| Hvilken skattemessig betydning har de siste årenes endringer i skatteregimet hatt for bøndene?
I løpet av 2004-2006 ble det foretatt store og prinsipielle endringer i skattesystemet for næringsvirksomhet. Delingsmodellen fra 1992 ble fjernet og erstattet med ulike modeller for ulik organisering av næringsvirksomhet. Enkeltpersonforetak blir nå beskattet etter foretaksmodellen som er en kildemodell med løpende beskatning, mens aksjeselskaper og ansvarlige selskap blir beskattet etter modeller som bygger på uttaksprinsippet. Med utgangspunkt i NILFs regnskapsstatistikk for jordbruket koblet med selvangivelsesdata har NILF foretatt en undersøkelse for å belyse om endringene i skatteregime for enkeltpersonforetak fra 2005 til 2006 har medført endringer i skattenivået for bøndene.
Personinntekten i foretaksmodellen blir høyere enn det den var i delingsmodellen. Dette skyldes først og fremst at normalavkastningen på investert kapital har lavere skatteskjerming i det nye skatteregimet. I tillegg er beregningsgrunnlaget for personinntekten utvidet. Selv om grunnlaget for beskatning av personinntekten omfatter både lønns- og pensjonsinntekter i tillegg til personinntekt fra landbruket og annen næringsvirksomhet, viser de foretatte beregninger at bare noe over 10 % av bøndene i undersøkelsen blir utsatt for toppskatt av betydning. Overgangen fra delingsmodellen til foretaksmodellen vil derimot føre til en gjennomsnittlig økning av folketrygdavgiften på i underkant av 5000 kroner per bruk.
I den foreliggende undersøkelsen er det også foretatt analyser av virkningen av det spesielle fradraget i alminnelig inntekt (jordbruksfradraget) som ble innført i 2000. For 2007 er jordbruksfradraget hevet til maksimalt 142 000 kroner per bruk. I 2005 var jordbruksinntekten på 67 % av de brukene som inngår i undersøkelsen så høy at det ga muligheter for fullt jordbruksfradrag. For 2006 og 2007 synker denne andelen til henholdsvis 49 og 23 %. Isolert sett vil økningen i jordbruksfradraget føre til at et bruk med en næringsinntekt i jordbruket på 120 000 kroner får en skattereduksjon på noe under 5000 kroner i 2007 i forhold til 2005, For et bruk hvor næringsinntekten er 350 000 kroner eller høyere, vil den tilsvarende skattereduksjonen være noe over 22 000 kroner.
Overgangen fra delingsmodellen til foretaksmodellen har ført til økt skatt for eiere av enkeltpersonforetak. I jordbruket vil økningen i jordbruksfradraget i 2007 for mange bruk dempe denne skatteskjerpelsen vesentlig. Hvorvidt denne lempingen eller deler av den er å betrakte som en reell skattelette eller som en del av jordbruksoppgjøret, vil være et politisk diskusjonstema.
Resultatene fra denne undersøkelsen ble presentert på NILF-seminaret Skattereformen - konsekvenser for landbruket. På den siden finner du også inngang til plansjene fra seminaret. Resultatene vil dessuten bli presentert i NILF-notatet Skattereformen og landbruket som vil foreligge både som trykt notat og på NILFs hjemmeside i løpet av begynnelsen av juni 2007.
Kontaktperson er Finn G. Andersen.
Se også oversikt over andre forsidesaker.
Publisert 24.05.2007 | 
