| Økonomiske utviklingstrekk i nordnorsk landbruk
Investeringslyst på tross av lavere lønnsomhet
NILFs Driftsgranskinger i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. Totalt omfattet undersøkelsen 912 bruk for 2006. Fra Nord-Norge var det med 114 bruk, der 61 var fra Nordland, 39 fra Troms og 14 fra Finnmark.
Økonomiske hovedtendenser for gårdsbruk i Nord-Norge i 2006: - Lavere lønnsomhet i jordbruket, tross større produksjon
- Investeringslyst, tross lav lønnsomhet
- Økt lønnsomhet for gårdsbruk med sau
- Inntekter utenom gårdsdrifta viktigere for brukerfamiliens totaløkonomi
Som mål på økonomisk resultat i jordbruket, brukes her to resultatmål; driftsoverskudd per bruk og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk. Driftsoverskudd er produksjonsinntekter minus produksjonskostnader. Det er den godtgjørelse familien har for eget arbeid, og for egen og lånt kapital i næringen. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk forteller hva jordbruket gir i vederlag til familiens arbeid etter at eiendelene i næringen har fått en kalkulert rentegodtgjøring. Et årsverk er 1845 timer.
I tillegg presenteres tall for brukerfamiliens nettoinntekt. Dette er familiens (bruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år) samlede inntekter fra jordbruk, annen næringsvirksomhet, lønn, pensjoner, renter med mer, fratrukket utgifter til renter og kår. For å belyse brukerfamiliens økonomiske soliditet, presenteres også egenkapitalprosenten. Den viser hvor stor prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som ikke er finansiert med lån, og brukes som mål på soliditet.
I denne presentasjonen er det ikke tatt hensyn til inntektsvirkningen av skattelette på grunn av jordbruksfradrag i selvangivelsen.
| Gjennomsnitt for alle driftsgranskingsbruk i Nord-Norge |
|---|
|
|---|
| | | | | Endring |
|---|
| | | 2006 | | fra 2005 |
|---|
|
|---|
| Driftsoverskudd jordbruket i kroner | | 245 000 | | -2 100 | | Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i kroner | | 143 600 | | -7 300 | | Nettoinntekt i kroner | | 469 300 | | +17 000 | | Egenkapital i prosent | | 47 | |
-3
| |
|---|
|
Tabellen viser at nettoinntekten økte for brukerfamilien, tross lavere lønnsomhet i jordbruket. Dette skyldes at familien hadde større inntekter fra virksomhet utenom gården enn året før, særlig gjelder dette lønnsinntekt. Egenkapitalprosenten gikk ned med 3 prosentpoeng. Bønder i Nord-Norge hadde 8 prosentpoeng lavere egenkapitalprosent enn gjennomsnittet for hele landet.
101 av driftsgranskingsbrukene fra Nord Norge representerer de tre hoveddriftsformene; kumelk-, geitmelk- og sauekjøttproduksjon. I tillegg er det 13 bruk med andre driftsformer. Det er for få bruk i hver driftsform til å presentere gjennomsnittstall for disse gruppene. Gjennomsnittsbruket i hver av de tre hoveddriftsformene hadde ulik størrelse, arbeidsforbruk og økonomisk resultat. I figuren under vises utviklingen i perioden 2002-2006 for familiens arbeidsfortjeneste per årsverk for de tre driftsformene. Alle årene er regnet om til 2006-kroner.
Driftsformene ku og geit har forholdsvis liten endring i resultatet i femårsperioden. Derimot viser figuren for sau at familiens arbeidsfortjeneste har økt fra 60 000 kroner i bunnåret 2002 til 141 600 kroner i 2006. Hovedårsakene til denne økningen, er økt driftsomfang, økte priser kombinert med en moderat kostnadsøkning. Også de to andre produksjonene har økt driftsomfanget, og dermed produksjonsinntektene i perioden. Men her har kostnadene økt betydelig, slik at familiens arbeidsfortjeneste er lite endret fra 2002.
Selv om lønnsomheten var forholdsvis lav i 2006, var det større optimisme blant mange gårdbrukerne enn på lenge. Dette ga seg utslag i større investeringer. Særlig på større melkeproduksjonsbrukene ble det investert i driftsbygninger og melkekvote.
Driftsoverskudd fra jordbruk og annen næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser utgjør 58 % av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku. Brukene med geit er mindre og gårdens driftsoverskudd utgjorde 43 % av samlet inntekt. Driftsformen med sau er preget av forholdsvis små bruk. Driftsoverskuddet utgjør 39 % av samlet inntekt. Jordbrukets andel av samlet inntekt har vist en fallende tendens gjennom flere år.
Se hele notatet Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2006. Aktuelle artikler og tabellsamling 2002-2006.
For mer detaljerte opplysninger, kontakt Øyvind Hansen.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 24.01.2008 | 
