Stor investeringslyst i jordbruket i Trøndelag

Stor investeringslyst i jordbruket i Trøndelag

Det investeres store beløp i driftsbygninger i Trøndelag, og investeringsaktiviteten ser ut til å være økende. Spesielt gjelder dette Nord-Trøndelag, der investeringene i driftsbygninger ser ut til å ha passert 500 million kroner i 2007. Flere kommuner i nordfylket enn i sørfylket melder om økning i interessen for å investere, mens færre kommuner registrerer nedgang. Den mest offensive investeringsaktiviteten for å øke produksjonsvolum skjer innen kyllingoppdrett.

På oppdrag fra FMLA i Nord- og Sør-Trøndelag foretok NILF i mars/april 2008 en kartlegging av kapasitetsutvikling og investeringslyst mht husdyrrom i landsdelen. Kartleggingen ble basert på en spørreundersøkelse blant landbruksansvarlige i kommunene, supplert med informasjon fra andre kilder. Med unntak av to av de minste kommunene i hvert fylke, kom det inn svar fra alle de 49 kommunene i landsdelen.

Kommunene ble spurt om anslag for antall husdyrplasser som var fornyet som nybygg eller ved større restaureringer i perioden 2005-2007, om forventet igangsetting av bygging i 2008 og om investeringslyst i landbruket.

Investeringslyst er mer et uttrykk for interesse eller ønske om å investere, og lar seg ikke alltid realisere.

Figur 1 viser kommunenes anslag for investeringslyst i nye båsplasser for melkekyr.

For å finne en omtrentlig verdi på investeringene, ble anslagene for antall nybygde eller restaurerte husdyrplasser multiplisert med enhetspriser for bygninger fra Handbok for driftsplanlegging for de forskjellige husdyrslagene. Ifølge disse enkle kalkulasjonene ble det i trøndelagsfylkene til sammen investert i nye/fornyede husdyrplasser for ca 900 millioner kroner i 2007. Se tabell 1.

Økningen i bygningsinvesteringer fra 2005 til 2007, slik de er kalkulert her, var på 41 % i Sør-Trøndelag og på hele 97 % i Nord-Trøndelag. Om enhetsprisene for nybygg kanskje er for høye for restaureringsarbeider, er det kanskje også slik at alle byggeprosjekter ikke er kommet med i oppgavene fra kommunene.

Den mest offensive investeringsaktiviteten for å øke produksjonen skjer innen kyllingoppdrett. Det ser vi spesielt i tabell 2. Der ser vi at litt av det samme også gjelder for svinehold og ammekuhold. Forskjellen i investeringsøkningen fylkene mellom gjenspeiler altså utviklingen i interesse for investeringer som kom fram i spørreundersøkelsen.

Av figurene 1 til 5 ser vi hvordan kommunene har vurdert investeringsinteresse i husdyrplasser innen sin kommune.

Samlet melkekvote har vært tilnærmet uendret for trøndelagsfylkene i 5-årsperioden fra 2003 til 2007, mens kutallet har gått ned med vel 9 % i Sør-Trøndelag og knapt 7 % i Nord-Trøndelag.

Bak disse endringene ligger det en nedgang i antall bruk på ca 23 % i begge fylkene i samme perioden. Forutsetter vi at nedgangen i fødte kalver tilsvarer nedgangen i antall melkekyr, utgjør dette en nedgang på ca 4500 fødte kalver per år for hele Trøndelag. Økningen på ca 1250 fødte kalver i ammekuhold holder altså langt fra tritt med nedgangen innenfor melkeproduksjon.

Slik kommunene har bedømt endringene i investeringslysten blant melkebøndene, er det økende eller sterkt økende investeringslyst i 9 av 23 kommuner som har avgitt svar i Sør-Trøndelag. I 5 kommuner er det nedgang. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 15 og 4 blant de 22 kommunene som har avgitt svar.

Antallet ammekyr er høyere i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. Besetningene er større, og totalt dyretall øker raskere.

I perioden fra 2003 til 2007 har antallet ammekyr ifølge SLF (Statens landbruksforvaltning) økt med ca 10 % i Sør-Trøndelag og med ca 18 % i Nord-Trøndelag. Ifølge Storfekjøttkontrollen er andelen ammekyr på melkebruk i Trøndelag halvert på 5 år, fra 22 % i 2003 til 11 % i 2007. Det har altså skjedd en klar dreining mot spesialisering i produksjonen av storfekjøtt.

Kommunene har bedømt endringene i investeringslysten blant ammekubønder slik at det er økende eller sterkt økende investeringslyst i 3 kommuner i Sør-Trøndelag. I 3 kommuner er det nedgang. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 7 og 1.

Ifølge SLF har sauetallet gått ned i landsdelen, spesielt i Nord-Trøndelag. Antallet bruk med sauehold har hatt en enda sterkere nedgang, slik at gjennomsnittsstørrelsen på besetningene har økt ganske mye også i sauehold.

I Nord-Trøndelag har besetningsstørrelsen økt fra 67 til 76 sauer over ett år de siste 5 årene. Tilsvarende har økningen i Sør-Trøndelag vært fra 75 til 84 sauer over ett år. Kommunene har bedømt endringene i investeringslysten blant sauebønder slik at det er økende investeringslyst i 4 kommuner i Sør-Trøndelag. I 7 av kommunene er det nedgang. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 7 og 3.

Produksjon av slaktekylling har økt mye de siste 5 årene. I 2003 var produksjonen på 4,3 mill. kyllinger i hvert av trøndelagsfylkene. Fram til 2007 økte antallet leverte kyllinger 37 % i Sør-Trøndelag, til 5,8 mill. og 90 % i Nord-Trøndelag, til 8,1 mill.

Kommunene har bedømt endringene i investeringslysten blant kyllingoppdrettere slik at det er økende investeringslyst i 5 kommuner i Sør-Trøndelag. I en av kommunene er det nedgang. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 10 og 1.

Ifølge SLF var nedgangen i antall avlsgriser 23 % i Sør-Trøndelag i 5-årsperioden fram til 2007, mens den var 8 % i Nord-Trøndelag. Antall bruk med avlsgris er nesten halvert i perioden i Sør-Trøndelag, mens bruksnedgangen har vært på «bare» 30 % i Nord-Trøndelag. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt mye i begge fylkene og var på henholdsvis 26 og 35 avlsgriser i Sør- og Nord-Trøndelag i 2007.

Kommunene har bedømt endringene i investeringslysten i svineholdet slik at det er økende investeringslyst i 3 av kommunene i Sør-Trøndelag. I 3 av kommunene er det nedgang. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 8 og 3.

Brukes en avskrivningstid på 30 år på driftsbygninger, bør den årlige nyinvesteringen i husdyrplasser ligge på minst 3,3 % av antall husdyrplasser innenfor hver driftsform. Ser en bort fra det store etterslepet av fornyelse innen melkeproduksjon, kan en si at investeringene nå er på et nivå der de minst bør være i årene framover. For saueholdet ligger investeringene lavere enn antallet sauer skulle tilsi, mens det innen svinehold ser ut til at husdyrplassene fornyes noenlunde i forhold til dyretall. For ammekyr, og spesielt for kyllingoppdrett, foregår det en kapasitetsoppbygging som gjør at investeringene ligger høyt i forhold til dyretall.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Otto Sjelmo.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 13.08.2008