| Tilleggsnæring styrker lønnsomheten - men utgjør bare 6 prosent av nettoinntekta
Tilleggsnæring er ofte mer lønnsom enn tradisjonell landbruksdrift, men til tross for noe økt aktivitet de siste årene utgjør tilleggsnæringer fortsatt bare «et tillegg» til den totale inntektsdannelsen på de fleste yrkesmessig drevne gårdsbruk. Dette kommer fram i NILFs utvidede dokumentasjon av økonomien i tilleggsnæringer basert på de årlige driftsgranskingene. Undersøkelsen viser også at de største brukene og bruk i sentrale områder på flatbygdene har størst driftresultat fra tilleggsnæringer, og gir indikasjoner på en økende satsing knyttet til myndighetenes satsingsområder. Tilleggsnæring utgjør 6 prosent av nettoinntekta. Tilleggsnæringsbegrepet har av og til vært debattert, da tilleggsnæringsaktiviteten på en del gårdsbruk har tatt over for jordbruksdrifta og blitt hovednæring. Men til tross for noe økt aktivitet innen tilleggsnæringer de siste årene utgjør driftsoverskuddet fra tilleggsnæringer i gjennomsnitt fortsatt bare 6 prosent av nettoinntekta på yrkesmessig drevne gårdsbruk. Hovedbildet er at lønnsinntekter har tatt inntektsandel fra jordbruket, mens tilleggsnæringene utgjør omtrent samme andel av nettoinntekta som tidligere.
Tilleggsnæringer styrker lønnsomheten. Målt ut fra familiens arbeidsfortjeneste per time er tilleggsnæring jevnt over mer lønnsom enn tradisjonell landbruksdrift. Materialet viser imidlertid at enkelte arbeidsintensive tilleggsnæringer blant annet vareproduksjon/videreforedling, gir dårligere lønnsomhet enn de fleste jordbruksproduksjonene.
Størst aktivitet på store bruk og i sentrale strøk. De største brukene og bruk i sentrale områder på flatbygdene har størst driftresultat fra tilleggsnæringer, mens bruk i Nord-Norge har minst driftsresultat. Arbeidsinnsatsen i tilleggsnæringene forklarer en god del av driftsresultatet. Type tilleggsnæring har også en del å si. Utmarksnæring og utleie gir størst driftsoverskudd ved en gitt arbeidsinnsats.
Myndighetenes satsingsområder. Tradisjonelle tjenesteproduserende tilleggsnæringer som maskinkjøring, utleie av bygninger, samt utleie av rettigheter til jakt- og fiske er mest utbredt. Myndighetenes satsingsområder; blant annet landbruksbasert turisme, Inn på tunet-tjenester og småskala matforedling utgjør ennå bare en liten del av tilleggsnæringene. Både arbeidsforbruket og investeringene knyttet til slike aktiviteter er relativt sett større enn omsetningstall og driftsoverskudd, i forhold til andre tilleggsnæringer. Dette kan tyde på økende aktivitet i disse tilleggsnæringene.
Tjenesteproduksjon er mer utbredt enn vareproduksjon. En ikke ubetydelig andel av aktiviteten knytter seg til salg av tjenester til andre gårdsbruk, men det meste av aktiviteten er basert på andre markeder enn landbruksnæringa. Omfanget av bruk hvor driftsresultatene fra tilleggsnæring er større enn driftsresultatene fra jordbruket, er økende.
Første år med detaljert gransking av økonomien i tilleggsnæringene. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i NILFs driftsgranskinger. Hovedforskjellen i forhold til tidligere år knytter seg til detaljeringsgraden i registreringene og inndelingen i ulike typer aktiviteter av tilleggsnæring og annen næring. Resultatene gir mer informasjon om utbredelse av og egenskaper ved slik næringsaktivitet.
NILFs driftsgranskinger dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca 35 000 største av de ca 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Tilleggsnæring er definert som næringsaktivitet på gårdsbruk som drives i tillegg til tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår som nødvendig faktorinnsats i produksjonen. NILFs driftsgranskinger er en del av instituttets årlige forvaltningsoppgaver som finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Dokumentasjonen av økonomien i tilleggsnæringene er en langsiktig satsing innenfor forvaltningsoppgaven.
Kartlegging også av små landbrukseiendommer. For å bedre datatilfanget om tilleggsnæringer ytterligere gjennomfører også NILF, i samarbeid med SSB, for tiden et prosjekt for å kartlegge næringsaktivitet og ressursgrunnlag på landbrukseiendommer som ikke inngår i utvalgsgrunnlaget til driftsgranskingene. Med reglemessig oppfølging både av utvalget i NILFs driftsgranskinger og undersøkelser av aktiviteten på mindre landbrukseiendommer, bør både bønder som tenker å starte med tilleggsnæringer, rådgivningstjenesten, politikere, offentlig forvaltning og virkemiddelapparatet få bedre grunnlag for å forstå muligheter og utfordringer i landbruksbasert næringsutvikling.
Resultatene av undersøkelsen er publisert i notatet Tilleggsnæringer og annen næringsaktivitet på yrkesmessig drevne gardsbruk-Innhold.
Kontaktperson i NILF: Erland Kjesbu
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 12.07.2007 | 
