| Mat og industri - 2007: en viktig verdiskaper i et stadig tøffere marked
Matindustrien er Norges nest største industribransje og spiller en betydelig rolle for landets verdiskaping og sysselsetting. Samtidig står denne industrinæringen overfor en rekke utfordringer, og på hjemmemarkedet er konkurransen med internasjonale aktører stadig økende.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) publiserer for åttende år på rad rapporten om utviklingen i norsk matvareindustri. Rapporten er finansiert av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), Norsk Landbrukssamvirke, Innovasjon Norge og Statens Landbruksforvaltning (SLF).
Årets rapport viser at norsk matindustri er en viktig bidragsyter til sysselsetting og bosetting, så vel som verdiskaping i mange norske distrikter. Målt som bruttoprodukt bidrar matindustrien med nesten 20 % av industriens samlede verdiskaping. Matindustriens samlede produksjonsverdi var i 2006 på om lag 142,8 milliarder kroner. Samtidig er det en gjennomgående trend at veksten i næringsmiddelindustriens produksjonsverdi er betydelig lavere enn veksten i produksjonsverdi i industrien samlet. Etter at bruttoinvesteringene i matindustrien har falt i perioden fra 2002 til 2005 har den nå igjen begynt å øke. I 2006 var bruttoinvesteringene i matindustrien 3,4 milliarder kroner i forhold til 2,8 milliarder kroner i 2005. Økningen er likevel lavere enn økningen i bruttoinvesteringene for industrien samlet.
I 2006 sto matindustrien for 19 % av norsk industrisysselsetting og 14 % av alle industribedrifter i Norge.
Et tydelig tegn på at norsk matindustri i økende grad er utsatt for konkurranse på det norske matmarkedet, ser vi bl.a. av den økende importen av mat- og drikkevarer. I 2006 ble det importert mat og drikkevarer for 16,2 milliarder kroner (ekskl. fisk) mens eksporten utgjorde kun 4,0 milliarder kroner. I perioden 1995-2006 økte importen med 111,5 %, mens eksporten økte med 30 %. Det er spesielt importen av bearbeidede landbruksvarer som pizza, sjokolade og bakervarer som har økt de senere årene. Den økte importen gjenspeiles også i norske produsenters hjemmemarkedsandel (ekskl. fisk) som de senere årene har vært fallende. I 2006 var norske produsenters hjemmemarkedsandel på tilnærmet 90 %, mens eksportandelen (ekskl. fisk) var kun på litt over 2,8 % samme år.
En ny WTO-avtale vil skape et nytt konkurransebilde for norsk matindustri, særlig gjennom et redusert importvern og inntreden av nye internasjonale aktører på det norske markedet. Norsk primærjordbruk og næringsmiddelindustri står i denne sammenhengen i stor grad i et gjensidig skjebnefelleskap. Store deler av næringsmiddelindustrien er avhengig av norskprodusert råstoff og primærjordbruket er avhengig av avsetningsmuligheter via norsk næringsmiddelindustri. For å kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå i primærjordbruket, trenger næringsmiddelindustrien vilkår for å kunne konkurrere internasjonalt.
Industriens konkurransekraft hemmes av ulike faktorer: Høyere lønnsnivå gir næringsmiddelindustrien en konkurranseulempe i forhold til industrien i størstedelen av EU, spesielt matindustrien i de nye medlemslandene. Norge er totalt sett et lite marked med stor avstand mellom råvareprodusentene. Dette bidrar til at skalaeffekten i foredlingsleddet ikke kan utnyttes i like stor grad som hos de utenlandske konkurrentene. Spredt husdyrproduksjon gjør at tidsgrenser for transport av levende dyr rammer Norge hardere enn andre land. Prisnivået på sentrale råvarer i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri ligger betydelig høyere enn det konkurrerende aktører i EU står overfor. Sverige har for eksempel priser på hvetemel som er nær halvparten av norske priser. Selv om reguleringsordninger skal kompensere for råvareprisulempen, er det vanskelig å sikre like konkurransevilkår i forhold til produsentene innenfor EU. Sammenlignet med andre land har Norge et høyt avgiftsnivå. I 2006 ble det innkrevd total nesten 20 milliarder kroner i særavgifter i matindustrien, hvorav særavgifter som alkoholavgiftene og tobakksavgiften utgjør hhv. 49 % og 32 % av de totale særavgiftene. Sjokolade- og sukkervareavgiften utgjør kun litt over 5 % av de totale avgiftene.
Konkurranseulemper knyttet til geografi og klima er gitt, men politiske rammer rundt en konkurranserammet sektor er det mulig å endre. Aktuelle virkemidler for å forbedre konkurranseevnen kan være avgiftsreduksjoner, nye skatteordninger, økt rom for strukturendringer og investeringsmidler.
Til tross for den økte internasjonale konkurransen som norsk matindustri møter innenlands, ser norske bedrifter fortsatt muligheten til å produsere mat og drikke til norske forbrukere. Ser vi på bedriftenes forventninger til inneværende år, forventer bedriftene samlet sett en omsetningsvekst på 3 % i 2007, mens kun 10 % forventer økt sysselsetting. Samtidig er hele 34 % av bedriftene positive med hensyn til konjunkturene for 2007 til 2009. Det ser ut til at innovasjonsgraden er relativt stabil. I årets aktivitetsundersøkelse oppga nesten 43 % av bedriftene at over 10 % av omsetningen kommer fra produkter lansert de tre siste årene.
Se innholdsfortegnelsen og sammendraget til Mat og industri 2007. Status og utvikling i norsk mat- og drikkevareindustri.
Ved spørsmål kontakt: Ivar Pettersen eller Anders Nordlund.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 25.05.2007 | 
