Lavere resultatvekst for økologiske mjølkeprodusenter

Lavere resultatvekst for økologiske mjølkeprodusenter

De økologiske mjølkeprodusentene i Norge oppnådde et bedre resultat i 2007 enn året før ifølge driftsgranskingene i jordbruket. De konvensjonelle mjølkebrukene hadde likevel en større framgang fra 2006 til 2007 enn tilsvarende økologiske bruk. I deler av året 2007 kunne mjølkeprodusentene produsere over kvoten. De konvensjonelle brukene greide i større grad å øke produksjonen enn det som var tilfelle for de økologiske. Dessuten økte kostnadene mer i økologisk produksjon enn i konvensjonell.

I denne artikkelen vil vi sammenligne økologisk og konvensjonell mjølkedrift. Vi ser på utviklingen fra 2006 til 2007 for en del mjølkebruk som var med i driftsgranskingene i begge disse to årene. 27 økologiske mjølkebruk var med i begge årene. I gjennomsnitt for disse brukene økte antall årskyr fra 22,4 i 2006 til 22,9 året etter. Sammenligningsgruppen består av 205 konvensjonelle mjølkebruk. Disse brukene hadde omtrent like mange årskyr i 2007 som de økologiske brukene.

De økologiske mjølkebrukene oppnådde i 2006 et litt høyere vederlag til alt arbeid og egenkapital utregnet per årsverk enn tilsvarende konvensjonelle mjølkebruk. Les mer i notatet Det krever sin bonde! En undersøkelse av motiver og økonomi i økologisk melkeproduksjon. (En analyse på 2006-materialet antydet at økologiske mjølkebruk, etter å ha justert for en rekke forhold som påvirker det økonomiske resultatet, gjør det enda bedre enn sammenligninger på grunnlag av enkle gjennomsnittstall tilsier. Dette skyldes i hovedsak at det er relativt flere økologiske enn konvensjonelle bruk i områder med svake økonomiske resultater. De samme forholdene gjør seg også gjeldende i 2007, og vi er her primært opptatt av utviklingstrekk fra 2006 til 2007.)

I 2007 kom de konvensjonelle brukene best ut. De konvensjonelle brukene har økt vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr 41 000 til kr 217 000, mens tilsvarende økning for økoprodusentene bare var på kr 8000 til kr 189 000. Vi ønsker særlig å finne ut av hvorfor de økologiske mjølkeprodusentene ikke klarte å delta i resultatveksten i 2007.

2007 var et spesielt år med hensyn til mjølkekvote. Kvoteåret ble endret fra årsskiftet til slutten av februar. I desember 2006 ble det bestemt at mjølkeprodusentene kunne produsere uten kvotebegrensinger i januar og februar 2007. Senere ble det i oktober 2007 bestemt at de kunne produsere 10 % over kvoten uten å betale overproduksjonsavgift i kvoteåret mars 2007/februar 2008. Mulighetene for å produsere mer mjølk kom altså på kort varsel, og i begge tilfeller etter at vekstsesongen var avsluttet og grovfôret trygt i hus. Det var i første rekke ved å øke kraftfôrmengdene eller beholde kyr til utrangering lengre enn vanlig at de kunne produsere mer mjølk

Et viktig forhold er at økobøndene bare økte meierileveransene med 6000 liter mjølk, sammenlignet med hele 15 000 liter for de konvensjonelle. Hos de konvensjonelle brukerne økte omsetningen av mjølk med kr 100 000 mot bare kr 57 000 for de økologiske. Vi vet at tilgangen på grovfôr blir mindre ved overgang til økologisk drift. Kanskje har knappere grovfôrforsyning gjort at færre økobønder har kunnet beholde kyrne lengre enn vanlig. Tilførsel av mer kraftfôr kan også være problematisk for økobøndene siden det økologiske regelverket begrenser tilførselen. Økologisk kraftfôr er også atskillig dyrere enn det konvensjonelle, og da blir det mindre lønnsomt å tildele mer kraftfôr for å øke mjølkeavdråtten.

