| Lønnsomhet for melkebruk i samdrift
Samdrifter med melkeproduksjon hadde et gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital på 240 000 kroner per årsverk i 2005. Dette er noe høyere enn store enkeltstående melkebruk med samme melkemengde. Samdriftene hadde imidlertid større kjøttinntekt og andre produksjonsinntekter fra jordbruket. I tillegg har samdriftene en tendens til høyere timeforbruk. Når en tar hensyn til forskjellene i driften, er det ingen sikker forskjell i lønnsomheten mellom samdriftene og de andre like store melkebrukene. Dette kommer fram i den første noe bredere undersøkelsen av økonomien i samdrifter basert på NILFs regnskapsundersøkelser - driftsgranskingene.
Antall samdrifter har økt sterkt de siste åra. Per desember 2006 var det 1824 godkjente samdrifter her i landet. Melkeproduksjonsbruk som deltar i samdrift, har nå over 21 prosent av total melkekvote. NILF har for regnskapsåret 2005 sammenliknet økonomien for samdrifter med melkeproduksjon med økonomien for store melkebruk. Regnskapsundersøkelsen er gjennomført ved 27 samdrifter i fylkene Oppland, Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og Nordland. Undersøkelsen er begrenset til samdrifter med to aktive deltakere.
Undersøkelsen viser blant annet at gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital var 240 300 kroner per årsverk, noe som er 24 000 kroner mer enn gjennomsnittet for de store melkebrukene. Variasjonen i resultat innen gruppene er imidlertid stor og antall observasjoner begrenset. Forskjellen er derfor ikke statistisk sikker når en korrigerer for forskjeller i blant annet kjøttproduksjon og omfanget av andre produksjoner på brukene.
Samdriftene har noe større arbeidsforbruk enn andre melkebruk med like stor melkeproduksjon. Noe av forskjellen kan forklares med at samdriftene har noe større areal, større kjøttproduksjon og større inntekter fra andre jordbruksproduksjoner. En annen forklaring kan være at de fleste samdriftene har melkekyrne i ett fjøs og ungdyrene i et annet. De får derfor ikke samme uttelling for stordriftsfordelene som de andre store melkebrukene.
Samdrifter som var etablert før 1. juli 2004 får fortsatt utbetalt driftstilskudd til melkeproduksjonen etter eget regelverk for samdrifter. Samdrifter etablert senere får driftstilskudd som et enkelt bruk. Alle samdrifter i materialet er etablert før 1. juli 2004. Regelendringene fra 2004 har bidratt til at lønnsomheten for nye samdrifter er svekket. Isolert sett gir regelendringen grunn til å forvente at senere utvalg vil vise svekket relativ lønnsomhet for samdriftene.
I forbindelse med rekruttering av regnskaper til denne undersøkelsen ble samdriftsdeltakerne spurt om hvorfor de startet med samdrift. De fleste la mest vekt på muligheten for mer og regulert fritid, mulighetene for å investere i nye driftsbygninger samt mulighetene for å arbeide sammen med andre. For mange var samdrift eneste mulighet til at nybygging var økonomisk forsvarlig. De aller fleste samdriftene er organisert som selskap med delt ansvar, DA.
Mer informasjon om tallene finnes i notatet Samdrifter i melkeproduksjon 2005. Regelverk, organisering og regnskapsresultater.
Kontaktpersoner i NILF er Svein Olav Holien eller Agnar Hegrenes.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 06.03.2007 | 
