Livsviktig kunnskap om landbruk og mat
 
Tips en venn
Din e-post:
Ditt navn:
Mottakers e-post:
Lukk

Å redusere ammoniakkutslipp koster 4-50 kroner per dekar

Tips en venn Skriv ut

Å redusere ammoniakkutslipp koster 4-50 kroner per dekar

Hvor mye ammoniakkgass som slippes ut i forbindelse med husdyrgjødselspredning, avhenger av hvilket utstyr som brukes og hvilken spredemetode som velges. Omtrent 75 % av husdyrgjødsla i Norge lagres som blautgjødsel. Den mest vanlige metoden for spredning av blautgjødsel har vært å bruke en tankvogn med bladspredning. Denne måten å spre husdyr-gjødsel på gir forholdsvis mye ammoniakkutslipp. Årsaken er at det blir mye kontakt mellom husdyrgjødsla og lufta ved spredningen. Dessuten skjer det en del fordamping av ammoniakk-gass fra husdyrgjødsla etter at den er kommet ned på bakken.

Omtrent 30 % av husdyrgjødsla blir spredd på åpen åker. Utslippet av ammoniakk blir redusert hvis man kutter ned tiden fra gjødselspredning til innarbeiding. Dette fører også til en bedre utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsla, noe som igjen gjør at en kan bruke mindre mengder kunstgjødsel på åpenåkeren. Beregninger viser at det lønner seg økonomisk for gårdbrukeren å harve ned husdyrgjødsla ofte.

Hvis det settes vann til husdyrgjødsla, reduseres ammoniakkutslippet ved spredning. Men tilførsel av vann gir større transportmengder og egner seg bare til spredning på arealer i nærheten av driftsbygningen. Det koster ekstra for gårdbrukeren å spre husdyrgjødsel med lavere tørrstoffinnhold. Disse merkostnadene er høyere enn det gårdbrukeren sparer i redusert bruk av kunstgjødsel. Beregninger viser at gårdbrukeren må få et tilskudd på kr 12 per dekar, hvis han skal få kompensert for de ekstra kostnadene i forbindelse med en reduksjon av tørrstoffinnholdet i husdyrgjødsla fra 8 % til 6 %.

Blautgjødsel kan spres ut ved hjelp av stripespreder med tilførselsslange hvis arealene ligger nærmere enn 1000 meter fra gjødsellager eller gjødselkum. Ved stripespredning blander en inn så mye vann at tørrstoffinnholdet i blautgjødsla reduseres fra 8 % til 4 %. Denne metoden å spre husdyrgjødsla på, reduserer ammoniakktapet en god del. Utstyret er forholdsvis dyrt og selv om spredekapasiteten er stor, blir kostnadene høyere enn om en sprer husdyrgjødsla med tradisjonell tankvogn og bladspreder. Ekstrakostnadene er igjen større enn det gårdbrukeren sparer i reduserte kostnader til kunstgjødsel. For at gårdbrukeren økonomisk skal komme like godt ut sammenlignet med tradisjonell spredning, må han få et tilskudd på kr 4 per dekar for å spre storfegjødsel med stripespreder og tilførselsslange. Beregninger viser at tilsvarende tall for grisegjødsel vil være kr 9 per dekar.

Den norske DGI-sprederen «skyter» gjødsla ned i bakken. DGI betyr «direkte gjødselinjisering». Investeringskostnadene for denne spredemetoden vil være på omtrent kr 850 000. Da har vi også tatt med de ekstra kostnadene i forbindelse med at det trengs en traktor på hele 150 hk. Med så dyrt utstyr er det en forutsetning at flere gårdbrukere samarbeider om investeringen. Fordelen med denne spredemetoden er at en reduserer ammoniakktapene fra husdyrgjødsla vesentlig. En ulempe med metoden er at gjødselspredningen kan føre til ekstra jordpakking på grunn av tungt utstyr. Spredekapasiteten med DGI-utstyr er omtrent like stor som ved tradisjonell breispredning. Det er kostbart å spre husdyrgjødsel med DGI. Skal denne metoden økonomisk være like gunstig som tradisjonell spredning, må det gis et ekstra tilskudd på henholdsvis kr 44 og kr 49 per dekar for spredning av storfe- og grisegjødsel.

Se hele notatet Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre hus-dyrgjødsel på.-Innhold.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt Ole Kristian Stornes.

Se også oversikt over andre forsidesaker.

Publisert 09.04.2008