| Markedet for økologisk mat - ennå ikke godt nok tilpasset storhusholdningens behov
Markedet for økologiske matvarer i Norge er umodent, og leveringskapasitet og kvalitet på de økologiske matvarene er ustabil. Høyere priser, begrenset produktspekter og emballasjestørrelser som ikke er tilpasset storhusholdning, representerer også utfordringer ved å øke forbruket av økologiske matvarer. På oppdrag fra Statens Landbruksforvaltning har NILF vurdert muligheter og utfordringer ved å øke forbruket av økologisk mat i offentlig sektor.
Erfaringer fra pilotprosjekter med økologisk mat i storkjøkken i Norge, har vist at leveringskapasiteten og kvaliteten på økologiske matvarer er ustabil. Det er tungt og tidkrevende å bygge opp leverandørnettverk med tilfredsstillende og jevn kvalitet på økologiske produkter, og det ikke er uvanlig at leverandører må skiftes ut på grunn av problemer med kvaliteten. Begrenset produktspekter og emballasjestørrelser som ikke er tilpasset storhusholdningenes behov, blir også ansett for hindringer som vanskeliggjør en økologisk satsing for storkjøkken. Det finnes likevel eksempler på at man ved hjelp av tett samarbeid mellom leddene i verdikjeden har lykkes i å oppnå en sterk forbedring av råvarekvaliteten og lansering av nye og bedre tilpassede produkter. Økt samarbeid i verdikjeden og god kommunikasjon mellom kompetansemiljøer, pekes på som viktige tiltak for at markedet bedre skal kunne dekke storhusholdningenes behov.
Høyere priser på økologiske varer er også en barriere mot økte økologiske innkjøp for institusjoner med stramme økonomiske rammer. Merprisene varierer for ulike matvaregrupper. For meierivarer og brød er prisen til storhusholdning mellom 10 og 20 prosent høyere for økologiske varer, mens for kjøtt, frukt og grønt kan merprisen variere fra 10 prosent til flere hundre prosent. Informanter fra storkjøkkensektoren har vurdert gjennomsnittlig merkostnad ved innkjøp av økologiske produkter til å ligge rundt 30 prosent.
Bonden får noe høyere betalt for økologiske produkter enn for konvensjonelle, men prisen til bonden forklarer bare en del av merprisen på økologiske matvarer. Også de andre leddene i verdikjeden tilfører merkostnader, både på grunn av regelverket for økologiske produkter, og fordi det er skalaulemper knyttet til økologisk videreforedling og distribusjon.
Hvor høy merkostnaden blir ved en omlegging til økt andel økologisk mat i offentlig sektor, avhenger blant annet av om det er mulig å legge om menyen ved å erstatte dyre økologiske produkter med rimeligere alternativ. Erfaringer fra Danmark viser at det ved å gjøre endringer i menyen og bedre rutinene på kjøkkenet, kan være mulig å gjennomføre en omlegging til økologisk meny uten at råvarekostnadene øker i særlig grad. Opplæring av kjøkkenpersonalet i behandling av økologisk mat og hvordan menyen kan endres i forhold til utbudet av økologisk mat, blir framhevet som viktig for å lykkes med en økologisk satsing.
Økt offentlig etterspørsel etter økologiske matvarer kan virke som en pådriver for å øke norsk produksjon av økologisk mat, og bidra til at en større del av den økologiske produksjonen blir solgt som økologisk. En omlegging til mer økologisk jordbruksproduksjon tar tid, og fram til en omlegging av produksjonen er gjennomført, vil en stor økning i etterspørselen etter enkelte økologiske råvarer bare kunne dekkes ved import.
Du finner mer stoff om undersøkelsen i notatet Økologisk mat i offentlig sektor-Innhold.
Kontaktperson er Heidi Knutsen.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 23.03.2007 | 
