| Merkbare, men begrensede effekter av tollreduksjoner i frukt- og grøntsektoren
Omstilling og nytenkning er mulig og nødvendig for at norsk produksjon av frukt og grønt skal kunne være konkurransedyktig. I henhold til det gjeldende WTO-forslaget vil deler av frukt- og grøntsektoren bli utsatt for økt importkonkurranse ved reduksjoner i tollsatsene. For de tollinjene vi har sett på vil effektene være avgrenset til enkelte sesonger og sorter. En fortsatt økning i verdensmarkedspriser kan dempe disse effektene. En enkel sammenligning av variable kostnader ved produksjon i Polen og Norge, tyder på store kostnadsforskjeller. Sammenlignes derimot norske engrospriser og aktuelle importpriser er forskjellene langt mindre for de utvalgte sortene. Dette kommer fram i en utredning om norsk frukt- og grøntsektor, utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
I potetproduksjonen har det vært vesentlige endringer bestående av betydelig reduksjon i det totale markedet, omfattende skift bort fra matpotet over mot industripotet og introduksjon av en rekke helt nye sorter i norsk potetproduksjon. Samspillet mellom industri, distributører og primærprodusenter har vært avgjørende for at norsk primærproduksjon har en tilfredsstillende verdiskaping i dag.
De senere årene har det blitt utviklet et bredere og et mer verdiskapende produktsortiment i tomatproduksjonen. Inspirasjonen til utvikling av nye produkter har kommet fra utlandet og har resultert i betydelig verdiskaping på primærleddet. Norske aktører har utviklet en kapitalintensiv og teknologiavhengig produksjon i nært samspill med pakkerier og distributører. Kontraktsformer som bygger på god styring av volumutvikling og langvarige relasjoner, synes å ha gitt primærprodusentene et tilfredsstillende grunnlag for stor omstilling og høy investeringstakt på primærleddet.
I epleproduksjonen finnes det enkelte eksempler på innovativ utvikling, men denne produksjonen synes likevel å ha mindre omstillings- og innovasjonsevne enn de andre produksjonene. Vi kan antyde tre mulige årsaker til dette. Den ene er at import til utvikling av plantemateriale er mer krevende enn for eksempel for poteter og tomater. Dermed kan det norske produktsortimentet vanskelig holde følge med endringer i etterspørsel og smak. Den andre årsaken kan være at næringen er for fragmentert. Enkelte antyder at tre til fire sterke, regionale produksjonsmiljøer opptrer lite koordinert uten at regionaliseringen gir noen gevinster for eksempel i form av verdiskapende produktforskjeller. Den tredje årsaken kan være at usikkerhet om fremtidig konkurranseevne legger en demper på innovasjonslysten.
NILF har foretatt beregninger for å belyse effekten av en eventuell WTO-avtale for utvalgte produkter. Norge har allerede avtalefestet retten til å velge den formen for tollsatser, kroner eller prosent, som gir best beskyttelse. Nesten alle varegruppene mister noe av sin beskyttelse ved bruk av kronetoll dersom Falconers modalitetspapir fra juli 2007 får gjennomslag. Beregningene viser videre at det ved bruk av prosent-toll vil være kun to tollinjer som blir utsatt for importkonkurranse. Effektene kan derfor sies å være merkbare, men begrensede.
Økt etterspørsel lokalt og økte priser på verdensmarkedet vil kunne dempe effektene av redusert toll. Vi mener det er grunn til å anta at økt vekt på helse og kosthold, også fra myndighetenes side, vil bidra til å øke etterspørselen etter frukt og grønt. Utviklingen i prisene på verdensmarkedet er naturligvis usikre, men det er flere faktorer som peker i retning av høyere prisnivå på sikt.
En enkel sammenligning av arbeidskraftskostnader og variable kostnader i Norge og Polen, viser at kostnadene i Norge er vesentlig høyere enn i Polen både når det gjelder innsatsvarer og arbeidskraft. Sammenligningen er basert på informasjon fra polske kilder og NILFs driftskalkyler for Norge. Kildene er derfor svært ulike, og forskjellene kan være betydelig overdrevet bl.a. som følge av for små antatte forskjeller i arbeidsproduktivitet. Dersom vi i stedet sammenligner engros- og importpriser, får vi langt mindre forskjeller. Konkurransesituasjonen ser altså betraktelig bedre ut når vi vurderer aktuelle priser.
Resultatene av arbeidet er publisert i rapporten Norsk frukt og grønt 2007-Innhold.
Ved spørsmål kontakt Ivar Pettersen eller Guro Dæhlen.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 08.11.2007 | 
