| Regnskapstall fra eksempelbruk tyder på bedre lønnsomhet for Inn på tunet-virksomheter enn for tradisjonelt jordbruk
På landsbasis var det i 2005 om lag 655 gårdsbruk som tilbød Inn på tunet-tjenester. Analyser av økonomien i åtte eksempelbruk indikerer at det kan være vesentlig bedre lønnsomhet i Inn på tunet-virksomhet (IPT) enn i tradisjonell jordbruksaktivitet. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at kommunene er en hindring for utvikling av IPT-tjenestene.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har undersøkt Inn på tunet-aktiviteten gjennom en telefonundersøkelse blant de IPT-ansvarlige i alle fylker, i tillegg til en økonomiundersøkelse blant åtte eksempelbruk med IPT-tjenester. Seks av gårdsbrukene ble i tillegg intervjuet om IPT-aktiviteten. Intervjuene omfattet motiver for oppstart, erfaringer fra etablering og drift, og gårdbrukerens egen vurdering av aktiviteten. Gårdene man har undersøkt har tilbud rettet både mot skole/utdanning og mot psykisk helse. Ifølge undersøkelsen varierte familiens arbeidsfortjeneste i Inn på tunet-virksomheten fra 5 til 296 kroner per time, med et gjennomsnitt på 117 kroner per time. Til sammenligning viste NILF sine driftsgranskinger for 2005 at familiens arbeidsfortjeneste i tradisjonelt jordbruk i gjennomsnitt var 76 kroner per time.
De fleste gårdbrukerne oppgir at hovedgrunnen til at de startet med IPT var deres egen interesse, i tillegg til at de ønsket å utnytte gårdens ressurser bedre. En annen motivasjon var at det blir mer sosialt liv på gården og at gårdbrukerne får spredt et positivt inntrykk av landbruket. For å oppnå suksess med IPT, mener de fleste at det er egenskaper ved den som driver virksomheten, som er det viktigste.
Flere av gårdbrukerne og ansatte hos fylkesmennenes landbruksavdeling (FMLA) opplevde kommunen som en hindring når det gjaldt etablering, drift og utvikling av IPT-tilbudet. Kommunens forhåndskunnskaper om IPT var i mange tilfeller mangelfulle, og stramme budsjetter og pengemangel ble ofte en hindring. De fleste gårdbrukerne savnet langsiktige avtaler med kommunen, etter som gode kontrakter og langsiktige avtaler er viktig for å sikre forutsigbarhet og god økonomi for gårdbrukeren. Kommunene er den største kjøpergruppen av IPT-tjenester, og i mange fylker er innsatsen til den IPT-ansvarlige rettet mot kommunene for å bevisstgjøre dem og øke deres kompetanse om tilbudet. Enkelte fylker benytter bygdeutviklingsmidler til å støtte kommunenes arbeid med IPT i en startfase. Kommunene skal da bruke midlene til å øke egen kompetanse om Inn på tunet, kartlegge muligheter for bruk av slike tjenester, i tillegg til å forankre IPT i egne planer.
Både gårdbrukere og IPT-ansvarlige hos FMLA mente at mye av informasjonsarbeidet framover må rettes mot kommunene. For gårdbrukere som tilbyr IPT-tjenester, tror vi det vil være en fordel om det opprettes en nasjonal interesseorganisasjon. Dette kan gi et kvalitetsstempel på tilbudet, og også gi gårdbrukeren økt tilhørighet til et fellesskap, i tillegg til å være en arena for å dele erfaringer og hente informasjon.
Resultatene av undersøkelsen er publisert i notatet Inn på tunet. Nasjonal og regional organisering. Gårdbrukerens økonomi og erfaring-Innhold.
Kontaktperson: Siv Karin Paulsen Rye
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 11.07.2007 | 
