| Ikke skyld på kortreist mat og rødt kjøtt
I Nationen fredag 2. november 2007 uttaler direktør Ivar Pettersen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) seg om jordbrukets utslipp av klimagasser. Foranledningen var en mindre NILF-utredning til Yara-seminaret samme dag. Arbeidet ble utført på grunnlag av kilder fra andre miljøer, og bygde ikke på forskning ved NILF. Jeg var sjøl involvert og hadde kritiske kommentarer som jeg finner grunn til å utdjupe med referanse til omtalen i Nationen.
Ifølge notatet og Pettersens uttalelser kan en åpnere holdning til internasjonal arbeidsdeling bidra til noe av klimaløsningen. Det ble ikke utført egne analyser eller vist til vitenskapelig dokumentasjon for å grunngi påstanden. Langreist mat fraktet på kryss og tvers av kloden må medføre økt transport. Dette vil forsterke klimagassutslippene og kan i seg sjøl ikke sies å være klimavennlig. I Nationen 12. juni 2007 omtalte Kari Gåsvatn tyske studier som fant det mest klimavennlig å ete lokalprodusert korn, mjølk, kjøtt, egg og sesongens frukt og grønnsaker. I en kronikk i Nationen 30. juli 2007 uttalte husdyrforskerne Harstad og Volden at «det er kortsiktig og uklok politikk å bruke økt import av matvarer for å senke utslippet av klimagasser».
Drøvtyggernes fordøyelse av grovfôr gir et uunngåelig utslipp av klimagassen metan, og utslippene blir større enn fra enmagede dyr. I Norge har vi store utmarksressurser, og mye av jordbruksarealene egner seg kun til å dyrke engvekster. Bare drøvtyggerne kan utnytte gras og fôr på utmarksbeiter og omdanne det til mjølk, kjøtt, skinn, huder og ull til stor glede og nytte for mennesker. Dersom drøvtyggerne ikke åt grovfôret, ville det uansett ha vokst og blitt liggende på bakken og råtne. Til slutt vil plantematerialet omdannes til karbondioksid, som en del av det naturlige kretsløpet. Grasmark binder også mer karbon enn åpen åker. Lufta blir følgelig ikke netto tilført så mye klimagasser fra drøvtyggere, men forenkla anslag på klimagassutslipp ser bort fra disse (og andre) forhold.
Uten tamme og ville drøvtyggere ville naturmiljø, kulturlandskap og bygdesamfunn vært atskillig fattigere. Det synes merkelig at de utallige drøvtyggere som har vært på jorda i titusener av år skal være en klimaversting. Hovedproblemet er klimagassutslippene som en følge av det stadig økende forbruket vårt av fossilt brensel de siste 50-100 åra. Til samme tid har antall storfe i Norge gått ned fra 1,5 millioner i 1939 til 0,9 millioner i 2007. Direktøren i Cicero, Pål Prestrud, har da heller ikke fått med seg at biffen er det store klimaproblemet, og han eter kjøtt med god klimasamvittighet (Synspunkt i Cicerone nr. 2/2007).
Ifølge oppslaget i Nationen vil høge klimaavgifter på jordbruksvarer bare ha små virkninger på forbruk og produksjon. Da blir det bare mer penger inn i statskassa, men uten de tilsiktede klimaforbedringene. Modellstudier av jord- og skogbrukssektoren i USA ved ulike avgiftsnivå på klimagassutslipp (og tilsvarende betaling for CO2-binding) tyder derimot på betydelige endringer i arealbruk, driftspraksis, inntektsfordeling og handelsstrømmer (professor Bruce McCarl, Texas A&M University). Utslippsreduksjonene var særlig knyttet til økt CO2-binding i jord og stående biomasse og økt bruk av bioenergi. Norsk landbruk er på en rekke områder forskjellig fra det amerikanske. Det trengs atskillig mer kunnskap om virkninger for norsk landbrukssektor ved ulike klimatiltak, både når det gjelder utslipp av klimagasser, CO2-binding og bruk av bioenergi for å erstatte fossilt brensel.
Generelt kan små utredninger om komplekse og store saker forvirre mer enn de oppklarer. Anslag på klimagassutslipp og forslag om tiltak for å kunne senke utslippene bør fortrinnsvis bygge på grundig forskning og dokumenterte kunnskaper om hva som virkelig monner.
Forfatter: forsker Ola Flaten, NILF
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 06.11.2007 | 