| Strukturutvikling i jordbruket illustrerer målkonflikt
Større og færre, men hvilke konsekvenser? NILF-notat 2008-10 beskriver strukturutviklingen i jordbruket og drøfter virkninger på jordbrukspolitiske målsettinger. Notatet avtegner et betydelig konfliktpotensial i norsk jordbrukspolitikk.
Strukturutviklingen i norsk jordbruk medfører færre og større bruk. Denne utviklingen har pågått i lang tid, men blitt ytterligere intensivert de siste årene. Det finnes betydelig kunnskap omkring årsaker, drivkrefter og trender knyttet til strukturutviklingen. Derimot er det knyttet mer usikkert hvordan strukturutviklingen påvirker mulighetene til å nå de politiske målsettingene for norsk jordbrukspolitikk.
På bakgrunn av dette har NILF utredet notatet på oppdrag fra avtalepartene i jordbruket og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD).
Det er i hovedsak de aller minste brukene som blir nedlagt, og siden bruksstørrelsen i Norge er ulikt fordelt mellom fylkene, har strukturutviklingen i jordbruket hatt en særlig sterk effekt på distriktene de siste årene. Nedgangen i antallet bruk har vært, og er, særlig stor på Vestlandet og i Nord-Norge. Her er både den prosentvise og relative nedgangen i antall bruk større enn for eksempel i Rogaland og fylkene rundt Oslofjorden. Disse effektene kan tolkes som et uttrykk for at den regionale produksjonsfordelingen er i ferd med å bli mer sentralisert.
Dette slår ut i disfavør av distriktene både i forhold til antallet bruk, produksjon og bosetting på brukene.
Kulturlandskapet blir også berørt av strukturutviklingen. Det er blant annet en sammenheng mellom nedgang i antall bruk og nedgang i jordbruksareal. Her er det også en regional skjevhet. I enkelte fylker går jordbruksareareal ut av produksjon. Dette kan skyldes at det ikke lønner seg økonomisk å drive tungdrevent areal når bruksstørrelsen øker og ny teknologi anvendes. Strukturutviklingen medfører videre at andelen bortleid jordbruksareal øker.
Strukturutviklingen bidrar positivt til inntektsutviklingen og mulighetene til å skape et robust og kostnadseffektiv jordbruk. Inntekten er høyere pr årsverk på et stort bruk sammenlignet med et lite bruk. Dette kan delvis forklares med at et stort bruk driver mer effektivt, men at det også krever en høyere avkastning på grunn av spesialisering og økt risiko. Et lite bruk har vanligvis flere inntektskilder enn et stort bruk, og kan dermed på en bedre måte spre risiko.
Funnene i notatet avtegner derfor et betydelig konfliktpotensial når det gjelder strukturutviklingens innvirkning på de jordbrukspolitiske målsettingene. På den ene siden kan man hevde at strukturutviklingen, med færre og større bruk som resultat, er et sentralt virkemiddel for å skape et robust og kostnadseffektivt jordbruk. På den andre siden er det mye som tyder på at dagens utvikling virker negativt inn på distriktspolitiske hensyn og ivaretakelsen av kulturlandskapet.
Se hele notatet Større og færre, men hvilke konsekvenser? Strukturutvikling og jordbrukspolitiske målsettinger-Innhold.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Klaus Mittenzwei.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 15.04.2008 | 
