| Skjermingsstøtten redusert fra ni til vel fem milliarder på to år
Skjermingsstøtten, som omfatter forskjellen mellom sannsynlige importpriser og priser til norske produsenter for samlet norsk jordbruksproduksjon, utgjorde 5,3 mrd. kr i 2007. Bare to år tidligere utgjorde skjermingsstøtten nær 9 mrd kr. Den viktigste årsaken til reduksjonen er økningen i de internasjonale matvareprisene.
Beregningene av støtten til jordbruket publiseres årlig av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) og presenteres i den nylig utgitte Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken fra Budsjettnemnda for jordbruket. Forsker Klaus Mittenzwei i NILF har sett nærmere på tallene.
Også total støtte er redusert. Den totale støtten til norsk jordbruk er beregnet til 16,4 mrd. kr i 2007, en nedgang på 15 % fra 2006. Tallet angir den implisitte verdien norske bønder mottok av konsumenter og skattebetalere som et resultat av norsk landbrukspolitikk.
Utviklingen i 2008 er usikker. I juli i år sank verdensmarkedsprisene kraftig, blant annet for korn, mens norske produsentpriser økte som resultat av jordbruksoppgjøret. Fortsetter utviklingen i internasjonale markeder, vil den beregnede støtten til norsk jordbruk igjen kunne øke.
Store endringer de siste 20 årene
Sett i et lengre tidsperspektiv er den reelle støtten til norsk jordbruk betydelig redusert. Mellom 1986/88 og 2007 ble den samlede støtten målt i 2007-priser, nær halvert fra 31,8 mrd. kr til 16,4 mrd. kr.
OECDs beregninger viser videre at støtten har blitt gjort mindre produksjonsavhengig. Tilskudd som er knyttet til produsert mengde, hvor skjermingsstøtten er den klart viktigste, er redusert både i absolutte og relative verdier. På 20 år er skjermingsstøttens verdi i faste 2007-priser redusert til en tredel. En eventuell ny WTO-avtale eller en tilnærming til EUs reformerte landbrukspolitikk vil forsterke omleggingen til mindre produksjonsavhengig støtte.
Redusert inntekt for jordbruket
Redusert støtte bidrar til lavere inntekter for norsk jordbruk. Mittenzwei påpeker at de samlede inntektene til norsk jordbruk regnet i 2007-priser har gått ned med nær 40 % i samme periode.
Strukturrasjonaliseringen i norsk jordbruk har ført til at over fire av ti bruk har blitt nedlagt de siste 20 årene. Dette og tekniske fremskritt har bidratt til at inntekten pr årsverk regnet i 2007-priser likevel har økt noe, fra 143 000 kr i 1986/88 til 156 000 kr i 2007. Denne økningen er imidlertid langt fra nok til å opprettholde bøndenes relative inntekter. Mens den reelle lønnsveksten i Norge var på 2 % årlig mellom 1986/88 og 2006, har jordbruksinntektene pr årsverk økt med litt mindre enn 0,5 % årlig i samme periode.
OECD-ekspert kommer til Norge
Beregningene til OECD, som også legges til grunn av Budsjettnemnda for jordbruket, har som formål å følge utviklingen i landbrukspolitikken i medlemslandene.
Wilfrid Legg, som leder seksjonen for landbrukspolitikk og miljø i OECDs avdeling for handel og landbruk, har en sentral rolle i utviklingen og bruken av støtteberegningene for jordbruk i medlemslandene. Legg kommer til Oslo i september blant annet for å holde foredrag om jordbrukspolitikk på NILFs jubileumsseminar den 10. september.
NILF arbeider for øvrig med beregninger av forholdet mellom landbrukspolitikken i EU, Sveits og Norge. Arbeidet ledes av forsker Klaus Mittenzwei.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Klaus Mittenzwei eller Ivar Pettersen.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 28.08.2008 | 