Knappere forsyning av grovfôr gjør at mange økobrukere slutter å fôre opp oksekalver til slakt, noen kjøper inn grovfôr, samtidig som flere av dem ikke klarer å utnytte hele mjølkekvoten. Likevel har de økologiske brukene økt mjølkekvoten mer enn de konvensjonelle, kanskje fordi de kan kjøpe kvote for en rimeligere pris enn de konvensjonelle. Mens økobøndene var langt fra å utnytte sine kvoter i 2007, produserte de konvensjonelle mer enn kvoten i 2007, antakelig i de perioder hvor man kunne produsere over kvoten uten å måtte betale overproduksjonsavgift.

På tilskuddsiden ser vi at både de konvensjonelle og de økologiske brukene har hatt en økning på i overkant av kr 30 000 fra 2006 til 2007. Endringer i lønnsomhet mellom gruppene kan derfor ikke skyldes endringer i tilskudd og satser.

De variable kostnadene har økt med kr 50 000 for de økologiske brukene fra 2006 til 2007. Tilsvarende økning for de konvensjonelle brukene var på kr 35 000. De økologiske brukene har økt kraftfôrkostnadene med kr 29 000 og kostnadene til andre forbruksartikler med kr 10 000 fra 2006 til 2007. Til sammenligning har kraftfôrkostnadene økt med 24 000 kroner og andre forbruksartikler med kr 5 000 for de konvensjonelle brukene. Ifølge Totalkalkylen for jordbruket var prisen i 2006 for økologisk drøvtyggerfôr 88 øre høyere per kg enn tilsvarende pris for konvensjonelt fôr. I 2007 var forskjellen mellom økologisk og konvensjonell pris kr 1,10 per kg.

De økologiske brukene har også høyere faste kostnader enn de konvensjonelle. Disse kostnadene har økt med kr 66 000 fra 2006 til 2007 for de økologiske brukene og med kr 35 000 for de konvensjonelle brukene. De økologiske brukene har kr 21 000 mer i kostnader til leid arbeid i 2007 enn i 2006 mens tilsvarende kostnad for de konvensjonelle brukene har økt med kr 9000. De økologiske og de konvensjonelle brukene har økt kostnadene til administrasjon med henholdsvis 17 000 og 3000 kroner fra 2006 til 2007.

I netto mekaniseringskostnader inngår alle kostnader ved bruk av traktorer og redskaper inklusiv maskinleie og rente på bokført verdi av maskinparken. Utleieinntekter av traktor og redskaper kommer til fradrag. De økologiske brukene har en god del høyere netto mekaniseringskostnader enn de konvensjonelle brukene. Netto mekaniseringskostnader for de økologiske brukene har økt med kr 28 000 fra 2006 til kr 204 000 i 2007. De konvensjonelle brukene hadde i 2007 kr 16 000 i økning i netto mekaniseringskostnader.

Siden 2007 var et spesielt år med tanke på muligheter til å produsere over kvote og gode priser for produktene, er det viktig å følge utviklingen videre. For 2008 økte kravet til økologisk fôr til 100 % for drøvtyggere, noe som kan påføre økoprodusentene ytterligere kostnader. På den andre siden vil dobling av gjødselkostnadene fra 2009 påvirke økoprodusentene lite sammenlignet med det konvensjonelle landbruket.

Myndighetene har et mål om at 15 % av matproduksjonen skal være økologisk i 2015. I 2008 var ca 2 % av mjølkeproduksjonen økologisk. Det er derfor langt igjen til målet for 2015 med hensyn til mjølk. Gode og forutsigbare rammevilkår er viktig for økologisk mjølkeproduksjon hvis den politiske målsettingen skal kunne oppnås.

Kilde: Driftsgranskinger i jord- og skogbruk 2007.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ole Kristian Stornes.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 20.03.2009