| Høyere produksjonsinntekt gir bedre økonomi for trønderbonden
Den trønderske bonden hadde en betydelig økning i driftsoverskuddet fra 2006 til 2007. Hovedårssaken er en betydelig vekst i produksjonsinntektene. Bedre melkepris, bedre priser på svinekjøtt og storfekjøtt og økt produksjon per bruk i melkeproduksjon bidrar til økningen i produksjonsinntektene.
I perioden 1998-2007 var det store svingninger i resultatet for driftsformene korn og korn/svin. Variasjonen i avlinger mellom år har vært svært stor i kornproduksjonen, og arbeidsfortjenesten per årsverk er direkte avhengig av hvor mye korn som kan omsettes. Driftsformen kombinert korn og svineproduksjon har imidlertid hatt en markert oppgang det siste året, og det er spesielt prisen på svinekjøtt som er årsaken til bedre resultat her.
Med enkelte unntak har saueholdet, selv med besetningsstørrelse på 170-180 vfs, ligget lågt i forhold til andre driftsformer.
Ammekuproduksjon hadde negativ arbeidsfortjeneste både i 2002 og 2006, og også i de andre årene har resultatet ligget under de andre driftsformene. Melkeproduksjon er den driftsformen som har mest stabil utvikling over tid.
Det er stor variasjon i resultat mellom bruk, også for bruk med tilnærmet like forutsetninger.
Det var 78 melkeproduksjonsbruk med i statistikken for Trøndelag i 2007. For å vise variasjonen ble brukene sortert etter driftsoverskudd før avskrivning per kuenhet, og delt inn i tre like store grupper, en høggruppe, en mellomgruppe og en låggruppe. Høggruppa hadde 23,1 kuenheter og låggruppa hadde 26,1 kuenheter. Låggruppa hadde større jordbruksareal, ca 20 000 liter mer i melkekvote, men lågere melkeytelse per årsku enn høggruppa. Låggruppa hadde høgere melk- og kjøttinntekter, noe som også førte med seg mer offentlige tilskudd. På kostnadssida tegner det seg imidlertid et entydig bilde av at høggruppa ligger lågest på nesten alle spesifiserte kostnader. Det gjør at høggruppa kommer ca 190 000 kroner bedre ut i driftsoverskudd enn låggruppa.
Familiens arbeidsinnsats i skogen gikk sterkt ned fra 1998 til 2004, fra 183 timer til 82 timer. Familiens arbeidstimer i 2007 er på samme lave nivå. Nedgangen i timer har sammenheng med at den generelle aktiviteten i skogbruket har gått ned, men også at skogeierne i større grad velger å sette bort arbeidet til entreprenører. Dessuten har det nok vært utført mindre kulturarbeid i perioden.
Ifølge skogbruksgranskingene for Midt-Norge ble 15 % av avvirkningen foretatt av entreprenør i 2000. I perioden 2003-2005 var imidlertid denne andelen økt til ca 65 % og i 2007 til 77 %.
Les mer i notatet Økonomien i jordbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 1998-2007. Tabellsamling 2003-2007.
NILF har i et eget prosjekt beregnet nøkkeltall og foretatt verdiskapingsberegninger for fem kommuner på Innherred. Se Landbruksforum Innherred for mer informasjon om landbruket på Innherred.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Siv Karin Paulsen Rye eller Svein Olav Holien.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 18.02.2009 | 
