| Oppdatert prisindeks som grunnlag for regulering av jordleie
Det eksisterer en del jordleiekontrakter mv. som er knyttet opp til utviklingen i Jordbrukets Prisindeks. Indeksen har 1985 som basisår (= 100) og var 107 i 2002 da Statens landbruksforvaltning (SLF) avsluttet publiseringen og henviste til NILF. En videreføring gir indeks lik 108 i 2006. Foreløpige tall for 2007 gir indeks lik 114. NILF vil understreke at jordleiekontrakter kan reguleres på flere måter.
Jordbrukets prisindeks eksisterte fra driftsåret 1925/1926 til 2002. SLF (tidligere Landbrukets Priscentral) skriver at «fra 2003 er de årlige indeksberegningene overført og samordnet med indeksberegningene fra Budsjettnemnda for jordbruket (NILF)». Disse finner du på Volum- og prisindeksar.
Jordbrukets prisindeks var et samlet utrykk for prisutviklingen for jordbruksprodukter, dvs. priser på inntektssiden. Etter hvert var en del tilskudd med i indeksen. Dette var spesielt aktuelt for korn på 1990-tallet da kornprisene ble redusert og kompensert med tilskuddsøkning.
I figuren over er prisutviklingen for jordbruksprodukter i henhold til «jordbrukets volum- og prisindeks», vist henholdsvis uten og med tilskudd (1985 = 100). Jordbrukets Prisindeks plasserte seg mellom de to kurvene. I samråd med SLF foreslår NILF at SLFs indeks regnes videre på bakgrunn av prisutviklingen i jordbrukets inntekter inklusive tilskudd.
| | | | Pris- |
|---|
| År | | indeks |
|---|
| | 1999 | | 107 | | 2000 | | 105 | | 2001 | | 107 | | 2002 | | 107 | | 2003 | | 108 | | 2004 | | 105 | | 2005 | | 106 | | 2006 | | 108 | | 2007 | | 114 | | 2008 | | 120 | | |
Tabellen over angir en videreføring og en samordning av den gamle Jordbrukets Prisindeks og Budsjettnemndas prisindekser. Vi vil anbefale at denne samordnede indeksen anvendes for kontrakter som refererer til Jordbrukets Prisindeks.
Samtidig minner vi om at mange kontrakter regulerer avtalene på andre måter. Noen har knyttet leien opp til prisutviklingen for det mest aktuelle produktet på den aktuelle eiendommen. Andre har tatt hensyn til at også kostnadssiden endres (for eksempel økte priser på handelsgjødsel og drivstoff i 2008) og derfor knyttet reguleringen opp til utviklingen i et resultatmål. Enkelte benytter konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og noen har klausuler om reforhandlinger.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Lars Johan Rustad.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 15.09.2008 | 
