreiner. Hovedgruppen vareproduksjon består blant annet av gruppene «vedproduksjon», «foredling av kjøtt og salg av kjøttprodukter», «salg av juletre og pyntegrønt» med flere. Nedenfor presenterer vi tall for lønnsomhet i et utvalg av driftsgreinene. Vi presenterer ikke tall for grupper hvor det er få bruk og dermed spesielt usikre tall.

Figur 5 viser lønnsevne per time i et utvalg av driftsgreiner i tilleggsnæring sammenlignet med lønnsevne i jordbruket. Lønnsevnen i maskinkjøring for landbruket har vært stigende de siste årene, og var i 2008 i gjennomsnitt på kr 214 per time. Nærmere 30 prosent av brukene i gruppen har også maskinkjøring for andre enn landbrukskunder (for eksempel snøbrøyting eller sandstrøing). I gjennomsnitt har gruppen med maskinkjøring for andre ligget jevnt høyt i hele perioden, med en lønnsevne på kr 225 per time i 2008.

Bruk med «foredling av kjøtt og salg av kjøttprodukter» har hatt et varierende resultat i perioden, med kun kr 24 i lønnsevne per time i 2008. Om lag halvparten av brukene har omsetning på over kr 20 000. Det er relativt få bruk i gruppen, og spesielle forhold på enkeltbruk vil gi store utslag på hele gruppen. I 2008 var det enkeltbruk som foretok store investeringer i slakte- og foredlingsanlegg, og dette medførte lavt resultat for hele gruppen.

Både driftsgreinen Inn på tunet og «annen tjenesteyting» har hatt et relativt høyt stabilt nivå gjennom hele perioden. Av de ulike driftsgreinene er det vedproduksjon som kommer ut med den laveste lønnsomheten gjennom hele perioden, med kr 32 i lønnsevne per time i 2008. Jordbruket kommer ut med en lønnsevne per time på kr 93 per time i 2008, noe som er betydelig lavere enn de fleste driftsgreiner i tilleggsnæring.

Figur 5. Lønnsevne per time i ulike driftsgreiner i tilleggsnæring sammenlignet med lønnsevne per time i jordbruket. Boksene over søylene sier hvor mange bruk som inngår i driftsformen i 2008.

Konklusjon:
Det finnes en stor flora av ulike tilleggsnæringer, og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. Omfanget er varierende mellom ulike regioner. Lønnsomheten er jevnt over høyere i tilleggsnæringer enn i jordbruket, og det ser ut til at lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn varer. Fortsatt er tilleggsnæringenes bidrag til familieøkonomien beskjedent, til tross for en liten økning siste tiåret. Tilleggsnæringen er likevel en viktig inntektskilde for mange enkeltbruk.

Se også Driftsgranskinger i jordbruket.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Siv Karin Paulsen Rye eller Torbjørn Haukås.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 23.08.2010